Av Morten E. Mathiesen / Foto: Stig M. Weston
”Retten både beskytter mot overgrep og låner ut sin kappe av legalitet til utøvelse av makt, også der makten ikke har moralen på sin side.”
Slik innleder professor og dekan Hans Petter Graver sin siste bok ”Hva er rett?” Som kommer på Universitetsforlaget til nyåret.
Etikk er også et av de sentrale temaene når det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo nå gjør endringer i undervisningsopplegget.
Mens jusstudiet tidligere var vid åpent, er det i dag et av de vanskeligste studiene å komme inn på. Mens opptakstallet inntil i fjor var på 600 studenter, er det for inneværende år på 400 studenter.
– Med forbehold om Stortingets godkjennelse, vil det øke noe til neste år, sier Graver.
Årsaken til det reduserte inntaket, var ønsket om å gi studentene tettere oppfølging, noe Graver nå mener de får.
I følge dekanen er fakultet i Oslo det største juridiske fakultetet i Nord-Europa. Det har over 150 vitenskapelige årsverk når man slår sammen både faste og midlertidige stillinger.
– Vi dekker de fleste fagfeltene, forteller Graver, og innrømmer at en konsekvens av dette er at mange av professorene arbeider alene innen sitt fagfelt. Og han legger til:
– Det er et høyt forholdstall mellom student og lærer, langt høyere en ved de fleste andre fakultetene, og milevidt fra de naturvitenskapelige disiplinene. Tradisjonelt er jus en billig masseutdanning - en profesjonsutdanning der det har vært viktig å bruke profesjonene inn i utdanningen.
Dette var også bakteppet da Hans Petter Graver som nyvalgt Dekan i 2007 uttrykte bekymring på grunn av den såkalte Kvalitetsreformen. Et av kravene går blant annet ut på at 50 prosent av undervisningen til mastergrad skal dekkes av enten professor, førsteamanuenser eller førstelektorer. Graver argumenterte for at jus er en profesjonsutdanning og at studentene derfor bør møte praktiserende jurister, som dommere og advokater, under utdanningen.
Likevel, de endringene som nå er på gang, vil i følge Graver, bringe forskningsfagene sterkere inn i studiet samtidig som det vil bli mer valgfrihet for studentene.
– Jeg regner med at forandringene vil være godkjent før jul siden mye av det som nå gjenstår kan godkjennes av dekanen, sier Graver.
Siden styret trakk opp programmet for endringene i juni, har et eget programutvalg vært i sving med å meisle ut de konkrete punktene.
– Hva er de viktigste forandringene lærere og framtidige studenter kan se fram til?
– For det første vil studentene få større valgfrihet utover i studiet. Dessuten vil de få tettere oppfølging, både når det gjelder pedagogisk veiledning og evaluering. Dette betyr at vi øker innslaget av metodetrening i studiet. Videre vil det bli lagt mer brett på etikk og på internasjonal orientering i de forskjellige juridiske fagene, sier Graver, og legger til:
– Etikk har hatt veldig liten plass i jusstudiene, men nå øker vi dette fagets stilling, først og fremst på 4. avdeling.
– Og hva er årsaken til det?
– Vi ser trekk ved utviklingen der juristenes oppgaver blir mer omfattende og kompliserte og samfunnet blir mer pluralistisk. Da er det viktig at den etiske bevisstheten hos hver enkelt, enten de skal jobbe i forvaltningen eller i det private næringsliv, blir ivaretatt.
– Du ledet for noen år siden et utvalg som gransket Utlendingsdirektoratets (UDI) vedtak om å gi 200 kurdere fra Nord-Irak opphold på humanitært grunnlag. Konklusjonen til utvalget var at UDIs ledelse hadde opptrådt i strid med regelverket og på tvers av politiske signaler. Resultatet var at UDIs ledelse måtte gå. I ettertid har du kritisert politikerne for at det var umoralsk å ville utvise kurderne. Er det et problem å forsvare juridisk det åpenbart umoralske?
– Også etter granskningsutvalgets syn hadde UDI klare moralske grunner til å handle som det gjorde, men det utvalget pekte på, og som politikerne grep fatt i, var at UDI handlet i strid med regelverket. Selv om de som jobber i forvaltningen har plikt til å tenke selv, kan de ikke følge egne regler, og i hvert fall ikke hvis disse går på tvers av de reglene som er gitt av politikerne. Hvis man mener at reglene pålegger en å treffe vedtak som strider helt med ens egen samvittighet, må man enten be seg fritatt, varsle eller slutte. Det er bare i ekstreme tilfeller at man kan gjøre noe helt annet, dvs. bryte reglene.
– Tilbake til reformene ved fakultetet. Når vil disse begynne å gjelde?
– Fra høsten 2011. Da legger vi om hele avdelingssystemet til et semestersystem. Denne omleggingen gjør at vi må tenke helt annerledes i forhold til eksamen, og til evalueringen av studentene.
LES HELE INTERVJUET MED GRAVER I PAPIRUTGAVEN AV JURISTKONTAKT (8/10) UTE 3. NOVEMBER