Av Henrik Pryser Libell
– I høst starter vi med støping i tredje etasje og tekniske entrepriser, som rør, ventilasjon og elektro. Så kommer vi i gang i teknisk rom i underetasjen.
Ozren Lozo i Statsbygg er prosjektleder for Gulating lagmannsrett. Bygget (tegningen over) skal stå ferdig neste år, i likhet med Steinkjer tingrett og ombyggingen av Asker og Bærum. Og i høst står Rana tinghus klart.
Ifølge Domstoladministrasjonen bygges det ett til tre nye rettsbygg i Norge i året. Statsbygg er som regel byggeren av rettsbygg i de fleste store byene.
– Rettsbygninger er formålsbygg og det spesielle med bygget er at løsningen måtte ivareta et stort spenn av spesielle krav. Her skal både dommere, tiltalte, politi, advokater, vanlige besøkende, barn og gamle og journalister jobbe og oppholde seg, sier Lozo til Juristkontakt.
Han kaller rettsbygg en egen kategori bygg.
– Det som er spesielt med å bygge rettsbygg er å løse både sære funksjonelle, tekniske, sikkerhetsmessige, driftsmessige og estetiske utfordringer. Rettsbygg er ikke "hyllevare", sier han.
Hyllevare er heller ikke arkitekt Terje Grønmos merkelapp på tinghus. Grønmo har tegnet det nye Gulating. På 1990-tallet tegnet han Oslo Tinghus, og han er også mannen bak Olympiahallen på Lillehammer. Gulating lagmannsrett var et oppdrag Grønmos firma fikk etter en internasjonal arkitektkonkurranse i 2003.
– Jeg har alltid hatt tiltrekning mot bygg hvor ambisjonene i prosjektet muliggjør gjennomføring av en arkitektonisk idé fra overordnet konsept til minste detalj, sier han.
– Hva tenker en arkitekt på når han skal tegne rettsbygg, som han ikke tenker i andre bygg?
– Statens rettssystem bør uttrykkes som noe varig, noe stabilt, til å stole på. Videre vil det være naturlig at det uttrykker en myndighet eller autoritet som er i stand til å fylle funksjonen som den dømmende makt. Dette vil imidlertid ikke si at bygningen på noen måte må framstå undertrykkende eller kuende, mener han.
Han sier at det i begge tinghusprosjektene var enighet blant brukere av bygningen at bygget også skulle være imøtekommende og inviterende.
– Terskelen for å gå inn i bygningen skulle ikke være høy, sier Grønmo.
Han mener ikke rettsbygninger i seg selv ikke konservative, selv om de er symboler på statsmakt.
– I rettsbygg, som ellers, må det hele tiden tenkes nytt både i relasjon til betraktninger rundt rettsvesenets rolle i samfunnet, nye utfordringer og ny teknologi. Men på den annen side lever vi et rettssamfunn hvor trygghet og opplevelse av forankring er viktig og innebærer behov for gjenkjennelse. Det kan kanskje oppfattes som noe konservativt ved rettsbygningen, sier Grønmo.
Selv om rettssalenes innredning og rettsbyggenes stil varierer veldig fra landsdel til landsdel, synes ikke Grønmo det er dette som avgjør arkitekturen han gir et rettsbygg.
– Jeg ser ikke noe spesielt bergensk over løsningen for Gulating. Det mer avgjørende er selve plasseringen. Gulating lagmannsrett er gitt en svært sentral, eksponert og utfordrende tomtesituasjon, med mange byplanmessige utfordringer. Bygningen danner en megler i by-rommet mellom rådhusets kjempeblokk og en småskalabebyggelse som ellers preger kvartalet. Bygningen skal både danne front mot festplassen, og avslutning på et skrått gateløp med sikt mot Lille Lungegårdsvann, sier han.
– Og hva var viktig da du tegnet Oslo tinghus?
– Bygningens forankring i by-rommet er en sentral utfordring. Bygningen fyller et helt kvartal med en kompleks ytre geometri. Bygningen skulle gjennom framtoningen fylle sin symbolfunksjon. Jeg arbeidet for å oppnå formale løsninger som skaper assosiasjoner til klassiske motiver som gir gjenkjennelighet og et sentralrom. Sentralrommet skulle både lage et monumentalt rom, skape oversiktlighet i interiøret og etablere en lysgård for dagslys, forklarer Grønmo til Juristkontakt.
– Bygningen er reist i en periode hvor begrepet ”postmodernisme” var en framherskende retning både innenfor bytenkning og stiluttrykk. Det har helt klart påvirket bygningens utforming. Jeg vil likevel hevde at det grunnleggende er forankret i klassisk modernisme, sier han.
Grønmo påpeker også en del fellestrekk ved Oslo tinghus og Gulating lagmannsrett.
– Selv om de har liten formmessig likhet, er det likevel mange fellestrekk i hva bygningene uttrykker; en markert tydelig inngang, eksponering av rettssalene mot plassen som byggets sentrale innhold, en viss materialmessig tyngde, selv om Gulating har et knappere og strammere uttrykk. Gulating er et langt mindre hus enn Oslo tinghus og har dermed også et klart mindre sirkulasjonsareal, sier han.
Mangelen på størrelse i nye Gulating har Grønmo forsøkt å kompensere ved å skape lange siktlinjer, skape åpninger og trekke overlys inn i rommet.
– Det blir litt større enn seg selv, og får betydning utover sine tilmålte kvadratmeter, sier arkitekten.
Prislappen for nye Gulating er på rundt 400 millioner kroner.
– Statens rettssystem bør uttrykkes som noe varig, noe stabilt, til å stole på. Videre vil det være naturlig at det uttrykker en myndighet eller autoritet som er i stand til å fylle funksjonen som den dømmende makt, sier arkitekt Terje Grønmo.
– Sikkerhet i høysetet
Alle tinghus må ha sikkerhet i høysetet, sier Domstoladministrasjonen - men like trenger ikke de ikke å være.
Domstoladministrasjonen har et bevisst forhold til arkitekturen som velges i rettsbyggene.
Det sier Arnstein Fikkan, rådgiver i enheten for økonomi og eiendom i Domstoladministrasjonen, som har utarbeidet et eget byggeprogram for nye tinghus.
– I programmet er det blant annet satt krav til utforming og arkitektur og generelle krav til universell utforming og miljø, sier Fikkan.
– For tilliten til domstolen er det viktig at virksomheten foregår på en verdig måte, hvilket stiller spesielle krav til utforming og innredning, sier han.
I tillegg finnes det krav om sikkerhet, et stikkord som har mange implikasjoner i et tinghus. Det gjelder sikkerhet mot innbrudd, sikkerhetskontroll, sikkerhet for truede personer, sikring av arealer og dokumenter.
– Men Domstoladministrasjonen ønsker i utgangspunktet ikke at tinghusenes uttrykk skal være identiske, verken utvendig eller innvendig, poengterer han.
Rettssalens utsmykking utstråler makt
Riksløven, klubben og dommerpodiet er symboler i rettssalens interiør som uttrykker både statens makt og rettens verdighet.
I tillegg er det mye symbolikk i rettssalene, der dommerne jo representerer den anonyme og mektige staten.
Det påpeker Nina Gulbrandsen, som er drift- og serviceleder ved Oslo tinghus.
– Trappetrinnet opp til dommerbordet har en symbolsk funksjon, slik at dommeren ser rett på den tiltalte eller litt ned, sier hun.
– Det har med rettens verdighet å gjøre. I tillegg gjør trinnet opp til dommerbordet at dommeren kan få en oversikt over salen og at alle i salen ser dommene. Materialbruken i rettssalen skal også gjenspeile rettens verdighet.
Riksvåpenet skal dessuten være på plass i enhver rettssal, som regel på veggen over dommerne.
– Den er et tegn på at her foregår det offentlige handlinger. Protokollavdelingen i UD er den som har ansvar for regelverket rundt riksløven, og det er et firma i Moss som produserer selve riksvåpnene. Før var de i emalje, nå er de støpt, forteller hun til Juristkontakt.
Det er samme poeng som rettsosiolog Lisbeth Fullu Skyberg fremhever i sin hovedoppgave ”Iscenesatt rettferdighet”.
– Rettssalen fungerer som en slags offentlig scene, der samfunnet diskuterer grensene for rett og galt. Rettssalen og tinghuset er på flere vis iscenesatt: Maktsymboler, riksløven, klubben, plasseringen av dommeren øverst, plasseringen av rettsakens aktører og arkitekturen på rettsbyggene, sier hun til Juristkontakt, og nevner for eksempel hvordan dommerpodiet er hevet opp.
– Standard podiumhøyde er 17 cm, men noen dommere i et brukerutvalg for et rettsbygg ønsket hele 34 cm, forteller hun
Skyberg intervjuet utformere av rettsbygg i forbindelse med oppgaven.
– I mange andre statlige rom og bygg er statsmakten "nedsminket", som for eksempel et rom med duk og telys på et barnevernskontor. Men i rettssalen er det annerledes.
Nye rettsbygg under bygging
Gulating lagmannsrett, ferdig sommeren 2011
Rana tingrett, ferdig høsten 2010
Steinkjer tinghus, ferdig mars 2011
Asker og Bærum tinghus (utvidelse), ferdig sommeren 2011
Planlagte byggeprosjekter
Nye tinghus i Molde, Stavanger, Drammen. (Rehabilitering av Bergen tinghus)
Totalareal
Totalt disponeres et bruttoareal på rettsbygg om lag 160 000 kvm i 68 leieforhold.
De årlige utgifter til lokaler er på rundt 300 millioner kroner.
De fleste av de større domstolene er lokalisert i egne rettsbygninger, mens mange av de mindre domstolene leier arealer i bygninger hvor andre virksomheter holder hus. (Kilde: Domstoladministrasjonen)