Av Henrik Pryser Libell
Fregatten KNM Fridtjof Nansen skal være med å beskytte internasjonal skipsfart mot lokal piratvirksomhet.
Mandag 10. august reiser militærjurist og kommandørkaptein Tom Staib (bildet) fra Forsvarets Stabskole til den greske øya Kreta for der å gå ombord i KNM Fridtjof Nansen, det norske krigsskipet som skal til Somalia for bekjempe piratvirksomheten i Adenbukta.
Skipet er Norges bidrag til EU-styrken European Union Naval Forces (EUNAVFOR). Styrkens oppdrag er å sikre matvareforsyning fra FN og å trygge skipsfarten i området.
I tilegg til den faste besetningen, er også spesialstyrker med på oppdraget, i tilfelle boardingoperasjoner.
Juristens oppdrag ombord på Nansen er blant annet å sikre best mulige bevis hvis skipet anholder pirater, samt å sikre at maktbruk ved arrestasjoner og fangehold er rettslig forsvarlig.
Operasjon Atalanta er et EU-samarbeid. De andre deltagerlandene er Danmark, Hellas, Storbritannia, Frankrike, Spania, Italia, Nederland, Belgia, Sverige og Tyskland. Også svenskene har sendt en jurist med sitt skip. Nederland, som har styrkesjefen, har også jurist ombord. I tillegg sitter det to jurister ved styrkens operative hovedkvarter i London.
– Jeg skal være juridisk rådgiver for skipsjefen, forklarer Staib, som til daglig er seksjonssjef for jus- og militærmakt på Forsvarets stabsskole.
Staib er selv fra Sjøforsvaret, og har vært operativ juridisk rådgiver også tidligere, for NATOs sjef for KFOR-styrkene i Kosovo.
– Dette er en helt annen type oppdrag. Kosovo var en sikkerhetsoperasjon. Dette er en politioperasjon, med mandat fra Sikkerhetsrådet, forklarer han.
Noen av piratoverfallene skjer nemlig i det som formelt er somalisk territorialfarvann. Men i mangel av evne til å opprettholde lov og orden på havet, har den overgangsregjeringen FN anerkjenner i Somalia gitt Sikkerhetsrådet fullmakt til å håndheve loven i farvannene. FNs sikkerhetsråd har så fremmet en resolusjon som gir krigsskip fra andre land enn Somalia lov til å anholde pirater i somalisk farvann.
Piratvirksomhet, i folkerettslig forstand, er overfall i internasjonalt farvann. Det som skjer i somalisk farvann er "væpnet overfall til havs".
– Ved enhver politioperasjon må politiet ikke bruke mer makt enn nødvendig og sikringen av bevisene er svært viktig, sier Staib
Han regner med å få nok å gjøre ombord, også ved å klarere skipet inn og ut av havn og mer "dagligdagse" jus gjøremål”. Men mest av alt hvis skipet tar fanger. Juridisk sett vil de være EU-fanger, selv om de holdes av et norsk skip. Pirater vil kunne bli ilandført i Kenya, der de vil bli stilt for retten.
– Vi må være sikre på at vi skaffer gode bevis mot pirater. Land med britisk common law tradisjon setter ekstra høye krav til bevisene, og det vil derfor være prioritert oppgave å skaffe slike bevis, sier Staib til Juristkontakt.
Eksempler på solide bevis er filming av angrepet, og beslaglagte våpen og fartøyer.
– Er det fordi Norge er en stor sjømakt at vi er blant skipene med egen jurist i en operasjon med så mye havrett involvert?
– Nei. Men det er blant annet en fordel for Norge å få praktisk erfaring fra en slik operasjon. Hvis en tilsvarende operasjon var i regi av NATO, kan Norge få ledelsen og da må skipet utrustes med jurist. Skipssjefen har dessuten gitt uttrykk for at han føler seg tryggere av å ha jurist ombord.
Oppdraget skal vare i seks måneder. Staib regner med å være ombord i det minste til jul, og håper i løpet av oppholdet å få anledning til å utøve sin jobb som hovedlærer i jus- og militærmakt på Forsvarets stabskole i tillegg til juridisk rådgiving.
– Jeg håper jeg får tid til å undervise jus ombord, slik at soldatene fra Adenbukta kommer hjem med fem studiepoeng i krigens folkerett, sier han til Juristkontakt.
– Er du bekymret over risikoen?
– Jeg tenker alltid på at det er risiko med det jeg gjør. Noen ganger utsetter man seg for mer risiko enn andre ganger. Jeg sykler til jobb hele året og risikoen for at noe skal skje er nok ikke større her. Som jurist er jeg heller ikke sikker på at det er jeg som vil være mest utsatt, sier han.
Bekymret for å være lenge på sjøen er han heller ikke.
– Jeg har vært sjøoffiser før. Vi kan reise hjem to ganger i løpet av deployeringen. Hvis jeg sammenlikner det med min egen tid som operativ offiser Sjøforsvaret, da vi kunne være på en u-båt i Nord-Norge i flere måneder av gangen uten en gang å være land, ville jeg si at fregatten nå har et svært familievennlig seilingsmønster. Og uansett har jeg voksne barn.
KNM Fridtjof Nansen forlot tidligere denne måneden Haakonsvern med kurs for Adenbukta. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, forsvarssjef Sverre Diesen og generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Haakon Bruun-Hanssen, deltok på en seremoni i forbindelse med avreisen.
– Hovedoppgaven er kort og godt å forhindre kapring av sivile handelsfartøyer. Og dette er et farlig oppdrag. Piratene har vist at de ikke går av veien for voldsbruk, så det kan bli trefninger. Men skipet er så godt utrustet som mulig, og mannskapet er topp trent og motivert, sa forsvarsministeren ved seremonien.
Fra Forsvarets trening før avreise til Somalia. – Piratene har vist at de ikke går av veien for voldsbruk, så det kan bli trefninger, sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen da KNM Fridtjof Nansen seilte fra Haakonsvern. (Foto: Forsvarets mediesenter)