Tekst: Henrik Pryser Libell / Foto: Thomas Haugersveen
Juristene på Oslo Børs har til sammen bakgrunn fra både forretningsadvokatfirmaer, forvaltning inkludert Kredittilsynet og Finansdepartement, ulike dommerembeter og fra etterforskning av økonomisk kriminalitet.
Sverre Lilleng er et eksempel på det siste. Han kom til Oslo Børs fra Økokrim. Lilleng leder i dag markedsovervåkingsavdelingen, som overvåker og undersøker mistanker om innsidehandel og andre aktiviteter der irregularitet kan ha forekommet.
Oslo Børs har et avansert elektronisk overvåkingssystem som gjør det mulig å følge med i de kanskje hundre tusen handler som skjer hver eneste dag.
– Kanskje verdens mest avanserte i sitt slag, sier juridisk direktør på Oslo Børs, Atle Degré.
Handelen på Oslo Børs foregår elektronisk, med meglerhus i så vel Norge som London og andre utenlandske byer online, for å kjøpe og selge aksjer.
Markedsovervåkingen har alarmer og varsellamper som går hvis en aksje ikke oppfører seg som statistisk sannsynlig og forventet. Slike alarmer undersøkes fortløpende.
Markedsovervåking er bare ett av arbeidsfeltene for juristene på børsen. Det er til sammen åtte jurister ved Oslo Børs i dag. Tallet er en mangedobling siden krakket i 1987.
Årsaken til juristveksten ved Oslo Børs, er at det før 1980-tallet var forsvinnende lite lovregulering av børser, og omsetningen var langt mindre enn i dag. Oslo Børs var på 1980-tallet kjent for å være en riktig «cowboy-børs».
Helt til krakket i 1987. Men det var ikke først og fremst krakket, men veksten på 80-tallet som førte til at behovet for regulering av børsen oppstod, og dermed behovet for å ansette jurister.
De fleste norske lover innen børs- og verdipapirretten, særlig verdipapirhandelloven, børsloven og allmennaksjeloven, stammer fra eller ble kraftig oppdatert på 80-tallet og tidlig på 90-tallet.
Juridisk direktør på Oslo Børs, Atle Degré, leder et team på fem; advokatene Bjarne Rogdaberg, Christoffer Bergene og Hege Dahl og advokatassistent Lise Karlsen. I tillegg er det tre jurister til blant børsens vel 120 ansatte. Advokat Christina Stray leder prospekt- og transaksjonsavdelingen og jurist Sverre Lilleng leder markedsovervåkingen, som også inkluderer jurist Rasmus Woxholt. (Foto over: f.v. Sverre Lilleng, Bjarne Rogdaberg, Christina Stray, Lise Karlsen, Rasmus Woxholt, Hege Dahl, Christoffer Bergene og Atle Degré).
Juristenes oppgave er blant annet å påse alt det lovmessige rundt notering av nye selskaper på børsen. I fjor ble det notert rundt 60 nye selskaper på de to markedsplassene som Oslo Børs driver: Oslo Børs og Oslo Axess.
– Hovedformål for juridisk avdeling er forvaltning av de lover og regler som følger at børsen er et regulert marked. Reguleringen er i seg selv en meget viktig del av børsens rolle i samfunnet, sier Atle Degré.
Når det gjelder regulering av markedet, er EU-regulering og harmonisering av børsfeltet innen EU og EØS den største endringen juristene på børsen har opplevde de siste årene
– Vi har fått helt nye lover. Harmoniseringen er riktignok kompliserende, men har lettet
bedriftenes tilgang på kapital fra øvrige deler av Europa, sier Degré.
Men forskjellene mellom Europa og USA er fortsatt store, og det er langt frem til at børsene inngår i en juridisk sett global familie.
Den internasjonale finanskrisen spiller naturlig nok inn på arbeidsmengden på børsen, men det er på mange måter ikke juristene som sitter med det hektiske. Mengden jobb er ikke nødvendigvis avhengig av svingningen i markedet, selv om akuttsituasjoner også betyr merarbeid for juristene.
– Svingningene merkes nok først og fremst for dem som jobber i meglerhusene, forklarer
Degré.
Men juristene merker det på arbeidstrykket når mange, eller store, selskaper skal introduseres på børs. Blant store noteringer som har betydd mye de siste ti årene, er Telenor, Statoil og REC viktige.
Atle Degré og Hege Dahl er blant advokatene i juridisk avdeling på Oslo Børs. Åtte jurister passer på at børsaktørene oppfører seg som de skal.