Av Ole-Martin Gangnes / Foto: Thomas Haugersveen
Det er ingen liten virksomhet juristene ved Oslo universitetssykehus arbeider ved. Oslo universitetssykehus består av tidligere Aker sykehus, Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Universitetssykehuset er landets største med cirka 20 000 ansatte, og står for en stor andel av medisinsk behandling, forskning og utdanning av helsepersonell her i landet.
Det betyr mye jussmat for de elleve juristene og advokatene i juridisk seksjon. Seksjonen har i tillegg en sekretær som for tiden følger Advokatforeningens utdanning for advokatassistenter.
Oslo universitetssykehus er en av Norges største landbaserte virksomhet og bare området på Ullevål er som en egen by, forteller juristene vi møter i det karakteristiske tårnhuset ved innkjøringen til sykehuset.
En av dem er juridisk direktør Randi Borgen. Hun har vært ved sykehuset siden 1995, og har opplevd hvordan behovet for juridisk kompetanse har økt i helse-Norge de siste årene.
– Etter sammenslåingen har vi bygget opp et sterkt juridisk kontor, det største på landsbasis når det gjelder sykehus, forteller Borgen.
De andre juristene ved juridisk seksjon er Hanne Eeg-Henriksen, Trude Ervik, Truls Gamnes, Line Herdal, Birgithe Hellerud, Nina Haugen Irgens, Siri Lund, Sissel Markhus, Camilla Njå og Anne Christine Røthe.
– Vi arbeider innenfor omtrent samtlige rettsområder, men tre hovedfelt er sentrale. Det er helserett, arbeidsrett og kontraktsrett. Regelverket om offentlig anskaffelser er en viktig del av det siste, forklarer de.
I tillegg til rådgivning fører juristene også saker for domstolene.
Sykehuset er en av de største innkjøperne i landet. Innkjøp for ca 5 milliarder i året krever at sykehuset har orden i det juridiske. For å si det enkelt: Man kan ikke alltid kjøpe det man vil.
– Vi skal sørge for at regelverk om offentlige anskaffelser og egne etiske retningslinjer som skal hindre korrupsjon, følges. Også EU-retten er sentral på dette feltet, sier juristene.
Den kommersielle delen av arbeidet dreier seg om kjøp av alt fra medisinsk utstyr til biler og eiendom. Dessuten både bygger og rehabiliterer sykehuset. Og leier ut. Oslo universitetssykehus er en stor aktør. Sykehuset investerer i alt fra pasienthotell til helikopterlandingsplass.
– Vi er også en forskningsinstitusjon og det er mye juridisk arbeid knyttet til rettigheter, sier Randi Borgen.
Mye av forskningen er privat finansiert. Innovasjonsdelen er en viktig del av sykehuset.
Men først og fremst handler det selvfølgelig om pasientene ved et sykehus, og det er en viktig del av også det juridiske arbeidet. Pasienter har for eksempel fått flere rettigheter enn tidligere.
– Sykehuset skal gjøre pasienten oppmerksom på disse rettighetene. Vi skal sørge for at rettighetene overholdes og utarbeider instrukser og rutiner. Det er økt fokus på internkontroll og bevissthet rundt rutiner, sier de.
Lovpålagte tjenester og elektronisk pasientjournal er andre stikkord.
– Personvern er en viktig del av det, ikke minst i forhold til pasientjournaler og innsyn.
Eller hvis politiet banker på døra med krav om at sykehuset utleverer biologisk materiale til DNA-test. Det skjedde i forbindelse med NOKAS-saken.
– I slike tilfeller skal sykehusets jurister bistå ledelsen. Det er ingen selvfølge at politiet får slik tilgang, men det er heller ikke klart at de ikke skal få det, sier juristene.
Mange av spørsmålene kan handle om etikk.
– Vi jobber med etikk på overordnet nivå. Juridisk seksjon er for eksempel representert i en Klinisk Etikkomité som består av flere faggrupper, forteller de.
Her tas det opp etiske problemstillinger og det gis råd. Det kan ofte være akutte saker som behandles.
– Problemstillingene kan være utfordrende. Som jurister kan vi blant annet si noe om det juridiske handlingsrommet i en sak.
Ofte får saker som angår helsevesenet stor oppmerksomhet. Som i Sofienbergpark-saken eller når en eiendomssjef ved sykehuset tiltales for korrupsjon.
– Det er hektisk når slikt dukker opp. Journalister krever sitt og ombud og tilsyn skal ha rapporter. Media er raskt på banen og saker har lett for å eskalere fort. Vi jobber gjerne i team ved store saker.
Juristene bistår også i straffesaker. Det kan angå både ansatte og pasienter.
– Vi er en stor arbeidsgiver, en helseinstitusjon, en forsknings- og utdanningsaktør og en forretningspart. Det er lovkrav i alle deler av virksomheten. Tendensen er at behovet for juridisk kompetanse har økt i helse-Norge de siste årene, fordi området har blitt mer lovregulert, sier Randi Borgen.
Helsespørsmål opptar nær sagt alle.
– Det betyr at det fort går politikk i sakene. Det bidrar til å gjøre lederrollen ved et sykehus krevende, sier hun.
Det foregår stadig omorganiseringer i helse-Norge. Flytteprosesser og tilpassing av bemanning er noe som gir mye juridisk arbeid.
– Samhandlingsreformen og ulike avtaler med kommune og spesialisthelsetjeneste er noe vi arbeider mye med nå om dagen.
Dessuten holder juristene kurs både internt og eksternt. Juristene er også med i et helserettsnettverk i helseregionen som er viktig for faglige diskusjoner og oppdateringer.
– Vi ønsker å komme tidlig inn i prosessene og bidra til å redusere risiko. Oppdragsgiverne våre ved sykehuset er flinke til å ta kontakt. Seksjonen er organisert som en del av adm.dir.stab. Det gjør at det er lettere å nå fram sier Borgen.
– Det er i det hele tatt blitt større bevissthet om viktigheten av det juridiske ved et sykehus.
Juridisk seksjon fungerer også som varslingsinstans for Oslo universitetssykehus.
– Det innebærer at ansatte kan varsle til juridisk direktør i tillegg til linjeleder, sier Randi Borgen.