Av Henrik Pryser Libell
Juristen og politikeren Trygve Lie, "snekkersønnen fra Grorud", ble FNs første generalsekretær, LOs første jurist og Norges utenriksminister under krigen. Historieprofessor Guri Hjeltnes arbeider nå på en større biografi om Lie.
Hun forteller at den vil kaste langt mer lys over Lies tid som jurist i LO, en side hun mener er undervurdert i det som er skrevet om Lie.
– Jeg har også mye nytt om Trotskij-affæren, som kanskje vil vekke oppsikt, sier hun.
Trygve Lie var som justisminister i Norge ansvarlig for å internere og utvise den russiske kommunisten og Stalinmotstanderen Lev Trotskij, som ble forfulgt av KGB og Stalin. Etter to år i Norge ble Trotskij deportert fra landet og dro til Mexico. Der ble Trotskij senere slått i hjel med en isøks av en agent.
Hjeltnes lover også nye opplysninger rundt dannelsen av FN og Lies rolle der. Hun fremhever hvor viktig hans person var for flere av beslutningene som i ettertid virker selvfølgelige.
– I dag er det for eksempel helt naturlig at FN ligger i New York og sentralt på Manhattan. Men det var slett ikke sikkert i 1946, da man snakket om en "fredslandsby" i Connecticut, og mange andre løsninger enn det FN-bygget som står i dag. At FN-bygget er i New York må kunne tilskrives Lie, mener Hjeltnes.
Hun har funnet stoff i Lies private arkiver, i de seks departementsarkivene der han var minister mellom 1935 og 1965, i hans private korrespondansearkiv på Nasjonalbiblioteket og i arkiver i Sverige, Nederland, Storbritannia, Israel og USA. En del av arkivene kan hun takke en juristtradisjon i USA for.
– Lie samlet rundt seg i FNs første fase mange amerikanske jurister. Naturlig nok, for FN-kontoret lå i USA og FN skulle utarbeide lovverk, forskrifter og avtaler. Dessuten foregikk mye arbeid med menneskerettigheter, sier Hjeltnes.
Disse juristene er en kilde til biografiskrivingen, fordi amerikanske jurister har en tradisjon for å levere arkiver til sine "alma atere", sine universiteter. Hjeltnes har funnet mye stoff på de juridiske fakultetene ved amerikanske universiteter som Columbia, Madison og Harvard.
– Lie selv ga i samme tradisjon sine arkiver til Universitetsbiblioteket og Nasjonalbiblioteket. Det har siden havnet i Riksarkivet, forteller Hjeltnes.
Hjeltnes regner med at boka er klar neste sommer.
– Det må være en lettelse for biografen at Lie skrev så mange bøker selv?
– Det er ikke memoarer som er kilden for en biografi i dag. Bøkene til Lie er interessante fordi de beskriver persongalleriet i hans verden og fra hans horisont, men de er bare referanseverk. De viktige kildene er andre steder, sier Hjeltnes.
– Påvirket det hans virke at han var jurist?
– Naturligvis. Og jus var nyttig i arbeidet hans også som generalsekretær. Men han var først og fremst politiker, og det var ikke jus som gjorde at han ble generalsekretær. Det var hans bakgrunn som utenriksminister under krigen. Det var hans bekjentskaper fra den gang. Dessuten var det hva han representerte: En forhenværende utenriksminister fra et lite land som slåss på alliert side og som hadde kjent den tyske jernhælen. For du må tenke på at FN er først og fremst smidd som et fredsinstrument med overgrepene fra krigen som fundament.
Bildene fra krigens fangeleire ble offentliggjort på den tiden da FN holdt sine første konferanser i San Francisco, høsten 1945. Lie vant generalsekretærvervet i kampvotering mot nederlandske Paul Spaak.
Fra amerikanerne fikk han ofte respekt for sin bakgrunn, han var en levendegjøring av den amerikanske drømmen, en usannsynlig klassereise.
– Det var jo ikke alminnelig i 1915 at arbeidergutter fra Grorud tok eksamen artium, sier Hjeltnes, som trekker frem Johan Evje, Lies folkeskolelærer, som den som oppdaget talentet i Lie.
– Han sørget for at Lie fikk stipend til å ta artium og oppfordret ham blant annet til å bli "arbeidernes advokat", sier Hjeltnes.
– Hvorfor tok Lie jus?
– Det vet vi ikke alt om, men jus ble regnet for en rask vei gjennom studiene, så det var nok en av de mer kostnadseffektive veiene til eksamen for en ung gutt som måtte jobbe for å finansiere studiene, sier Hjeltnes.
Dessuten var jus et studium som kunne brukes til mangt.
– Lie fikk haud på sin skriftlige eksamen, men det var ikke fordi han manglet talent. Han sto så godt til muntlig at hans sensorer ba ham komme tilbake og ta eksamen om igjen, sier Hjeltnes.
– Men det hadde han ikke tid til. Lie var allerede godt i gang med yrkeskarrieren sin.
Og denne perioden av Lies liv har det vært skrevet lite om før.
– Mange tror at Trygve Lie først dukker opp i 1940, men han var i LO siden 1922. Det var hans formative år. Han hadde rundt 100 saker i året. LO var veldig skeptiske til å hyre en jurist i første omgang. Men de hadde satt opp regnestykker over hva det kostet dem å hyre advokater og regnet ut at det kanskje var best å holde seg med sin egen, sier Hjeltnes.
I begynnelsen måtte han føre timer, men det ble det slutt på etter hvert som Lie, som LO-advokat, ble en av LOs førende skikkelser.
I denne perioden reiste Lie også mye til utlandet for å studere rettsvesen i andre land i Europa, og arbeidsretten der. En mentor som Hjeltnes mener betydde mye for Lie, var Paal Berg - juristen som var høyesterettsjustitiarius i Norge da tyskerne okkuperte.
Da han kom hjem til Norge skrev han sine memoarer, som den første av de norske etterkrigspolitikerne.
– Det var en helt eksepsjonell karriere Lie hadde i sin samtid. I dag er det jo et helt annet marked for internasjonal politikk enn det var den gang. FN var den første verdensorganisasjonen, og Lie ledet den fra starten. Lie var en pioner, kort og godt, sier hun.