Av Ole-Martin Gangnes
Diktet er skrevet som svar på en obligatorisk oppgave i faget Rettshistorie og komparativ rett på tredje studieår ved Det juridiske fakultet i Bergen. Og ble godkjent.
– Det begynte med at jeg delvis på spøk sa til noen medstudenter at jeg kom til å skrive siste innlevering før sommeren som dikt. Etter hvert tenkte jeg at det kunne være moro, så jeg prøvde meg fram med noen linjer. Da jeg så at det kunne fungere i verseform bestemte jeg meg for at jeg skulle gjennomføre det. Selve skriveprosessen var god avveksling fra vanlig, formell juss, sier jusstudent Øyvind Erga Skjeseth (bildet) til Juristkontakt.
Han har ikke skrevet dikt før, ”men jeg har laget noen tekster til revyer og lignende”, forteller han.
Det var jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde ved fakultetet som var kursansvarlig.
– Oppgaven ble godkjent av meg som kursansvarlig, og er innholdsmessig nesten like god som versefoten, sier Øyrehagen Sunde.
Diktet kan nemlig også synges til melodien “Wenn das Wasser im Rhein gold'ner Wein wär”, som i Bergens studentmiljø er bedre kjent som ”Ka om Puddefjordens vann det var av øl, du”.
Oppgaven lød:
”Drøft i kva grad profesjonaliseringa kan fremma og vera til hindre for ei internasjonalisering av retten. Bruk døme frå både den norske og andre europeiske rettskulturar.”
Her er besvarelsen fra Øyvind Erga Skjeseth:
Rettskultur – et dikt (1)
Gjennom studiet av rettens historikk
Er det sjelden rom for strofer med lyrikk
I de kommende små vers
Skal jeg som jusstudent til pers
For jeg vil heller ha substans enn retorikk
Du som leser kan fort tro jeg er på tur
Derfor viser jeg professorens struktur
Retten kan jo deles inn
For å begrense tankespinn
Jeg vil ta utgangspunkt i ordet ”rettskultur”
Se kultur og rett i sammen bygger bro
Over det som folk i landet måtte tro
Ta en tanke og forventning
Kombiner med lett begrensning
Rettskultur blir ett og ikke lenger to
Et skjematisk blikk på rettskulturens art
Krever fysisk og mental struktur fra start
Når en før fant en konflikt
Ble alle tilfeller løst likt
Om det var forsett eller ei du ble’kke spart
Dagens rett den framstår internasjonal
Det til stor forskjell fra før den var banal
Retten startet som ad. hoc
Før tretten hundre var det nok
For kongen krevde at den minst ble nasjonal
I det videre er målet mitt som her
Hvordan følgende momenters samspill er
Litt profesjonalisering
Med min egen rubrisering
Internasjonale trekk ved rett i sær
I begynnelsen var ordet kommet kort
Rettslig fororden betød at ting var sport
Folk kom sammen for å drøfte
Hvorvidt Karsten brøt sitt løfte
Da han kvelte Gunnar som bedrev eksport
Trass i nevnte sak drev folk med resepsjon
Kunnskapsmessig var vi svake som nasjon
Nærmest ukritisk ble retten
Importert som operetten
Mange år før stud.jur. lærte deduksjon
Ha in mente, mange regler var kopi
Med tilfeldig opphav kan en nærmest si
En ser snev av resepsjon
Men kirken fikk en ambisjon
Om å la fororden og kaos få sin sorti
Som et ledd i kirkens omfattende plan
Ville presten unngå rett som var profan
Det ble større kompetanse
Men med stadig konkurranse
Fra en verdslig rett som nærmet seg urban
Magnus Lagabøtes landslov ble en hit
Selv om retten først ble endret litt om litt
Kirken viket litt av plassen
Kongen samlet mynt i kassen
Verdslig rett var blitt en heftig parasitt
Lov i bokform førte med seg en teknikk
Den kom utenfra og krevde metodikk
For å lese lange lover
Som kom kontinentet over
Måtte rettsbruken fornye sin logikk
Etter middelalderen var det et trekk
Ved vår rettsorden at mange reiste vekk
Noen dro helt til Bologna
De med lærde menn seg omga
Og kom hjem med velfylt akademisk sekk
Atter andre dro til Kongens by i sør
Hvor kanonisk rett og romerretten gjør
At en åpen norsk student
Med lærevilje lett latent
Tar tankegodset hjem til Norge i sin bør
En sterk kongsmakt strammet grepet her i nord
Med appellordning ble sikkerheten stor
Det ble ikke så tilfeldig
Hvem ble død og hvem var heldig
Alle spørsmål kunne endt på kongens bord
For å dømme var det lenge bare slik
Det var nok at du var klok og gjerne rik
Verken lagmann eller skriver
Egne studier bedriver
Før eksamensbrev blir utstedt til hver vik
Etter syttentrettiseks ble kravet strengt
Uten grad som cand.jur. ble nok døra stengt
Retten hadde fått system
Det ble kan hende et problem
Hvis en var selvlært, ikke lærebokbefengt
Se det faktum i et større perspektiv
Resepsjonen ble i stor grad selektiv
Norsk rett ble mer isolert
Da selv juristen ble skolert
Behovet svant for andre land som korrektiv
Retten som system blir dannet parallelt
Med at retten drøftes svært prinsipielt
”Det finns rett i vår natur”
Var credo for den tids kultur
Etikk og juss behandles intellektuelt
En begrensning kom med boka ”Lovens ånd”
Montesquieu syns retningen tok overhånd
Alt må tilpasses det nære
Slik vil menneskene lære
Harmoni og dynamikk vil knytte bånd
Ved å sammenholde norsk og engelsk rett
Ser en raskt at vi har orientert oss bredt
Ikke én konstitusjon
Der oppstod ei revolusjon
De bruker rettspraksis og loven framstår lett
Grunnet nevnte forhold bruker mange juss
Uten vitnemål, men praksis blir et pluss
Retten blir så nasjonal
Impulser stoppes ved Kanal
Da EF-retten kom ble mange der i stuss
Per i dag kan norsk rett framstå ganske sterk
Selv om reglene fra EU går berserk
Men studenter reiser ut
Bort svinner preg av Liv og Knut
De kommer hjem og synes odel er no’ herk
Når en ser at stadig flere drar på tur
For å lære litt om rett og ny kultur
Kan det hende retten får
En ny og skjellsettende vår
For andre strømninger kan gjøre at det snur
Etter mange vers av ymse kvalitet
Vil jeg runde av med noe alle vet
At som stud.jur. skal du huske
En må avstå fra å fuske
Men gjør gjerne bruk av kreativitet
(1) Diktet kan også synges til melodien “Wenn das Wasser im Rhein gold'ner Wein wär”, som i Bergens studentmiljø er bedre kjent som ”Ka om Puddefjordens vann det var av øl, du”.