Av Henrik Pryser Libell
– Vi har i mange år hatt saker fra kommunesektoren selv om vi ikke har hatt dette underlagt vårt ansvarsområde. Det blir litt for stivbeint når folk er syke og har bruk for vår bistand å si "vi kan bare bistå deg i saken din etter 01.09.09", sier Elin Bakken (bildet), jurist og pasientombud i Sør-Trøndelag.
I fjor hadde hun 600 saker og av dem var 80 fra kommunene. Også i landet under ett var 20 % av alle henvendelser til pasientombudene fra kommunesektoren. Men fra 1. september i år blir det flere. Da er ombudene instruert om å ta også saker fra fastleger med kommuneavtale, fra eldrehjem, sykehjem og den kommunale psykiatrien og rusomsorgen.
Bakken sier at både hun og de 18 andre pasientombudene i Norges fylker er glad for at pasientombudsordningen nå utvides til å omfatte kommunesektoren. Pasientombudsordningen har eksistert i Norge siden Nordland var første fylke i 1984, og ordningen ble lovfestet i 2001.
Formålet er å informere pasienter om deres juridiske rettigheter som pasient - og bistå dem i saker der pasienter mener rettighetene brytes.
Til nå har ordningen kun omfattet pasienter i den offentlige spesialisthelsetjeneste, den som inntil 2003 lå under fylkeskommunene og som nå ligger under staten.
Pasientombudet kan - foruten å gi veiledning, rådgivning og informasjon om pasientrettigheter - bidra til å løse klager på et lavere nivå som megler eller intern konfliktløser.
– Vi gir juridiske råd, forklarer Bakken og sammenligner derfor ombudsrollen med et slags advokatkontor, med den forskjell at tjenesten er gratis og kun omhandler klientens rolle som pasient.
I fjor ga hennes kontor råd i vel 600 saker. I år forventer de flere, som følge av reformen med kommuneansvaret.
Fra 1. september i år skal derfor Pasientombudet i Sør-Trøndelag doble dagens stab med to nye stillinger. I hele landet skal det utvides med 20-25 stykker. Bakken regner med at minst den ene av hennes nyansatte vil være jurist.
– Jurister har seks års utdanning i juridisk metode. I virkelige tunge saker kommer slik ekspertise til stor nytte. Med vår lovkunnskap greier vi å se en større sammenheng på rettigheter i mange saker. Det er ingen absolutt nødvendighet å ha juridisk kompetanse, men min personlige mening er at det er en klar fordel.
Selv kom Elin Bakken fersk til jobben 1. september i fjor etter fire år som Trygdesjef/NAV-leder i Overhalla kommune. 35 år gammel er hun landets yngste pasientombud, og en av åtte ombud som er jurister.
– Hvem oppsøker ombudet?
– Det er en blanding, men de har som regel en viss ressursstyrke til felles. De vet at de har en rettighet, derfor kommer de til oss. Men det vet ikke helt hvilken og hvordan den kan benyttes.
– Derimot er det andre grupper som kan falle helt utenfor. Det gjelder særlig i rusomsorgen og psykiatrien. Av den grunn har vi innledet et samarbeid med gatejuristene i Trondheim og med gruppen for fangers pårørende. Hvis vi ikke kan jobbe direkte med denne gruppen så kan vi jobbe ute hos dem. I Trondheim fungerer ordningen med gatejuristen "rett på gata" veldig fint. De gjør en kjempejobb på helserettens område. Pasientombudet prøver å bistå så godt det lar seg gjøre i et samarbeid. Dette fungerer som en arena for læring for oss "fagpersoner" også.
– I fjor fikk kontoret vårt ti henvendelser fra pasienter i rusomsorgen. Det reelle tallet burde vært mye høyere, sier Bakken.
Hun mener gatejuristene oppsøker dem som utgjør mye av dette mørketallet, og sier hun selv har sett en del av det da hun bistod som frivillig på Kirkens Bymisjon i Trondheim.
– Mange av dem sliter i dagens helse Norge og trenger bistand for å få håndhevet sine rettigheter.
Blant mer ressurssterke opplever Bakken en ytterligere bevisstgjøring om rettigheter.
- Vi opplever helt klart at pasientene er blitt sterkere til å forsvare rettigheter. De leser seg opp på egne diagnoser på internett, og de leser seg opp på sine rettigheter.
– Den mest grunnleggende pasientrettigheten er paragraf 2-1 i Pasientrettighetsloven. Den gir deg rett til nødvendig behandling og innen 30 dager skal du ha fått en vurdering hos din lege og en dato for en behandling.
Bestemmelsen sier at en "rett til nødvendig helsehjelp" skal gis en tidsfrist for når helsehjelpen skal ytes. Dette er en avgjørelse som skal tas i spesialisthelsetjenesten på grunnlag av en skjønnsmessig medisinfaglig vurdering av den enkelte pasient.
– Den paragrafen er sentral og vi har mange henvendelser om den. Den slurves det en del med.
Hun sier mange sykehus dessuten slurver med å gi pasientene nok informasjon om fritt sykehusvalg, informasjon som kan føre til at de slipper operasjonskø.
– Et problem vi ofte møter er at kommunene sier de gjerne vil hjelpe, men har for dårlig råd. Det er imidlertid ikke en akseptabel begrunnelse. Pasientrettighetene er rettighetsbaserte og ikke avhengig om en kommune er rik eller fattig, sier Bakken.
Men dårlig kommuneøkonomi er likevel en utfordring i arbeidet med å sikre pasientenes rettigheter. Dårlig økonomi regner hun med kan bli et problemargument pasientombudene vil møte når kommunesektoren trer inn i ombudsordningen.
– Opplever du at ombudet har tyngde utad?
– Vi har helt klart stor prestisje og vi opplever at alle parter ønsker å holde kontakt med oss. Sykehusene vil helst unngå å komme i media for enkeltsaker, og generelt er de opptatt av å sikre pasientrettighetene. Bevisstheten rundt hvilke rettigheter pasienter har og ikke har er noe vi jobber med også blant leger og helsepersonell, sier hun.
– Teoretisk har vi ganske stor makt også. Hvis pasientene ønsker det, sikrer pasientrettighetsloven pasientombudene tilgang til lokaler hvor det drives offentlig pasientbehandling: Altså en slags ”Røde Kors-funksjon”. Hittil har jeg ikke hørt noen bruke denne retten. De fleste ønsker jo å ha dialog og løse en sak på et så lavt nivå som mulig, sier hun.
De langt fleste sakene løses med dialog, selv om publikum ofte kjenner ombudet fra konfliktsakene som havner i media.
– Hva slags konflikter tror du vil følge av utvidelsen til kommunene?
– Kommunenes økonomi vil nok føre til noen problemer, men jeg tror likevel de vil se på dette positivt. Det tror jeg også leger, sykepleiere og annet helsepersonell vil. De som jobber i de kommunale helseinstitusjonene og som ønsker å si fra om dårlige forhold for pasienter. Nå får de et pasientombud til å bistå pasientene. Det er bra, bare det ikke fører til en ansvarsfraskrivelse.
– Hva med ombudet selv? Dere er jo underlagt Sosial- og helsedirektoratet. Får ikke direktoratet fort for mange hatter? Kan dere "bite hånda som gir dere mat"?
– Ombudene jobber uavhengig og fritt for å oppnå tillit i befolkningen. Direktoratet kan ikke instruere oss i enkeltsaker. Vi har også vårt eget budsjett og står fritt til å organisere vår interne virksomhet innenfor de rammer direktoratet trekker opp. For å unngå at ligger under andre fagavdelinger er vi organisert rett under administrasjonen i direktoratet, ikke fagavdelingene, sier hun.