Av Ole-Martin Gangnes
– Alle lederjobber fylles av den personen som sitter i stillingen og er på den måten personavhengig. Det finnes jo ikke noen sertifisering av ledere, sier Juristforbundets nytilsatte generalsekretær, Magne Skram Hegerberg.
48-åringen, opprinnelig fra Tingvoll på Nord-Møre, har bare vært to uker i jobben da Juristkontakt banker på kontordøra hans i Juristenes Hus, men en titt på CVen hans tyder på at han setter seg raskt inn i nye arbeidsområder. Skram Hegerberg kommer fra stillingen som generalsekretær i Parat, en arbeidstakerorganisasjon i YS, men har ledererfaring fra både offentlig og privat virksomhet. Han har blant annet arbeidet i Skattedirektoratet, Nordea, Ergo/Bluegarden, Statskonsult, NRK, Finansdepartementet og Sosialdepartementet.
Han har også arbeidet som lærer, inkludert musikklærer, og i kulturetaten i Bømlo kommune. For å nevne noe. Dessuten har han en Master of Public Administration fra Handelshøjskolen i København, AFFs lederutviklingsprogram og en cand. mag. fra Norges Kommunal- og Sosialhøgskole. Og lærerhøgskole med blant annet musikk som felt.
– Er det et problem at det ikke står cand.jur på CVen?
– Ikke for meg, kommer det raskt og med et lurt smil.
– Nei, det er jo andre måter jeg skal bidra på. Jeg har kunnskaper om ledelse og organisasjon og det er den divisjonen jeg har meldt meg på. Men jeg har hatt veldig god bruk av både jus og etikk tidligere, har jobbet tett med jurister og har hatt mange gode ”nær-advokatopplevelser”, for å si det sånn. Jeg er vant til å knytte til meg god kompetanse og er vant til å være en god bestiller.
Dessuten har han en del vekttall i jus.
– Jeg tok noen fag fordi jeg hadde lyst til å studere jus, men det endte med en mer breddepreget kompetanse. Bredden min hjelper meg blant annet til å se sammenhenger mellom profesjoner og til å se saker fra flere steder. Jeg har en mastergrad i ledelse, men ikke en tung fot i en bestemt leir. Jeg har dybde på det jeg er god på.
– Hva gjør en generalsekretær?
– Generelt kan det gjøres mye, og det kan gjøres lite, ut av en slik posisjon. Jobben min er å være daglig leder for virksomheten med ”licence” til å både ”kill & thrill”. Jeg skal få Juristforbundets sekretariat til å yte optimalt i forhold til kunder/medlemmer og eiere. Jeg kan også være en støtte i det politiske arbeidet. Sekretariatet skal forberede saker til styret og bidra til å gjøre styret best mulig. Jeg ser også for meg å jobbe for å finne samarbeidspartnere og allianser, enten vi snakker om myndigheter eller andre organisasjoner i og utenfor Akademikerne. Jeg kan også være en talsmann for Juristforbundet.
– Er det behov for at Juristforbundet har en tydelig talsperson utad?
– Jeg tror det. Juristforbundet skal være tydelig, synlig og aktivt. Det tror jeg gjerne kan forsterkes og det kan godt være at det er behov for å manifistere en person, enten det er lederen for forbundet eller generalsekretæren. Juristforbundet skal være på banen i saker som opptar juristene. Både være i forkant, og være en organisasjon det er naturlig å spørre når slike saker er satt på dagsorden.
– Hadde du hørt om Juristforbundet før du ble aktuell som generalsekretær?
– Jeg visste litt om forbundet. Allerede da jeg på 1990-tallet jobbet i finansdepartementet med å utvikle personalpolitikk, støtte jeg på personer fra forbundet. Jeg la også nå nylig merke til Juristforbundet i forbindelse med arbeidstidsaken, og tenkte at forbundet markerte seg på en tydelig og bra måte. Men Juristforbundet er selvfølgelig også viktig i rettspolitiske spørsmål og annet. Fordelen til Juristforbundet, er at totaliteten er enorm. Vi organiserer jurister på et veldig bredt felt. Det er mye kompetanse per kvadratmeter. Juristforbundet representerer både tyngde og kraft, så vi har ingen grunn til å snike oss usynlig rundt.
– Har Juristforbundet et godt nok medlemstilbud i dag?
– Vi skal ha flere runder på hva vi skal tilby, og gå grundig inn i hva juristene ønsker seg i både bredde og dybde. Hva som er aktuelt nå, og hva som blir aktuelt i morgen. Det at vi har et kurssenter i Juristenes Hus er et privilegium, og det er noe vi skal fortsette å dra god nytte av. Det vi tilbyr medlemmene våre skal både ha et proft innhold og proff innpakning. En del av det vi leverer skal være et kjernetilbud som alltid skal være der, også skal det være en del annet som vi hele tiden må tilpasse og oppdatere. Min holdning er at man skal være lydhør og fleksibel.
– Juristforbundet og Advokatforeningen skiller lag fra nyttår, men jeg regner med at du ikke hadde tatt jobben hvis du ikke var optimist på forbundets vegne?
– Ja, jeg er optimist. Hvis ikke hadde jeg ikke tatt jobben, sier han og forsikrer om at han ikke lever etter filosofien i sangen ”Tømmerhoggar'n” av Hans Rotmo; ”Fer han hadd virri med på mangt, Både rett og rangt, Mykji gikk vel langt, Men det va ganske interessant.” Jeg er ikke riktig så gal. Men jeg er tilhenger av å drukne eventuelle bekymringer i stedet for å gi dem svømmeundervisning.
– Juristforbundet har store muligheter og skal utvikles ytterligere som et varemerke og bli synlig som aktør. Dette bruddet var et faktum før jeg fikk denne jobben og jeg har ikke hatt noe med forhandlinger rundt det å gjøre, men Juristforbundet og Advokatforeningen skal fortsatt samarbeide om mye. Vi har mange felles interesser. Sammen står vi ekstra sterkt. Juristforbundet og Advokatforeningen har ulike styrker, varemerker og profiler, og noen fellespunkter. Jeg er overbevist om at vi får til både å bygge og videreutvikle våre særpreg og konkurransefortrinn og samtidig opprettholde og utvikle de gode samarbeidspunktene, både "utenriks og innenriks".
– Jeg tror Juristforbundet nå får mange muligheter. Jeg er en person som heller ser det positive i framtiden enn det negative i fortiden. Du kan si at jeg har litt sans for å kjøre italiensk – nemlig å fjerne speilene og kun se framover.
– Juristforbundet er organisert med flere ganske så selvstendige medlemsforeninger. Hva tenker du om den måten forbundet er organisert på?
– Jeg tenker at det skal være muligheter både sammen og hver for seg, og mener at Juristforbundet som en paraply er lurt. De forskjellige medlemsforeningene er identitetskapende, bidrar til å heve selvtilliten per kvadratmeter og er kulturbyggende. Samtidig skal vi dra nytte av hele organisasjonen når det trengs. Vi må tenke på flere nivåer.
– Kommer Juristforbundet til å bli en tydeligere arbeidstakerorganisasjon?
– Juristforbundet skal være både det, og så mye mer. Det er ett åpenbart godt varemerke og et kjerneområde. Tilbudet skal være bredt og favne alle jurister i Norge. Vi vil for eksempel tilby god støtte til jurister som sitter som ledere og på arbeidsgiversiden.
– Hva er ditt inntrykk av grasrotengasjementet og de demokratiske prosessene i forbundet?
– Foreløpig har jeg møtt mange svært engasjerte mennesker, men det er litt for tidlig for meg å si noe generelt om det. Jeg har allerede deltatt på et par konferanser/fagdager og gleder meg til å møte enda flere medlemmer på kommende arrangementer. Det er viktig for meg å møte folk. Det er ikke det at jeg tror det er min tilstedeværelse som vil sette spissen på ting, men jeg vil høre om problemstillinger rundt omkring og være lydhør.
– Hvordan forholder en generalsekretær seg til styret og styreleder?
– Det er styret som gjør de viktige prioriteringene. Sekretariatet skal bidra til å gjøre styret godt. Min erfaring er at styreleder er svært viktig, enten det gjelder møteledelse eller hvilke saker som skal prioriteres. Jeg har tett og god kontakt med nåværende styreleder Kari Østerud. Stilen er uformell og ”to the point”. Alle slike posisjoner er personavhengig, det er personene som fyller vervet og stilen kan være ulik.
Neste år skal det blant annet velges ny leder av hovedstyret i Juristforbundet. Kari Østerud stiller ikke til gjenvalg.
– Det er en viktig jobb. Regner med at mange har lyst på det vervet. Juristforbundet er en viktig organisasjon, så om det ikke utarter til håndgemeng burde det i alle fall være slåsskamp om en slik jobb. Det må jo være en utrolig interessant organisasjon å være leder for.
Les resten av intervjuet med Magne Skram Hegerberg i siste papirutgaven av Juristkontakt – ute 4. november.