Av Henrik Pryser Libell
De neste årenes juristbehov kommer fram i Statistisk sentralbyrås rapport "Demand and supply of labor towards 2030". Rapporten, som er laget på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, framskriver tilbud og etterspørsel av arbeidskraft med ulik utdanning de neste tjue årene.
– Framskrivningene vi har gjort baserer seg dels på at noen grunnleggende historiske trender fortsetter, men vi tar også hensyn til forhold som vi vet eller tror kommer i framtiden. Vi tror at de grunnleggende trendene i behovet for arbeidskraft drives fram av den teknologiske utviklingen, og at denne ikke vil endre seg nevneverdig. Da vokser behovet for høyt utdannet arbeidskraft, både på bachelor- og masternivå, sier SSB-forsker Roger Bjørnstad til Juristkontakt.
Bjørnstad er forskningsleder i SSBs gruppe for makroøkonomi
I forrige tilsvarende rapport fra SSB ble behovet for jurister gjennomgått historisk:
• I 1986 var behovet 7000 jurister.
• Utdanningspolitikken på begynnelsen av 1990-tallet fikk antallet jurister til å gjøre et kraftig hopp, men takket være blant annet utviklingen med EØS-avtalen - og annen allmenn rettsliggjøring - økte også behovet for jurister i samme periode.
• I 2004 var det derfor et behov for 15 000 jurister, og i 2007 var det - rent faktisk - 17500 jurister i jobb.
• I rapporten fra 2008, før finanskrisen, var det forventet 22 000 jurister i 2025.
• I den nye rapporten er behovet i 2025 justert opp til 25 000 – og til 27 000 i 2030.
– Vil det bli utdannet nok jurister til å møte behovet i 2030?
– Det kan vi ikke svare på. Vi har bare beregnet hvor mange jurister arbeidslivet vil trenge. Vi har regnet ut behovet for ti utdanningsgrupper på masternivå, deriblant jurister. Vi har også regnet på tilgangen av masterutdannete, men da bare som gruppe og ikke for hver enkelt utdanningsretning, sier Bjørnstad.
Men i motsetning til hva man skulle anta i forhold til tallene SSB nå presenterer om juristvekst, er antallet jusstudenter i Norge på vei ned.
Ved fakultetet i Oslo tar man nå inn 200 færre studenter hvert år over en femårsperiode.
Det innebærer at det i denne perioden vil bli 1000 færre jusstudenter i Oslo.
Samtidig er fremtiden for privatistordningen høyst usikker. Ved universitetene i Bergen og Tromsø er privatistordningen avviklet og ved Universitet i Oslo foreslås det at det ikke skal være mulig å følge studiet uten å ha studierett. Konsekvensen kan bli at mulighetene for privatister blir små.
Justisdepartementet har reagert på dette og etterlyst en utredning av behovet for jurister i framtiden. Departementet har pekt på at det totalt sett kan bli en stor reduksjon av antallet jurister, noe som ikke minst vil ramme det offentlige. De nye tallene fra SSB minsker neppe bekymringen i Justisdepartementet.
SSB har flere ganger fremskrevet utdanningsbehovet, men rapportens forskere påpeker selv at det er flere usikkerheter ved slike fremskrivinger, ikke minst hvilke utsikter man kan forvente for norsk økonomi.
For eksempel bygger rapporten på forutsetningen om at norsk økonomi fortsatt vil vokse, at oljeprisen vil være rundt 80 dollar i lang tid og stige til 100 dollar og at eldrebølgen ikke vil knekke norsk økonomi. I rapporten regner en med at oljefondet kan betale veksten i utbetalte pensjoner frem til 2025 før skattenivået eventuelt må øke.
Denne optimismen bygger forskerne blant annet på at når andelen akademikere øker vil yrkesdeltakelsen øke. Antallet akademikere i alderen 25-74 år antas å øke med 390 000 fra 2010 til 2020, og de med bare grunnskole blir 250 000 færre.
Det kan påvirke yrkesdeltakelsen positivt, skriver SSB-forskerne, fordi mens 84 % av akademikergruppen er i jobb, gjelder det bare 56 % av grunnskolegruppen.
I tillegg regner forskerne med at Norge vil oppleve arbeidsinnvandring for å fylle omsorgsjobbene som eldrebølgen krever.