Av Ole-Martin Gangnes
Knut H. Kallerud (bildet) er ikke tvil om at domstolene bindes av signalene.
– Spørsmålet er bare når det skjer, sier Kallerud.
Han mener likevel ikke at domstolenes uavhengighet trues. Advokat Berit Reiss-Andersen mener på sin side at domstolene blir svakere.
Da Odelstinget behandlet forslaget til ny straffelov, uttalte justisminister Knut Storberget at han vil ha straffene opp umiddelbart, selv om loven trer i kraft først om to-tre år. Han ga norske dommere det som er beskrevet som en ”rettslig marsjordre” til å heve straffenivået for volds- og seksualforbrytelser allerede nå. Et av hovedgrepene i den nye straffeloven er blant annet å skjerpe straffene for drap, voldtekt, grov vold, familievold og kjønnslemlestelse.
Regjeringen tok i proposisjonen i bruk nye virkemidler. Det gjengis fra dommer med ”gamle” straffeutmålinger, samtidig som man sier helt konkret hva denne forbrytelsen vil bli straffet med etter den nye straffeloven. Dette for å sikre at domstolene følger opp. Flere dommere og advokater har reagert på det de oppfatter som detaljstyring av domstolene, og mener Stortinget tar seg til rette på domstolenes ansvarsområde.
Justisminister Knut Storberget uttalte ved fremleggelsen av forslaget til ny straffelov at han hadde valgt en ny strategi fordi han var utålmodig.
– Det vil ta for lang tid, synes jeg, hvis vi ikke gir tydelige signaler. Dessuten har domstolene etterlyst akkurat det. Vi tar domstolene på alvor og trekker derfor inn rettspraksis i lovarbeidet. Vi kan ikke fortsette å sende signaler om straff gjennom budsjettmerknader eller uttalelser i TV. Domstolene er lydhøre bare vi er tydelige nok, sa han til Aftenposten i fjor.
Da aktører i retten nylig møttes til en såkalt aktørkonferanse i Oslo, var nettopp et av temaene ”Hvordan kommer dommere og påtalemyndighet til å forholde seg til straffeutmålingssignaler i ny straffelov?”
Assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud deltok på konferansen, og orienterte om at det fra Riksadvokatens side legges opp til en ”gradvis økning av straffenivået frem til ikraftredelsen”.
– Det tar flere år før den nye loven er på plass. De usedvanlig klare signalene om rask og tydelig skjerping av straffen for vold og seksuallovbrudd må en tro har sin bakgrunn i at Stortinget er misfornøyd med domstolenes straffutmåling. I alle fall er det flere uttalelser fra Justiskomiteen i den retning. Det kan man like eller ikke like, men det er en realitet. Det er grunn til å tro at misnøyen hadde vært mindre uttalt om domstolene hadde vært mer lydhøre, sier han.
Kallerud mener den nye straffeloven bør få betydning allerede nå, før den har trådt i kraft.
– Man legger da vekt på et særlig tungt uttrykk for den allmenne rettsfølelse, de hensyn som bærer skjerpelsen og en klart uttalt lovgivervilje. Men skal hele økningen tas samtidig, eller skal det skje gradvis? Det er ikke helt greit å skjønne hva Stortinget mener når det sies at endringen skal ta til å gjelde straks. Hva betyr det? Stortinget kan vel vanskelig ha ment at også økte strafferammer og økt minstestraff skal anvendes før loven har trådt i kraft?, sier Kallerud.
Riksadvokaten legger altså opp til en gradvis opptrapping. Kallerud peker på at det anvendes en ny lovgivningsteknikk.
– Vi ser en sterk lovgivervilje her. Etter en gjennomgang av gjeldende straffenivå for en rekke typetilfeller, angis konkret hva straffen skal være etter den nye lov. Det kan hevdes at dette gir for lite rom for domstolenes skjønn, men det er ikke et angrep på domstolenes uavhengighet, mener han.
Kallerud mener en viktig fordel med denne lovteknikken er at den ”ansvarliggjør" politikerne.
– Ikke sjelden har vi tidligere hørt politikere uttale at straffenivået er for lavt, men uten å si noe om hva de mener er riktig straff. Når det nå for eksempel samstemt uttales at riktig straff for et "normaldrap" skal være 12 år, bør det være lite rom for senere å kritisere domstoler som har innrettet seg etter dette. Det er verdt å merke seg at politikerne ikke har "overbydd" hverandre i denne lovgivningsprosessen.
– Når lovgiveren nå angir et bestemt straffenivå, må det få betydelig rettskildemessig vekt, sier han.
Etter Kalleruds oppfatning er det ikke tvil om at domstolene er bundet av dette, spørsmålet er bare fra hvilket tidspunkt.
Han tror det kan ha en del omkostninger hvis domstolen ikke bryr seg om signalene.
– Det er mulig noen ville se på som en demonstrasjon av uavhengighet mv. om domstolene ikke tok inn over seg lovgiverens syn på straffenivået, men det ville i så fall ha noen omkostninger. I tillegg til mulig tap av tillit i befolkningen, er det en fare for at vi ville få ytterligere bruk av minstestraffer. Det kan endog tenkes at vi ville få fikserte straffskjerpelser, som det har vært eksempler på i Danmark, eller detaljerte straffeskalaer etter mønster fra veitrafikklovgivningen, sier Knut Kallerud.
Advokat Berit Reiss-Andersen sier at hun ”registrerer at Kallerud har et pragmatisk syn”.
– Stortinget vil ha strengere staffer på utvalgte områder og går inn for en detaljregulering av domstolene. Men det forundrer meg at det er så lite debatt om lovteknikken. Dette berører maktfordelingen. Vi vet alle at domstolene skal være uavhengig, men det betyr jo ikke at Stortinget er avskåret. Jeg er uenig med Kallerud. Domstolene blir en svakere statsmakt enn tidligere, sier hun.
Reiss-Andersen mener man aldri har sett en detaljstyring i et så stort volum.
– En kan spørre seg om Stortinget var klokere før. Tidligere forslag om å henstille domstolene til skjerpelser har blitt avvist. Hvorfor har ikke det samme skjedde denne gang?
Spørsmålet er også hva som skjer fram mot ikrafttredelse. Før den tid er kun signaler, sier hun.
Hun synes Stortinget viser lite finfølelse overfor Grunnloven.
– Man hopper bukk over viktige prinsipper. Jeg merker meg at Riksadvokaten inntar en pragmatisk holdning, men man har et rettskildemessig problem. Etterarbeider er ikke en viktig rettskilde i vår tradisjon. Skal man da skjerpe lovgivningen på bakgrunn av signaler. Kommer domstolene til å følge dette eller ikke? Her er det duket for en sjelden konflikt mellom to statsmakter, sier Advokatforeningens leder.
Advokat Frode Sulland deltok også på konferansen.
– Hvordan kan man få dette stadige ropet om strengere straffer til å ta slutt? Man kan si at det kanskje tar slutt hvis man nå tilpasser seg, men jeg er ikke trygg på det. Men på den annen side er det kanskje like godt å gjøre denne øvelsen. Andre scenarioer, som straffeskalaer og minstestraffer er verre, sier han.
Førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting lagmannsrett har tidligere uttalt seg kritisk til måten dette er gjort på og utspillet om marsjordre til domstolene.
– Strafferammene vil jeg lojalt følge. Som dommere må vi forholde oss til signaler fra lovgiver, men statsråden kan ikke gi meg og mine dommerkolleger marsjordre, sa han til Aftenposten tidligere i år.
På konferansen gjentok han at han mener lovgivningsteknikken må diskuteres grundigere.
– Jeg mener det er grunn til å ta en prinsipiell debatt om det som ikke har vært skikkelig debattert rundt dette.
– Det forundrer meg at det er så lite debatt om lovteknikken. Dette berører maktfordelingen, sier Berit Reiss Andersen. (Foto: Stig Weston)
Straffeutmåling opp i Høyesterett
27. oktober skal Høyesterett ta stilling til straffeutmålingen i to saker der betydningen av forarbeidene til den nye straffeloven blir det sentrale spørsmålet.
Sakene behandles i sammenheng i storkammer. I den ene saken, som gjelder seksuell omgang med datter under 14 år, er det domfelte som har anket en dom på to år fordi han mener den er for streng.
I den andre saken, en drapssak, er det påtalemyndigheten som har anket fordi de mener dommen er for mild.
I begge sakene argumenteres det med forarbeidene til ny straffelov.
– Dette blir interessante prøvesaker som trolig vil avklare hvordan domstolene vil forholde seg til straffeutmålingssignalene, sier assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud.
Førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting lagmannsrett har vært kritisk til Stortingets lovgivningsteknikk og justisministerens utspill om marsjordre til domstolene.