Av Ole-Martin Gangnes
Juridisk fakultet på Universitetet i Oslo er nå inne i en prosess for å legge om jusstudiet. Det skal bli færre studenter og tettere oppfølging. Dessuten skal studiet ta mer innover seg internasjonalisering av faget.
På slutten av fjoråret ble det kjent at antall jusstudenter skal ned med 200 personer hvert år i løpet av en femårsperiode. Opptaksrammen kuttes fra 600 til 400 i året de neste fem årene, det innebærer at det i løpet av denne perioden vil bli 1000 færre jusstudenter i Oslo.
Antall jusstudenter i Oslo blir da 2000 mot dagens 3000.
Samtidig skal fakultetet beholde ressursene sine. Forutsetningen er imidlertid at det settes i gang tiltak som kan fornye studiet.
Denne prosessen er nå i gang, forteller dekan ved juridisk fakultet, Hans Petter Graver (bildet). Han mener jussutdanningen står overfor store utfordringer for å levere den kvaliteten som vil kreves av utdanningen framover.
– Det er faglige grunner til at det er nødvendig å legge om studiet. Ikke minst internasjonalisering av jussen. Det kommer for fullt og påvirker allerede mer enn mange er klar over, sier han til Juristkontakt.
For de siste femten års utvikling har satt sitt preg på norsk rett. Dette må reflekteres i studiet, sier han. Graver nevner som et eksempel den såkalte Finanger-saken. Victoria Finanger ble skadet i en trafikkulykke, men fikk avkortet erstatning – etter bilansvarsloven - fordi sjåføren var påvirket av alkohol. Høyesterett i plenum kom imidlertid til at den norske bilansvarsloven på dette punktet var i strid med EØS-avtalen
– Det var en tilfeldighet at den saken kom inn på EØS-sporet. Hvem vet hvor mange andre slike saker som finnes? Hva med saker som gjelder rett til helsebehandling i utlandet. Eller avslag i NAV. Ser man på antall sivile saker i Høyesterett om menneskerettighetene, er over 30 prosent av dem skatte- og reguleringssaker. Der det er ressurser til det er man oppdatert på internasjonaliseringen, men det er nok dårligere stilt ellers, sier han.
– De juristene som utdannes nå, må håndtere internasjonaliseringen. Ved ikke å endre jussutdanningen overfører vi vår kunnskapsløshet til kommende juristgenerasjoner.
Spørsmålet er hvordan man skal klare det i løpet av et studium på fem år.
– Vi må nok trene studentene til å bruke flere kilder. Det er behov for spesialisering, men det er også behov for å utvikle evnen til å tilpasse seg nye situasjoner og sette seg inn i nytt stoff. Det skjer stadige endringer både nasjonalt og internasjonalt.
- Rettsliggjøring får stor betydning og vi får et mer dynamisk samfunn. Kultur og religion får betydning. Alt dette må juristene klare å forholde seg til, sier Graver.
Det jobbes med å utvikle et pedagogisk opplegg som gir en tettere oppfølging av studentene.
– Selv om det blir færre studenter kommer det til å bli behov for flere lærere. Dessuten vurderes nye evalueringsformer. Vi ønsker å beholde de tradisjonelle avdelingseksamenene, men kanskje redusere betydningen. Alt dette er under diskusjon nå.
I løpet av året skal fakultet komme fram til en modell for ”det nye” jusstudiet.
– Kanskje ikke en ferdig modell, men en modell for hvordan endringer vil skje gradvis over tid. Vi skal bestemme oss for hvordan veien bør gå videre.