Når googlet du deg selv sist?

De fleste legger igjen spor på nettet, - som til sammen blir din "nettprofil" når noen søker på navnet ditt. Har du tenkt over konsekvensene av hva de finner? 


Av Henrik Pryser Libell

– Klart man googler seg selv, de fleste googler seg selv og andre.  Det er vanlig research, sier jurist Leila Rasthe.

Hun har 37 lenker på søkemotoren Google. Juristen Fredrik Krokaas har 51 lenker på Google. Begge sjekker iblant sin egen "nettprofil" på internettet.

– Før var det noe alle gjorde, men som man ikke sa at man hadde gjort. Nå derimot er det sosialt akseptert også å nevne at man har googlet seg selv eller andre, sier Rasthe.

Å passe på nettprofilen kan være et godt råd for arbeidstakere, mener den svenske forfatteren Linus Zackrisson. Han har skrevet boken "Headhunting". Zackrisson anbefaler alle som skal ansette noen å google sine kandidater og kandidatene å passe på sine googletreff.

– Arbeidsgivere finner på denne måten kvalifikasjoner som kan være relevante for arbeidet, sier han til svenske Jusektidningen.

Monika Crusner, jurist i Gøteborgs Juristhus, sier hun er enig. Referanser er viktigst, men uformelle referanser kan skaffes via Google - for å komplementere bildet av en person.

Juristkontakt kjenner ikke til noen undersøkelse gjort på fenomenet i Norge, men ifølge en bristisk undersøkelse om nettprofiler, gjengitt i Times Online, medgir en fjerdedel av de spurte arbeidsgiverne at de iblant forandret mening om søkere, og bestemt seg for å ikke ansette en person, på grunn av det de fant på nettet.

Hele to av tre sier at søket er med på å påvirke avgjørelsen.

Utfordringen da - for både "googler" og "googlet" - er at man får riktig informasjon som er relevant. Når man søker på personer kan det også dukke opp informasjon som "egentlig ikke” skal påvirker valget, som for eksempel fritidsinteresser og politisk engasjement.

– Om du som arbeidsgiver googler en kandidat, så må du også huske på at informasjonen på nett ikke er kvalitetssikret, sier Nina Melsom, direktør for NHOs avdeling for arbeidsrett.

– Det er jo den uheldige siden av et informasjonssamfunn. Det er rett og slett ikke alltid riktig det som står der, eller representativt. Den beste løsningen på det, er vel å ta opp eventuelle funn som bekymrer deg med den som er googlet, sier NHO-juristen.

For enkeltpersoner som vil passe på nettprofilen sin er det et noen grep som kan tas. Det ene er å følge med på profilen med jevne mellomrom. Søk i Google og i de andre store søkermotorene. Er det presentert feilaktige opplysninger, kontakt den ansvarlige for publiseringen av disse og krev det fjernet.

Pass generelt på at det du utretter i jobbsammenheng dokumenteres og publiseres på nettet, i den grad det er mulig. Enten på egne sider eller på bedriftens sider.

Mange nettprofiler påvirkes av at personen lager en egen hjemmeside, eller en blogg. Det vil ofte ta det meste av oppmerksomheten ved et søk. Den dukker opp flere ganger, og sannsynligvis er det din presentasjon av deg selv.

Husk imidlertid på at private profiler, som Facebook, også havner på listen over et søkemotorsøk med hensyn til jobb. Og blogger du skriver i dag vil kunne være i din nettprofil for alltid.

Nettstedet forbruker.no gir derfor følgende "kjøreregler" for hva man kan presentere eller snakke om på nettet: Ikke omtal sjefen eller andre kolleger i nedsettende vendinger, ikke skriv noe du ikke ville ha sagt høyt på arbeidsplassen din, vær lojal mot arbeidsgiver og ikke røp konfidensiell informasjon.

 Les hele saken i papirutgaven av Juristkontakt (1-09)


02.02.09

Si din mening her!
  
  
CAPTCHA code image
Speak the codeChange the code
 
Tast inn koden over
Papirutgaven Les papirutgaven
Les siste papirutgave av JURIST kontakt