Av Ole-Martin Gangnes
Kontoret for fri rettshjelp i Oslo kan bli nedlagt fra nyåret. Det er konsekvensen av budsjettforslaget fra byrådet i Oslo.
Advokat Randi Hagen Spydevold (bildet) er tilknyttet kontoret. Klienten hun møter når Juristkontakt er på besøk, hadde ikke fått hjelp noe annet sted, sier Hagen Spydevold.
I sitt budsjettforslag går byrådet i Oslo inn for å legge ned det kommunale kontoret for fri rettshjelp og samtidig kutte i støtten til andre gratis rettshjelpstilbud.
– Dette er en ofring av rettssikkerheten til de svakeste, sier forbundsleder Kari Østerud i Norges Juristforbund.
Fri rettshjelpkontoret frykter at en nedleggelse vil føre til at færre søker om hjelp og at hjelpen blir dårligere.
– Jeg synes det er forferdelig trist at disse menneskene ikke skal få hjelp, for det er det som blir konsekvensen, sier advokat og seksjonssjef for Fri rettshjelp, Bente Oftedal Roli til NRK.
En evaluering av ordningen, gjort i 2005, viser at tre av fire brukere av Fri rettshjelpskontoret ikke visste om noe annet sted å henvende seg for å få hjelp.
– Det blir mange, når vi behandler 5000 saker i året. Den vanlige advokat vil gjerne ikke ha de klientene som vi har. Det kreves en god del spesialkompetanse som vi har opparbeidet over mange år som rettshjelpere for de fattige i kommunen, sier Roli.
Oslo kommunes kontor for fri rettshjelp er et supplement til den statlige frie rettshjelpen. Den ytes av privatpraktiserende advokater og rettshjelpere. Kontoret har eksistert i omkring 100 år. Rettshjelpstiltaket drives av kommunen med statlig tilskudd.
Gatejuristen i Oslo, Cathrine Moksness, mener det vil ramme samfunnets mest ressurssvake.
– Høyst sannsynlig vil nedleggelse av fri rettshjelpskontoret innebære at mange i Oslo i realiteten vil bli stående uten rettshjelp. Dagens statlige ordning vil på ingen måte kunne erstatte dette tilbudet, sier Moksness til Dagsavisen.
– Vi tror at mange vil stå uten et tilbud og at det da vil være naturlig å oppsøke andre lavterskeltilbud, som Gatejuristen, Juss Buss eller JURK. Men disse har sine målgrupper og vil på langt nær kunne tilby hjelp til alle som trenger det, sier Moksness.
Byrådet argumenterer med at brukerne kan søke støtte til juridisk bistand gjennom den statlige ordningen for fri rettshjelp. Det vises til at de aller fleste som har fått hjelp ved kontoret for fri rettshjelp, tjener under grensen for å få fri rettshjelp hos en advokat og burde søke hjelp der.
– Dette handler ikke bare om økonomi, men om tilgjengelighet. For hovedstadens mest ressurssvake grupper oppleves det ofte vanskelig å søke om fri rettshjelp fra en advokat eller rettshjelper. Da representerer dette en altfor høy terskel, mener Kari Østerud.
Hun tror at disse gruppene verken våger eller er i stand til å søke om fri rettshjelp eller oppsøke et advokatkontor.