Ønsker ny kriminalomsorg

Justisminister Knut Storberget (Ap) har lagt frem kriminalomsorgs meldingen. Han ønsker en såkalt tilbakeførings garanti som skal sikre bosetting etter løslatelse, behandling for rusavhengige, mulighet for utdanning, arbeid og bistand med gjeldsproblemer.


Av Ole-Martin Gangnes

Også alternative soningsformer er sentralt i meldingen som nylig ble lagt frem. På Politiembetsmennenes Landsforenings (PEL) hundreårsmarkering møttes blant annet justisminister Knut Storberget (Ap) og Siv Jensen (Frp) til debatt om meldingen. Siv Jensen (Frp) er enig i mye, men sier hun savner ofrenes stemme og debatt om kyniske og organiserte kriminelle. 

Storberget sier det har vært gjort et bredt arbeid fram mot meldingen.

– Dette er en av regjeringens viktigste saker på justisfeltet. Vi må se på straff som virker. Det dreier seg om hva slags straff, hvor streng straffen skal være og hvilket innhold den skal ha. Akkurat det med straffenivået blir en debatt som kommer i forbindelse med den nye straffeloven som skal komme. En rask reaksjon er viktigere enn en streng reaksjon, derfor har vi samtidig arbeidet med å kutte soningskøen. Der har vi nå kommet langt, men vi har sett at innholdet i soningen kan bedres, sier han. 

Ifølge Justisdepartementet står det nå 55 700 i kø, noe som utgjør 162 plasser.

– Soningskøen er nå kort. Det er gjort et kraftig kutt. Dessuten bruker vi fremskutt løslatelse mindre. Vi har fått 400 nye fengselsplasser mellom 2006 og 2008 og dessuten står fengselet i Halden klar i 2010, med sine 250 plasser, sier Storberget.

I tillegg kommer åpne plasser for soning.

– Vi tenker nye måter å sone på. Soning med elektronisk kontroll er i gang. I prøveperioden skal 130 stykker kunne sone slik ved dommer eller resttid av soning på fire måneder.

Storberget viser til at undersøkelser viser en fangebefolkning der mange har problemer med rus.

– Når vi ser på hvem som er innsatte, ser vi blant annet at 60 prosent er rusmisbrukere, at 70 prosent var uten jobb ved fengslingstidspunkt, at 40 prosent er under fattigdomsgrensen og at 34 prosent er uten bolig. Her ser vi en årsakssammenheng, selv om det ikke kan fungere som en unnskyldning for kriminalitet. Men rus blir en viktig del av det vi ser på. Vi ønsker å øke mulighetene for soning i behandlingsinstitusjoner, såkalt paragraf 12 soning. Vi vil også etablere mestringsenheter for rus, sier justisministeren.

Det skal også satses mer på å skaffe boliger.

– Når det gjelder bolig skal fengslene ta mer fatt i problemet, og det skal gjøres flere avtaler med kommunene. Dessuten skal det være et tett samarbeid med Husbanken. Utdanning er også et satsningsfelt – både videregående skole og høyskole.
 De innsatte skal også få bedre mulighetene for å holde kontakt med egen familie under soning.

– Jeg understreker at det ikke dreier seg om å gi de innsatte flere rettigheter enn andre, men om å bringe de rettighetene som allerede finnes i samfunnet inn i fengslene, sier Storberget.

 

Frps Siv Jensen sier seg enig i mye av det Storberget skisserer.

 - Hvis vi ikke får en økning i politiet, hjelper det ikke med en hyggeligere soning, sier Siv Jensen (Frp)

 

– Men ofrene må også med i bildet når vi snakker om sanksjoner. Det er viktig å ta med, og det reflekteres i synspunktene til befolkningen når det gjelder straff. Men målet er selvfølgelig å redusere kriminaliteten. Vi må heller ikke glemme at dette dreier seg om politiet og det forebyggende arbeidet de gjør. Jeg har stor tro på politiets rolle i den forbindelse. Det er greit å snakke om soningens innhold, men det vel så viktig med apparatet etter endt soning. Du skal være temmelig ressurssterk for å klare deg etterpå. Der er det utfordringer i velferdssystemet, sier hun.

Hun deler ikke Storbergets syn om at det er bedre med en rask reaksjon enn en streng reaksjon.

– Vel, jeg ønsker begge deler. Vi skal ikke gå bort fra en streng straff, men soningen skal likevel ha et innhold, sier Siv Jensen.

Hun mener det må tas mer tak i narkotikaproblemene bak murene.

– Jeg spør meg om hva som skal gjøres med problemet med all narkotikaen som er inne i fengslene. Men også med all planleggingen av ny kriminalitet som skjer der. Det siste er svært aktuelt med tanke på den organiserte kyniske kriminaliteten, sier hun.

– Når det gjelder hjemmesoning med elektronisk kontroll, er det viktig at det holdes fast ved hvilke dommer dette skal gjelde for. Jeg tror også vi skal være forsiktige med altfor store forventninger til det. Men alternative soningsformer kan ha noe for seg – kanskje fyllekjørere skulle kunne dømmes til jobbe med trafikkskadde for eksempel.

Siv Jensen mener det i dag er mangel på effektive sanksjonsmidler mot kriminelle med psykiske lidelser.

– Man ser at psykiske lidelser påberopes veldig raskt i dag. Det er en økende gruppe vi ikke vet hva vi skal gjøre med. Det er en utfordring fordi det dreier seg om krysningspunktet straff og behandling. Jeg synes også vi må få en debatt om hva et fengselsår skal være. Ett år burde være ett år, men slik er det jo ikke, sier hun.

Siv Jensen mener også spørsmålet om ressurser til politiet hører med i debatten om kriminalomsorgen.

– Vi kommer ikke unna at det er ressursmangel i politiet. I Oslo er det jo absurd når syv tjenestemenn skal dekke Oslo en hel helg. Hvis vi ikke får en økning i politiet, hjelper det ikke med en hyggeligere soning.

 

 


 


Papirutgaven Les papirutgaven
Les siste papirutgave av JURIST kontakt