Av Henrik Pryser Libell / Foto: Thomas Haugersveen
Høy inntekt, høy utdanning og lederstillinger gir høy frivillighetsinnsats – og jus er etterspurt. Enten det er til rettshjelpstiltak eller leksehjelp.
– Kan du noe om geografi?
En norsk-somalisk russejente kommer inn på "lærerværelset" ved leksehjelpen på Grønland i Oslo for å be om råd til en lekse hun har. Det er mai, og "høysesong" på leksehjelpen før eksamener og deadlines for innlevering av oppgaver. På lærerværelset sitter advokat Julie Conradi-Larsen, molekylærbiolog Tina Mæland og marinbiolog Jon Larsen (bildet) og venter på spørsmål fra de vel 60 elevene som løser leksene sine her. På de travleste dagene er det opptil 80 ungdommer og 20-30 lærere på senteret, som drives frivillig gjennom Røde Kors. Elevene går i fra 10 klasse i grunnskolen til 3. klasse på videregående.
De fleste av lærerne er akademikere. Advokat Conradi-Larsen er en av dem. Hun kommer fast på torsdager, som regel rett fra jobben hos advokatfirmaet Staff. Fredag skal hun i en rettssak i Halden, men denne kvelden mellom halv seks og halv åtte er hun hjelpelærer.
På veggen i senterets hovedrom henger en liste med oversikt over alle de frivillige lærerne. Her er bilder av lærerne, med fornavn og hvilke fag de kan hjelpe til med. Julie står oppført med norsk, religion, rettslære og samfunnsfag.
– Forrige gang jeg var på leksehjelpen var det en som spurte om en rettslæreoppgave. De hadde fått en case, skulle gå gjennom faktum og avgjøre om det var skjedd noe ulovlig og straffbart, forteller Conradi-Larsen.
Det kunne hun naturligvis hjelpe til med. Andre ting er vanskeligere. Diktanalyse for eksempel.
– Diktanalyse husker jeg ikke så mye av, vedgår hun.
Det meste leser hun seg raskt opp på der og da. Annen skolekunnskap synes Conradi-Larsen det er moro å gjenoppfriske. Forrige vakt måtte hun for eksempel gå gjennom naturalismen og nyromantikken. Ofte får hun spørsmål om særemner.
Hun veileder om alt fra presentasjon av Obama til jobbsøknader.
– Elevene vil alt fra å sikre en sekser i norsk til bare forstå en litt vanskelig tekst. Siden mange av ungdommene på leksehjelpen er fra minoriteter, er det en del som har trøbbel med språket alene. Jeg husker for eksempel at jeg hjelp en elev med å uttale lyder som o, å, u, og y, sier hun.
– Når har du bruk for juss?
– I rettslære. Men det er mange evner en jurist har som er nyttige i leksene, for eksempel kunnskap om samfunn, oppgaveskriving, presentasjon og problemløsning. Jeg må likevel understreke at vi gjør jo ikke leksene for noen, vi bare veileder.
Julie jobber frivillig fordi hun gjerne ville hjelpe. Leksehjelpen hørte hun om gjennom venner som også jobber frivillig og hun gikk på et informasjonsmøte. Nå har hun jobbet ved leksehjelpen i vel et år.
Kontrasten til advokathverdagen er stor, men hun ser minst én likhet mellom advokatjobben og leksehjelp;
– Det handler om å hjelpe folk.
– Men lønnen per time er derimot en ganske stor forskjell? Leksehjelp er jo gratisarbeid.
– Jeg tenker ikke helt i timespris på den måten. Det har ikke noen betydning at man ikke tjener på leksehjelp, man tjener det på andre måter. Elevene vi hjelper får bedre karakterer på skolen og bedre selvtillit. Det er en god opplevelse å føle at man er med på inspirere dem, sier hun.
Julie har inntrykk av det er mange jurister som jobber frivillig, selv om de tjener godt i sine vanlige jobber.
– Jeg har mange venninner fra studietiden som er frivillig både på asylmottak, på besøkstjeneste i fengsel eller ved krisesenter, sier hun.
Inntrykket støttes opp av frivillighetsforskere.
– Det er nok riktig at jurister arbeider mer frivillig enn befolkningen i sin alminnelighet. Jurister jobber nok til og med mer frivillig enn andre høyutdannede selv om vi ikke har data for å slå det helt sikkert fast, sier forsker Dag Wollebæk ved Institutt for sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen til Juristkontakt.
Flere kjennetegn peker på at juristene jobber mye frivillig.
– Bransjer der vi finner mange jurister, som forsikring og finans, faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, offentlig administrasjon, forsvar og forvaltning ligger betydelig over gjennomsnittet i frivillig arbeid sammenliknet med salg, service, omsorg, håndverkere og industri, forteller Wollebæk.
– Det er også slik at mennesker i ledende og administrative stillinger ligger godt over landsgjennomsnittet med hensyn til frivillighet, og der vi nok også vil finne mange jurister, legger han til.
Wollebæk støttes av Karl Henrik Sivesind, ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
– Jo høyere lønn man har, jo større sjanse er det for at man jobber frivillig. Det gjelder særlig innen kultur og idrett, sier forskeren.
Nok en indikator på juristenes samfunnsengasjement er tilstrømmingen til rettshjelpstilbudene.
Hos Gatejuristen i Oslo er det per i dag 70 frivillige jurister.
Fungerende leder i Gatejuristen, Anne Cathrine Mørch, sier at antallet har vært jevnt stigende i de siste fem årene, til tross for at lite midler er brukt på rekruttering.
– I perioder er interessen så stor at det kan bli noe ventetid før man kommer inn, sier hun.
En annen indikator på engasjementet er en undersøkelse blant 2500 siviløkonomer, gjennomført tidligere i år. 57 prosent har deltatt i frivillig arbeid de siste 12 månedene, og det gjaldt like mye dem som jobber over 40 timer i uken på jobben.
Den forrige store undersøkelsen av frivillighet i Norge ble gjort i 2004. Da tok Norge "Europa-rekord” i frivillighet. Nesten 60 % av den voksne befolkningen deltar i frivillig arbeid hvert år. Til sammenlikning var tallet 51 i Sverige, 35 i Danmark, 30 i Storbritannia, 14 i Frankrike og 13 i Australia.
Ifølge Frivillighetsmeldingen fra 2007, utgjør det i overkant av 113 000 frivillige årsverk for frivillige organisasjoner hvert år.
I Norge finnes det over 115 000 frivillige organisasjoner når man teller med alle lokallag.
I sommer kommer de første nye sammenliknbare tallene på frivillig innsats i Europa siden 2004. Også denne gangen forventer man å finne at Norge på Europatoppen i frivillighet. Sammen med de norske juristene.
Julie Conradi-Larsen har holdt på med frivillig arbeid i vel et år. – Det har ikke noen betydning at man ikke tjener på leksehjelp, man tjener det på andre måter, sier hun.