Av Henrik Pryser Libell / Foto: Ole Terje Sannes
Sjefsjurist og oberstløytnant Sten Løitegaard tror idealistisk forsvarsvilje er nøkkelen til rekrutteringen.
– Det er forsvarsvilje som driver advokater til å stille opp inntil 25 dager i året for oss. hvis du stiller betalingen for advokattimer opp mot hva militæret kan kompensere tapte timer med, så er dette et ganske gedigent tapsprosjekt for en heimevernjurist. Rent økonomisk, sier jurist og leder for Heimevernets juristkorps, Sten Løitegaard.
Han er selv advokat i advokatfirmaet Frøstrup Løitegard DA i Porsgrunn når han er sivil. Men 25 arbeidsdager i året er han i uniform og fungerer som sjef for de 40 juristene i Heimevernet.
Heimvernet organiserte sitt juristkorps for to år siden. Før har jurister i Heimevernet vært vanlige menn under våpen. Nå bidrar de direkte med sitt eget yrke. Og pågangen på korpset var stor, da det ble dannet.
Foran på bildet over er generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor
Brovold og adjutant kaptein Eidem. Bak er jurist og oberstløytnant Sten Løitegaard (t.v). Med er også underdirektør i Skatt Sør, Håkon Weierholt, advokat Thor Harald Eike, Haugesund, advokat Thor Erik Høysgard, Bodø, advokat Frode Henning Antonsen, Trondheim og advokat Børge Hatlebrekke, Ålesund. Til venstre sees sjefen for tungtvannsaksjonen, Joacim Rønneberg, og guiden Thor Nicolaisen i autentisk 1943 uniform.
– Det er lett å rekruttere gode jurister hit. Jeg tror det blant annet skyldes at noen av de gutta som er med her har fedre som var i Milorg eller satt på Grini eller i Tyskland under siste krig, forteller Løitegaard til Juristkontakt.
Han understreker likevel at han tror hans underordnede får mye igjen for sine tapte arbeidstimer:
– Heimvernsjuristene er jurister og advokater som søker helt andre typer utfordringer i militæret enn de har i det sivile. Rettssaker handler om konflikt og tvist. Juristtjenesten i Heimevernet handler om å bygge noe, bygge Heimevernet som beskytter viktige samfunnsinstallasjoner og mennesker, sier han.
Heimevernets militærjuridiske korps er det største i Forsvaret, og korpsorganiseringen er gjort etter mønster av militærprestene, som lenge har vært i et eget korps.
Målet med korpset, kalt Juristtjenesten, er å ”bidra til at nasjonale og folkerettslige regler etterleves og at etikk og gode holdninger preger organisasjonen”.
– Juristene skal fokusere på å være gode rådgivere, ha god kjennskap til den enkelte med spesielt henblikk på innsatsstyrkene, og være gode på soldatferdigheter, skrev generalmajor og Heimevernets generalinspektør Bernt Ivar Ferdinand Brovold da korpset ble dannet.
Brovold ønsket seg juristene integrert i alle nivå i organisasjonen, fra sentralt til distrikt.
Juristkorpset er en viktig del av den større omorganiseringen de siste årene, der Heimevernet gikk fra å være en stor styrke på 80 000 mann til "bare" 45 000. Den er også gått fra å være en stasjonær styrke til en moderne, mer mobil, velutrustet og lett avdeling.
Korpset ble satt sammen høsten 2005, rett og slett ved annonsering i Juristkontakt, Advokatbladet og på nett. Det kom 60 søkere til 17 stillinger, uten annen reklame for jobbene, forteller Løitegaard.
De er spredt over hele landet, fra lengst sør til lengst nord, og samles samtidig bare unntaksvis.
– Vi så ikke etter høye juskarakterer, men høye menneskelige karakterer. Folk med en habil juridikum i bunnen, som kunne ta et poeng fort, kombinert med en militær bakgrunn.
Militærjuristene får alle grad av major når de trer inn i stillingen, men flere var allerede offiserer, fra fenrik til kaptein. Lønn gis etter grad.
– Selv om det er en beskjeden avlønning, finnes det jo noen "gulrøtter" også, lokker Løitegaard.
– Vi har sendt våre jurister til store Natoøvelser utenlands, Nato konferanser innen fagfeltet med høyt profilerte utenlandske professorer og troppeutveksling i USA. I fjor var for eksempel to norske HV-jurister med som "legal advisers" for ledelsen i ARRC, Allied Rapid Reaction Force-øvelsen i Tyskland.
Under en slik øvelse trengs juristene både til scenariet - det tenkte krigsspillet - men også i virkeligheten, for eksempel for å avgjøre hvor mye land en kan båndlegge midlertidig til øvelsen, hva som trafikkrettslig må til for å sperre en vei og slike ting. I krigsspillet skal juristene bla. påse at NATOs engasjementsregler, Rules of Engagement, blir fulgt.
I Norge brukes ikke militærjuristene i Heimevernet til sivilrettslige spørsmål som har med administrasjonen å gjøre.
– Det er den andre gulroten, fokuset er på den operasjonelle retten. I denne sammenheng er det alle juridiske spørsmål som direkte relaterer seg til gjennomføring av militære operasjoner. Det være seg fredsoperasjoner eller krigsoperasjoner.