Av Ole-Martin Gangnes
Hun etterlyser et organ tilsvarende den rettsmedisinske kommisjon, for å kvalitetssikre slik etterforskning.
Det var i Advokatforeningens tradisjonelle årstale fra lederen, Reiss-Andersen tok opp forsikringsbransjens private etterforskning – særlig i brannsaker.
Forsikringsselskapene har siden midten av 1990-tallet bygget opp utrederenheter som skal avdekke mulig forsikringssvik i slike saker.
– Flere har i brannsaker opplevd å ha blitt utsatt for avhørslignende intervjuer og åstedsgranskninger fra forsikringsselskapets side. Dette kan i alvorlige saker føre til anmeldelse og straff, sier hun.
– Bekymring forsterkes av at saken ofte leveres politiet ferdig anrettet med en bevismappe. Anmeldelsen vil inneholde selskapets rapport med både bevisvurderinger og rettslige vurderinger. Forutsatt at politiet ikke har ressurser til å etterforske denne typen saker, vil det ikke bli gjennomført en selvstendig etterforskning fra politiets side.
– Dette innebærer en betydelig rettssikkerhetsreduksjon for den som er siktet og tiltalt, mener Reiss-Andersen.
Forsikringsselskapene rekrutterer tidligere politiansatte til denne type etterforskning.
– Imidlertid finnes ingen av de samme skranker som politiet må forholde seg til ved sin etterforskning. Straffeprosessuelle rettssikkerhetsgarantier regulerer ikke forholdet mellom den forsikrede og selskapet, og den forsikrede kan dermed befinne seg i et rettssikkerhetsmessig tomrom, sier hun.
Berit Reiss-Andersen peker på at en arbeidsgruppe oppnevnt av justisdepartementet, for å utarbeide forslag til retningslinjer for kvalitetssikring og kvalitetskontroll av brannetterforskning, avga en rapport i 1999. Her var det forslag til et regelverk for utredning av brannskadesaker.
Men ikke noe har skjedd etter at arbeidsgruppen leverte forslagene.
– Det er beklagelig at et så viktig regelverk ikke har blitt fulgt opp av departementet slik at regelverket har blitt en del av forsikringsselskapenes verktøy. Tilsvarende regelverk bør etableres også utenfor brannskadeutredning, mener Advokatforeningens leder.
– En naturlig utvikling
Curt A. Lier, leder av Politiembetsmennenes Landsforening (PEL), mener det er naivt å tro at ikke private vil bruke egne etterforskere. Selv om politiet får flere ressurser.
– Utviklingen forsterkes av at politiet ofte ikke har kapasitet, og du kan si at det er det beste om politiet gjør dette. Men det er forståelig, og en naturlig utvikling, at man ønsker å bruke privat kompetanse i en del tilfeller. Det tror jeg vil være tilfellet, selv om politiet skulle få mer ressurser, sier lederen for politijuristene.
– Men er det greit at man nærmest får en ferdig etterforsket sak fra forsikringsselskapet?
– Man må selvfølgelig være oppmerksom på faren for at man kan basere seg i overkant på materialet fra den private etterforskningen. Der må man passe på. Men når politiet mottar slikt materiale er man i alle fall nødt til å gjøre noe med det. Det tvinger jo fram en etterforskning fra politiets side. Og kanskje i en sak som ellers ikke ville blitt etterforsket.
– Har slik privat etterforskning kommet for å bli?
– Det er naivt å tro noe annet.
Kritiserer generell privatisering av justissektoren
Den politiske debatten er fragmentarisk og kommer i etterkant, mener Berit Reiss-Andersen.
”Privatisering av justissektoren – en fare for rettsstaten?”, spør Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen i sin årstale.
Hun tok opp både vekterbransjen, privat etterforskning, private granskninger og debatten om privat fangetransport og private fengsler.
– Centimeter for centimeter flyter justissektorens kjerneoppgaver ut i en privat sfære. Dette er en utvikling som i større grad er styrt av private aktører enn politiske vedtak. Den politiske debatt er fragmentarisk og kommer i etterkant, sier Reiss-Andersen.