Av Ole-Martin Gangnes
Det er i en kronikk i Journalism.co.uk, NRK-advokat Jon Wessel-Aas oppfordrer britiske journalister til ”sivil ulydighet”, skriver journalisten.no.
Britisk injurielovgivning brukes aktivt for å legge bånd på ytringsfriheten, mener Wessel-Aas, som argumenterer for at britiske medier må tørre å føre disse sakene i rettsvesenet for å få endret gjeldende rettspraksis.
Det finnes formuleringer i Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK), som kan brukes til å overprøve britisk rettspraksis når det gjelder forhåndssensur, hevder Wessel-Aas, og viser til hvordan NRK vant frem i en sak om dette i 2007.
Bakgrunnen for kronikken er en sak om en giftskandale, som avisen The Guardian ikke fikk dekke alle sider ved. Også NRK Brennpunkt har jobbet med saken, som handler om giftig avfall og Vest-Tank ulykken i Sogn og Fjordane i 2007. De norske journalistene samarbeidet blant annet med britiske BBC og The Guardian for å avsløre råvarhandleren Trafiguras rolle i giftdumpingen.
NRK valgte i den forbindelse å publisere en rekke dokumenter som Trafiguras advokater, det britiske firmaet Carter-Ruck, innhentet rettslige forbud mot at britiske medier kunne publisere, skriver journalisten.no
Carter-Ruck, som spesialiserer seg på injuriesaker, forsøkte å forby The Guardian i å rapportere et spørsmål om saken i Underhuset. Men saken spredde seg på internett, og det kom fram saksdetaljer som The Guardian ikke kunne rapportere. Carter-Ruck frafalt rettskjennelsen som forbød avisen å rapportere saken.
– I Norge hadde vi heldigvis en sak som forankret forbudet mot forhåndssensur godt. Med dommen i saken om Brennpunkts NOKAS-dokumentar er vi nesten blitt kvitt den type forsøk på forhåndssensur i Norge, sier Jon Wessel-Aas til journalisten.no.
– Allikevel er det mange gråsoner i internasjonal jus, spesielt rundt injurielovgivning hvor en påstand regnes som injurierende der den blir konsumert. På bakgrunn av dette har vi sett flere eksempler på såkalt injurieturisme, oftest ved at det har blitt reist tiltale i England. Det er spesielt dyrt og tungvint å føre injuriesaker i England, noe som har gjort engelske injuriesøksmål til et effektivt virkemiddel for å true medier og andre til taushet, sier Wessel-Aas.