Av Ole-Martin Gangnes (Foto: KRD)
I disse dager står de ansatte i Statens bygningstekniske etats avdeling for sentral godkjenning oppe i en krevende omstilling. Fra 1. januar neste år er arbeidsplassene deres flyttet til Gjøvik. Så langt har bare én av de ansatte mulighet til å bli med på flyttelasset. Nå forhandles det om betingelser og bruk av virkemidler for hver enkelt i omstilling.
De ansatte forteller om utfordrende dager. Ikke minst er reaksjonene sterke på den lukkede prosessen frem til regjeringens beslutning om at arbeidsplassen skulle flyttes, noe som ble meddelt de ansatte i et allmøte. I ettertid har det ikke vært mulig å få innsyn i hvordan prosessen har foregått. De tillitsvalgte har for eksempel ikke fått svar på spørsmål om hvilke motforestillinger som har blitt formidlet underveis. Flyttebeskjeden kom totalt overraskende da de ansatte fikk beskjed om at arbeidsplassen ble flyttet innen et år.
Vedtaket innebærer at en tredjedel av de ansatte må flytte, forhandle seg til en best mulig løsning med pendling eller finne seg ny jobb.
Det var før jul i fjor det ble innkalt til allmøte i Statens bygningstekniske etat (BE) på Youngstorget i Oslo. Ingen, bortsett fra ledelsen i BE, visste hva det gjaldt og hvorfor Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) personlig kom for å informere. Bare en halvtime før møtet ble de tillitsvalgte informert: Arbeidsplassene skulle flyttes fra Oslo til Gjøvik. Verken de ansatte eller deres tillitsvalgte visste noe om flytteprosessen som lenge hadde pågått og overraskelsen var stor.
– Det hele kunne fremstå som en Kafka-prosess. Vedtaket ble dels forklart med at de ansattes kompetanse skulle styrke Gjøvikregionen, dels med at det skulle etableres nye arbeidsplasser. Til dags dato har vi ikke sett ett skriftlig dokument i saken som startet i departementet i mai 2009, sier juristene Aksel Tveida og Christian Horn i BE til Juristkontakt..
De to er Juristforbundets lokale tillitsvalgte i flyttesaken.
Forsøk på å få innsyn i prosessen i ettertid viser saken inneholder nærmere 40 journalførte dokumenter, hvorav tre fra BE før flyttevedtaket, og de har vært anonymisert og uten identifiserbar tittel i arkiv og postlister.
– Arbeidsgiver har fått, og akseptert, absolutt munnkurv fra departementet, sier Aksel Tveida og Christian Horn
– De ansatte fikk veldig lange haker da beskjeden kom. De visste ingenting, og siden har de gått fra sjokk til vantro, fra å tenke konstruktivt til å være sinte, sa assisterende direktør Gustav Pilgram Larsen i BE til Nationen i etterkant av allmøtet med de ansatte.
Norsk Tjenestemannslag (NTL) reagerer kraftig, og mener mangel på involvering er et brudd på Hovedavtalen.
”Regjeringen står fritt til å fatte politiske vedtak, men Hovedavtalens regler om informasjon og retten til å uttale seg er en ”skal-bestemmelse” som likevel må gjelde. Beslutningen om flytting av Avdeling for Sentral godkjenning er tatt uten denne påkrevde involvering, skriver NTL i et brev til statsråden og viser til Hovedavtalens § 2.
”Hvilke signaler gir det til statsansatte at man ikke finner det hensiktsmessig å involvere dem i forkant av beslutninger som så åpenbart berører deres arbeidssituasjon?”, spør NTL i brevet til statsråd Navarsete.
NTL kaller prosessen ”svært forstemmende” og er bekymret for fremgangsmåten – som de beskriver som ”totalt uakseptabel”.
Liv Signe Navarsete vedgår at Hovedavtalen kan være brutt. I svarbrevet skriver Navarsete:
”Jeg ser at Hovedavtalens § 2.pkt.4 kan tolkes slik at departementet også skulle gitt de tillitsvalgte i BE muligheten til å avgi uttalelse før politisk beslutning ble tatt”.
Men hun vil ikke beklage fremgangsmåten ettersom hun mener beslutningen ville blitt den samme.
”Jeg vil likevel presisere at saken har vært grundig utredet og neppe ville fått et annet utfall gitt en annen prosess.”
Tillitsvalgte og deres organisasjoner synes ikke argumentet holder.
– Navarsetes framgangsmåte er kanskje god Senterpartipolitikk, men den er i strid med gjeldende avtaler. Vi forventer at Jens Stoltenberg sørger for at statsrådene følger gjeldende lov- og avtaleverk, sier 1. nestleder i NTL Anita K. Solhaug til ANB.
– Dette føyer seg inn i rekken av eksempler på at regjeringen ikke informerer slik de skal etter hovedavtalen. Sist var det Skatteetaten, nå Statens bygningstekniske etat, sier hun.
Også da regjeringen i fjor besluttet å flytte Generalinspektøren for Heimevernet ut av Oslo reagerte de ansatte på hemmelighold.
– Her er lov- og avtaleverket brutt, sa NTL-tillitsvalgt Tom Rune Klemetsen
– Vi visste ikke noe før dagen før forsvarsminister Grete Faremo (Ap) offentliggjorde beslutningen. Da ble vi ansatte informert. Vi har overhodet ikke vært involvert i prosessen, sa Klemetsen til Fri Fagbevegelse om den prosessen.
Når det gjelder flyttingen i BE, har de som i ettertid forsøkt å få innsyn i prosessen rundt flyttingen stanget hodet i veggen. Alt er unntatt offentlighet i postjournalene. En henvendelse fra ansatte til arbeidsgiver BE om innsyn i korrespondanse mellom BE og departementet, blir besvart med at:
”Da BE verken har mottatt eller sendt brev i sakens anledning finnes det ingen dokumenter man kan begjære innsyn i. BEs medvirkning i saksforberedelsen til denne regjeringsbeslutningen har bestått i å gi innspill i møter med Kommunal- og regionaldepartementet”, skriver BE-direktør Morten Lie i et svar på begjæring om innsyn.
Morten Lie ble ny direktør i BE i 2009. I et tiltredelsesintervju med Teknisk Ukeblad i juni 2009 kom det fram at han skulle arbeide med en ny strategiplan, men på spørsmål om det var omorganiseringer på trappene, svarte han den gang:
– Det som skal skje av endringer skal skje sammen med departementet og med de ansatte.
Flyttingen omfatter 22 ansatte og det er satt av 7,7 millioner i revidert nasjonalbudsjett for å dekke kostnadene. Avdelingen som skal flyttes har som hovedoppgaver å drive den sentrale godkjenningsordningen for foretak som skal ha ansvarsrett i byggesaker. I tillegg skal avdelingen føre tilsyn over hele landet med byggebransjens 15 000 foretak som har sentral godkjenning. Det arbeider fem jurister i avdelingen. To av dem er Aksel Tveida og Christian Horn.
– Vi er opptatt av å få best mulig løsninger for de ansatte. Det er også viktig at omstillingen ikke skal tappe de ansatte og etaten for mer energi enn nødvendig. Virkningene på arbeidskapasitet og effektivitet er vel kjent fra tidligere omstillinger. 1. juli i fjor trådte nytt regelverk i kraft og sist høst ble nye IKT-løsninger for saksbehandling og arkiv innført. Disse er langt fra ferdig utviklet og implementert. Flyttetidspunktet kunne neppe vært mer uheldig for avdelingens og etatens arbeid, sier de.
1. januar 2012 er flyttingen gjennomført.
– I dag er det et flyttevedtak som vi forholder oss til. Men det kunne være interessant å få klarlagt hvor langt flytteplikten strekker seg. Statens oppfatning som arbeidsgiver av gjeldende rett om flytteplikt uten geografisk begrensning er moden for revurdering. Ved forflytning av tjenestemenn og – kvinner er det begrensninger i avstand og reisetid. Ved forflytning er dessuten rettssikkerheten ivaretatt ved klare regler for prosessen for hver enkelt ansatt, sier de.
Blant de ansatte er det folk med omsorgsansvar for gamle hjelpetrengende foreldre, barn over og under skolealder med en forelder eller skilte foreldre der det er delt omsorg og bosted.
– Det kan spørres om hva som er statens egentlige begrunnelse. Men prosessen frem til vedtaket har vært, og er fortsatt, helt lukket. Det er nettopp i saksbehandlingsreglene at rettsikkerheten skal ivaretas for den enkelte som blir berørt av sterkt inngripende vedtak. Dette må også gjelde sterkt inngripende følger eller konsekvenser av politiske vedtak. Det ulovfestede kravet til forsvarlig saksbehandling gjelder selvsagt også departementet, som egentlig bør være et forbilde i en moderne rettsstat, sier Tveida og Horn.
De to sier de registrerer at statsråden avfeier muligheten for at brudd på saksbehandlingsreglene kan ha innvirket på flyttevedtaket.
– Det er for enkelt å vise til at det er et politisk vedtak. Beslutningen er politisk, men saksbehandlingen med saksforberedelse er administrativt behandlet og skal følge de grunnleggende krav til god forvaltningsskikk, avtaleverk og regelverk for øvrig. Tidligere utflyttinger av tilsyn, f eks i statsråd Normanns tid, ble både Stortingsbehandlet med den åpenhet og offentlighet det medfører, og de ble gjennomført over flere år fra vedtak til endelig flytting. Når saksbehandlingsreglene til de grader er tilsidesatt i denne saken kan det reflekteres over om statsråden har rett i at vedtaket ikke ville blitt et annet med en bedre prosess, sier de.
– Et annet og alvorlig spørsmål er hvordan et pålegg fra departementet til vår arbeidsgiver om taushet i denne saken på tvers av inngåtte avtaler skal vurderes. Vi registrerer at arbeidsgiver har fulgt pålegget. Vi håper dette ikke svekker klimaet og tilliten mellom partene i det videre omstillingsarbeidet - eller at det skader departementets eller BEs omdømme.
– Når saksbehandlingsreglene til de grader er tilsidesatt i denne saken kan det reflekteres over om statsråden har rett i at vedtaket ikke ville blitt et annet med en bedre prosess, sier Christian Horn (t.v.) og Aksel Tveida
Nyansatte fikk ikke vite
– Enkelte hadde jobbet her i noen uker da de fikk beskjeden om flytting, forteller de tillitsvalgte fra Juristforbundet.
Aksel Tveida og Christian Horn i BE sier de reagerer spesielt på at det har blitt ansatt mennesker som ikke visste noe om den planlagte flyttingen.
– Noe av det verste er jo at det er kolleger som er blitt ansatt etter at prosessen bevislig var kommet svært langt. De hørte aldri ett ord i ansettelsesprosessen om at det var planlagt flytting. Enkelte hadde jobbet her i noen uker da de fikk beskjeden om flytting, forteller de.
De to sier at de unner Gjøvik nye arbeidsplasser og at de støtter kolleger som vil flytte eller velger å pendle. Men de peker på prinsipper i en rettstat.
– Et forvaltningsvedtak på lavere nivå med en så manglende dokumentert saksbehandling vil lett kunne tenkes å bli kjent ugyldig. Bruk av styringsretten og statens rett til å organisere sin virksomhet kan ikke sette til side rettsstatens prinsipper – eller ”rettsstatlige verdier” som det heter innledningsvis i Stoltenberg II regjeringens instruks fra Forbruker og Administrasjonsdepartementet ”Personalpolitikk ved omstillingsprosesser” fra 2008.
De er heller ikke fornøyd med nivået på virkemidler etter at flyttevedtaket ble kjent.
– Departementet og statsråd Navarsete har sagt at man skal være rause med virkemidler og at det ikke skal stå på penger, men det har vi hittil ikke sett stort til. I stedet synes arbeidsgiver å legge seg på et minimum, der reell flytting av oppmøte- og arbeidssted er sentralt, sier de.
I et brev Norges Juristforbund og andre organisasjoner har sendt departementet, pekes det på at de virkemidlene som er fremforhandlet med FAD ”ikke er tilstrekkelig til at ansatte finner det mulig å flytte til Gjøvik eller å pendle i en eller annen form.”
– Men arbeidsgiver har forsikret at han skal lete etter løsninger for alle. De berørte og tillitsvalgte arbeider for dette nå, og ser spennende muligheter som åpner seg. Vi får også god bistand fra Juristforbundet, sier Tveida og Horn.
– Ledelsen vil kjøre gode prosesser
Liv Signe Navarsete sier hun har forståelse for at flyttingen påvirker ansatte.
– Men jeg har tro på at ledelsen vil kjøre gode prosesser som tar godt vare på de ansatte.
– Vi tror at de positive ringvirkningene på tilflyttningsstedet ved å få nesten 25 nye arbeidsplasser overgår kostnadene ved en flytting, sier Navarsete i en kommentar på Senterpartiets nettsted.
Gjøvik-ordfører Bjørn Iddberg (Ap) var svært glad da flyttingen ble annonsert på en pressekonferanse med Liv Signe Navarsete.
– Ja, dette kom litt kastet på oss. Jeg fikk først kjennskap til det i går kveld, sa Iddberg.
Men Senterpartiet er likevel et stykke unna å oppfylle valgløftet om å flytte 6.000 statlige arbeidsplasser ut fra Oslo. Etter fem år i regjering er resultatet 85, skriver Bergens Tidende.
– Vi akter å sette hardt mot hardt for å få Arbeiderpartiet med på en storstilt flyttesjau. 6.000 statlige arbeidsplasser skal ut av Oslo i løpet av fire år, sa daværende nestleder i Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, til Bergens Tidende i juni 2005.
For å komme til 85 arbeidsplasser har Bergens Tidende tatt med et statlig investeringsselskap, et kompetansesenter for distriktsutvikling, Norsk Villreinsenter og de to generalinspektørene for hæren og sjøforsvaret. Også politihøyskolen i Stavern telles med, samt de 22 arbeidsplassene i Statens bygningstekniske etat.
Sps nestleder Trygve Slagsvold Vedum medgir at målet om 6.000 utflyttede arbeidsplasser langt fra er nådd.
– Men det fikk vi jo heller ikke gjennomslag for i Soria Moria. Vi har konstant fokus på dette, men det er krevende å få til utflytting, fordi det er veldig mange ulike interesser i slike saker, sier han.
Som arbeids- og administrasjonsminister i 2001–04 flyttet Høyres Victor Norman sju tilsyn med til sammen 900 ansatte ut av hovedstaden.