Av Henrik Pryser Libell / Foto: Thomas Haugersveen
(Shanghai, Kina)
I 2006 var norske investeringer i Kina økt til 1,3 milliarder kroner, en dobling på fire år. Siden 1978 har overkant av 200 norske selskaper etablert seg i Kina. Stadig flere kommer til, både for å produsere, forske og selge.
De første tjue årene var det mest store bedrifter, som DNB og Statoil, som hadde kontorer i Kina. Men de siste fem årene har det vært en "immigrasjonsbølge" av små og mellomstore norske bedrifter, bekrefter Innovasjon Norge. Årsakene til tilstrømningen er både lave kostnader og håpet om profitt i det enorme markedet Kina har.
Men det har også spilt inn at Norge lenge har hatt en sterk krone og at Kina er i ferd med å bli skipsbyggernasjon nummer en i verden.
– 80 til 90 prosent av de norske etableringene har gått gjennom oss, sier advokat Geir Sviggum ved advokatfirmaet Wikborg Reins Shanghaikontor til Juristkontakt.
Bare i januar har advokatbyrået fire til fem norske etableringer i Kina, og finanskrisen har ikke medført noen vesentlig nedgang i oppdragsmengden. Heller tvert imot. Wikborg Rein åpnet Shanghai-kontor i 2002 og er foreløpig det eneste norske advokatbyrået som har gjort det.
– Jeg lurer ofte på hvorfor ikke andre firmaer er her, sier Lars Berge Andersen, som har bodd tre og et halvt år i Kina, og flyttet hjem før jul, for å lede Wikborg Reins Kina-arbeid i Oslo, en slags "Kinadesk".
I hans tid i Shanghai tredoblet kontoret omsetningen, og enda forventer de vekst også i 2009.
Juristene fungerer som "døråpnere" for norske selskaper som vil inn i kjempemarkedet Kina. Til tross for WTO-medlemskap og et kapitalistisk marked, - og en frihandelsavtale med Norge på trappene - er Kina fortsatt et gjennomregulert totalitært samfunn med mye jus knyttet til beslutninger. Moderne lov og lovforvaltning er heller ikke mer enn tretti år gammelt i Kina, fra "åpningen" etter Maos død og under Deng Xiapong fra og med 1978.
Både lovordningen, og ikke minst "hullene" som ennå finnes mellom lovene, har gjort behovet for både utenlandske og kinesiske jurister stort for selskaper som vil operere i Kina. Kinas første konkurranselov ble først etablert høsten 2008, og fortsatt ligger makten i kommunistpartiet. Utlendinger hilses velkommen, men bare på visse, gitte kriterier. I mange bransjer kreves et joint-venture med kinesiske selskaper og et visst antall kinesiske ansatte.
Slike joint-ventures er omgitt av lang rekke regler, og kontrakter. For en norsk bedrift å etablere seg i Kina - det være med representasjon, produksjon eller for å selge til det kinesiske markedet - kan derfor være ganske krevende.
– Det meste er annerledes i Kina i forhold til Europa, sier Sviggum.
Han beskriver Norge som et "rettighetssamfunn", men Kina som et "relasjonssamfunn", der det i større grad handler om å kjenne rett person og vite hvordan og når du skal "pushe" dine interesser. For eksempel hvis du har søkt om byggetillatelse til en fabrikk eller produksjonshall.
– I Norge er plan- og bygningsloven et eksempel på en rettighetslov. Dersom lovens krav er oppfylt, har man et rettskrav på å få bygge. I Kina er det vi i Norge kjenner som myndighetenes frie skjønnsutøvelse vesentlig mer dominerende, sier Sviggum
Og da gjelder det å vite hva myndighetene vil se, hvem man bør snakke med underveis og bygge relasjoner.
– Derfor er det så ekstremt viktig å ha folk på bakken, som vet hva som skjer her.
Men Sviggum tror det er mer enn det som forklarer hvorfor selskapene bruker nettopp en nordmann, og ikke en kinesisk - eller for den slags skyld engelsk eller tysk - jurist.
Geir Sviggum
– Det er ikke bare detaljkunnskap om kinesisk jus som teller. En nordmann kan skjønne hva norske kunder trenger og kan gi råd som hindrer at man havner på forsiden av Dagens Næringsliv med feil overskrift, sier advokaten.
– Dessuten forklarer og rådgir vi ut fra en felles norsk erfaringsbakgrunn, noe klienter understreker som meget verdifullt i arbeidet med å trenge inn i en svært fremmed retts- og forretningskultur. Kinesiske advokater derimot, kan iblant gi ganske "shady" råd uten den magefølelsen og etikken nordmenn har, sier han.
De fleste kundene hos Sviggum, Berge Andersen og deres fire kinesiske kolleger er norske. Men mange oppdrag har også svensk, dansk, tysk, gresk, nederlandsk og amerikansk signatur. Og kinesisk.
Blant annet har SINOPEC, en av de tre statlige oljegigantene, det Wikborg Rein kaller en "løpende relasjon" til deres Shanghai-kontor. Antall kinesiske klienter som arbeider med oppkjøp i Norge, er økende.
– Særlig stor er interessen for offshoreteknologi og alternativ energi sier Sviggum.
Offshore, shipping og maritim industri er stikkord i en havneby som Shanghai, og går dessuten som en rød tråd gjennom Wikborg Reins fire utenlandskontorer i London, Singapore, Shanghai og Kobe.
Det forklarer også hvorfor det står en skipsmodell i et glassmonter på advokatkontoret. Skipet var det første kontoret hjalp til med å levere fra et kinesisk verft etter oppstarten. Derfor har det fått hedersplassen i resepsjonen i 13. etasje, en resepsjon innredet med skandinavisk minimalisme.
Utsikten fra vinduet faller ned på en by i rask vekst. Fysisk vekst, og økonomisk vekst. Det sies at man "hører skyskraperne vokse i Shanghai". Det sies også at en fjerdedel av verdens store byggekraner har vært i denne byen samtidig under den travleste fasen. Byen vokser med i snitt hundre skyskrapere i året, og huser over 7000 mennesker per kvadratkilometer.
Den enorme veksten betyr også at det som er et lite selskap i dag kan være et stort i morgen. For advokater i Shanghai kan en liten gründer fort bli en viktig kunde gjennom sitt "Kina-eventyr".
– Man blir meget godt kjent med selskapene og får lett en sentral rolle i disse, også i kjernevirksomheten deres. Vi deltar i selskapsstruktureringen og kontraktskrivingen, forteller Sviggum,
Kundemassen befinner seg i alt fra liten gründer til store tungvektere, og i alt fra skipsbygging til aluminiumsproduksjon. Sviggum frykter ikke færre kunder etter finanskrisen.
– Mens veksten i Europa går fra én prosent til i verste fall null eller noe minus, går vekstraten i Kina i verste fall ned fra 11,8 % til "bare" ni prosent. Dette er et vekstmarked, og ikke et modent marked som vi har hjemme. Her er det masse rom for å ekspandere.
– Og skulle tidene bli verre, blir det vel her som med forretningsadvokater hjemme; at yrket bare skifter fokus. I Shanghai merker vi noe mer fokus på kontrakter og nedbemanning, og mindre på oppkjøp nå. Vi har fått en rekke oppdrag som en direkte følge av turbulensen, mens det eneste direkte oppdragsbortfallet så langt bestod i en dansk klient som skulle foreta et oppkjøp, men trakk seg, sier Sviggum.
Wikborg Reins Shanghai-kontor doblet omsetningen i 2008 sammenliknet med 2007, som da var rekordåret.
Lars Berge Andersen opplever at den økonomiske krisen er annerledes for Kina av flere grunner
– Kina har på en måte vært i krise hvert år de siste 30 årene, siden alt er nytt, og har hatt vedvarende bankkriser på grunn av privatiseringen. Den internasjonale finanskrisen er på noen måter bare "business as usual" for kineserne. Dessuten er det knapt en kineser som har kredittkort. De sparer dobbelt så mye som amerikanerne og utlånsmarkedet er svært regulert.
Selv om de fleste av advokatfirmaets kunder er norske tror ikke "Kina-juristene" at oppdragsmengden går ned.
– Kina er et lavkostland, sier de, et sted å spare penger på å være, og de tror Kina vil øke i viktighet, både som marked og produksjonsplass.
– Tvert imot tror jeg mange ser til Kina for etablering nettopp på grunn av krisen, sier Andersen.
Han tror også den kommende frihandelsavtalen mellom Norge og Kina vil gjøre handel og kommunikasjon enda lettere for norske selskaper enn den er i dag.
Kina kjøper teknologi i Norge
– Et av de meste interessante utviklingstrekkene i forholdet mellom Norge og Kina er at kineserne ser på norsk offshoreteknologi som en strategisk og politisk ressurs de ønsker å kjøpe opp.
Kina trenger å tilfredsstille landets galopperende energibehov og kjøper derfor opp så vel rettigheter og teknologi fra australske gruver, som oljeboringsrett i Afrika til norsk offshore-teknologi, sier advokat Geir Sviggum i advokatfirmaer Wikborg Rein i Shanghai.
Byrået får mest oppdrag av nordmenn om Kina, men i det siste har de også fått kinesiske oppkjøpere som kunde for å kjøpe i Norge.
– Med norske og kinesiske advokater i samme byrå har vi kjenneskap til jus på begge sider av bordet. Det er en stor fordel på et felt som shipping, maritim industri og olje, der både kineserne og Norge har felles interesse: Norges største industri er offshore, nest størst er leveranser til oljeindustrien. Kina skal bli verdens største skipsbyggernasjon. Og Kina "tørster" alltid etter alt som har med olje å gjøre.
Lars Berge Andersen
– I lys av finanskrisen øyner de vel litt billige oppkjøp enn før, men det er ikke det som avgjør salgslysten. Kina trenger energi og kjøper norsk offshore-teknologi av politiske og strategiske årsaker. For kinesisk oljebransje er den gull verdt, for at de skal få mer ut av sine egne oljereserver, mener Lars Berge Andersen.
Redd for å få ideene stjålet i Kina
Mange norske bedrifter legger produksjonen til Kina, men legger oppfinnelsene til Singapore. Kinas rettsvesen beskytter dårlig mot kopiering av ideer.
Mobilreklamegründer Cato Gullichsen har valgt Singapore som base i Asia
– InCent valgte Singapore fordi landet har et forutsigbart juridisk system. Kina var aldri en reel kandidat nettopp fordi det er komplisert å etablere og beskyte sine forretningsinteresser der, sier jurist og mobilreklamegründer Cato Gullichsen.
Sammen med to kolleger startet han firmaet InCent med base både i Oslo og Singapore. Han påpeker også at et forutsigbart juridisk system er viktig for at investorer har tillit til selskapet.
Gullichsen tror mange oppstartselskaper fra Norge velger Singapore som base nettopp på grunn av at rettsystemet gir god beskyttelse av intellektuelle rettigheter (IPR). Særlig har dette vært viktig for bedrifter innenfor digitale medier som er et satsingsområde for myndighetene i Singapore.
Orklas investeringer i Asia har lignende trekk. Orkla eier 40 prosent av den norske solenergiselskapet REC, som i stor grad er basert på design og oppfinnelser. REC har valgt Singapore.
– En viktig grunn til det, er at Singapore har et mer stabilt lovsystem og et sterkt IPR-miljø. I Kina risikerer man å få sine oppfinnelser og teknologi blåkopiert og reprodusert. Kina behøver fortsatt å ta noen skikkelig grep på feltet intellektuelle eiendomsrettigheter. Når domstolen dømmer i en sak der utenlandske bedrifter forsøker å påtale et plagiat, dømmer domstolen erfaringsmessig til fordel for den kinesiske part, forklarer Elkems rådgiver i Kina, Tom Preststulen.
Preststulen sier det kinesiske rettsvesenet har tødd noe opp og at det har kommet noen nye dommer som går i en annen retning, men ikke mange. I Kina er oppfinnelser ofte sett på som noe man deler.
– Det Elkem har i Kina er av mindre sensitiv natur enn høyteknologien REC driver med i Singapore, forteller Preststulen.
– Når det er sagt beskytter Elkem-enhetene i Kina seg så godt som mulig ved blant annet å bygge opp gjensidige tillits- og lojalitetsforhold i de multikulturelle organisasjonene, samt å fordele jobber på en slik måte at det innen relevante områder blir vanskelig å finne ut av helheten. Dermed reduseres kopieringsfaren, sier han.
Advokat Lars Berge Andersen er enig
– Faren for kopiering er stor i Kina. Det har vært en del problemer med det, men det meste norske som lages er relativt kompliserte ting. Selv det å kopiere er rimelig dyrt, det krever investeringer, derfor er ikke problemet alltid reelt sett like stort.
Lars Berge Andersen forklarer faren for kopiering blant annet med manglende respekt for intellektuelle rettigheter i Kina, som ikke hadde privat eiendomsrett før 1978. I tillegg kommer de ineffektive domstolene.
Kina har opprettet en egen særdomstol for IPR, for å bøte på mangelen. Dermed kan selskaper avtale per kontrakt at tvister skal løses av denne, fremfor vanlig domstol. Men helst vil bedriftene unngå rettssystemene.
Peppes Pizza blir kinamat – og advokatmat
Peppes Pizza er blant de mellomstore norske bedriftene som siden 2002 har flokket seg til Kina. Først brukte de kinesiske advokater, men det måtte de angre.
– Jeg prøver å være ”street smart”, uttalte sjef for Peppes Pizzas utenlandssatsning Ørjan Fredriksen til Dagens Næringsliv. Han trålte gatene i Shanghai for å finne rett lokale for en etablering der, og siden i Beijing.
– Kineserne er utrolig opptatt av relasjoner, til og med når de skal selge, sa han til Dagens Næringsliv om jakten på et lokale.
Han brukte utelukkende kinesiske advokater i 2005.
– En norsk advokat vil aldri kunne bygge det nettverket en kinesisk kollega har, sa han til DN.
Fire år senere bruker Peppes norske advokater og må gå tilbake på tidligere uttalelser.
– Nettverket i Kina hjelper ikke nok alene hvis advokatene ikke forstår det kunden prøver å oppnå. En utenlandsk advokat forstår hva vi prøver å oppnå og akkurat når det gjelder Peppes må man vel være norsk for å skjønne akkurat hva det er, sier Fredriksen til Juristkontakt.
Peppes har tre restauranter i Beijing i dag, og planlegger å få flere. Satsningen startet i 2005, og ifølge Dagens Næringslivs artikler om satsningen går de stadig med store underskudd, med vel 20 millioner tapt til nå. Restauranten i Shanghai ble nedlagt. De er ikke per i dag lønnsomme.
– Målet for 2009 er å gjøre de tre restaurantene profitable, deretter skal vi ekspandere, sier Fredriksen.
Alle tre restaurantene ligger i Beijings "Central Business District", og alle tre ligger vegg i vegg med en Starbucks. En av dem ligger til og med rett ved Pizza Hut, som er hovedkonkurrenten og markedslederen på pizza i Kina, med over 200 restauranter i Kina.
– Pizza Hut i Kina er som Peppes i Norge, sier Fredriksen, fast bestemt på å bli en klar nummer to i Kina.
– Kineserne blir mer og mer "vestlige" i mat og klær og vi skal gjøre vårt beste for å vokse. Mens Peppes har et litt "folkelig image" i Norge, er besøk på pizzarestaurant i Kina noe som bare den øvre middelklassen har råd til og statusen derfor litt mer som en "high-end" restaurant.
Peppes har gjennom gått de to vanligste fasene for en norsk etablering. Først et ”Representative Office” i 2005, så et ”Wholey Foreigned Owned Enterprise” (WOFE) fra 2006. Det var under etableringen av sitt WOFE at Peppes byttet fra kinesisk til norsk advokat.
– En kinesisk advokat kjenner Kina, mens en skandinavisk kjenner de skandinaviske selskapene. En norsk advokat stiller kunden de viktige spørsmålene om hvor kunden vil, i tillegg til å ha god juridisk kinesisk kompetanse i kraft av gode lokale inhouse jurister sier Fredriksen, som sier han "har lært på den harde måten".
– Hvis du ikke får noen som stiller rett spørsmål i starten risikerer du å kaste bort masse tid og energi i feil retning, sier han.