Av Ole-Martin Gangnes / Foto Thomas Haugersveen
Det er en undersøkelse utført av forskere ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen som viser en sammenheng med stort jobbpress og depresjoner.
Også tidligere studier har pekt på at det kan være en sammenheng mellom lange arbeidsdager og dårligere helse.
Forskerne delte overtidsarbeidende i to grupper; dem som jobbet mellom 41 og 48 timer, og dem som oppga at de jobbet mellom 49 og 100 timer i uken. De som jobbet mest viste seg å ha høyest risiko for angst og depresjoner.
Undersøkelser utført av Juristforbundet viser at mange jurister har et stort jobbpress med mange timer overtid. En undersøkelse blant advokatfullmektiger, viser at nesten en fjerdedel av norske advokatfullmektiger jobber 50 timer overtid i uken. Undersøkelsen ble presentert for et år siden, og Juristforbundet karakteriserte det den gang som ”groteske eksempler på stort arbeidspress”.
Statsadvokat Erik Førde er tilbake i jobb etter en depressiv reaksjon.
I 2002 fortalte han om voldsomt arbeidspress ved Oslo statsadvokatembeter - om mange overtidstimer som det aldri ble tid til å ta ut og jurister som valgte å jobbe selv om de var syke fordi de følte at de ikke kunne utebli.
Førde sa den gang at han fryktet konsekvenser av råkjøret.
– Utbrenthet blir resultatet, advarte han om i Juristkontakt.
Når vi treffer Førde igjen seks år etter er han fortsatt statsadvokat. Nå har han opplevd nettopp det mange kaller utbrenthet. Men det er ikke betegnelsen han vil pakke det inn i selv.
– Det brukes ofte begreper som sliten, utbrent osv, men diagnosen er depresjon, sier han.
Førde stod i retten da han merket det for fullt.
– Spenningen og nerven ved det å stå i rettssalen var borte. Alt var helt flatt, jeg følte ikke noe. Det samme opplevde jeg da jeg skulle delta i et direktesendt debattprogram på TV. Jeg følte meg likegyldig i forhold til det å skulle prestere.
Når Juristkontakt møter Førde har han nettopp prosedert i Høyesterett. Han er tilbake på jobb. Men det er ikke lenge siden han var sykmeldt grunnet den depressive reaksjonen.
Førde var helt eller delvis sykmeldt i nesten ett år – fram til i vår. Han begynte da på arbeid igjen, men i august merket han at han ikke var så sterk som han trodde, og han måtte si fra seg en større sak han skulle prosedere i retten.
– Men du går for eksempel i Høyesterett nå. Har nerven og gnisten kommet tilbake mer?
– Ja, en del er tilbake, men jeg er fortsatt ikke helt der jeg var. Jeg imidlertid flinkere til å lytte til kroppens signaler.
Når han begynte å jobbe igjen etter den første sykemeldingsperioden var han ikke så robust som han trodde.
– I august var jeg veldig dårlig. Jeg måtte gjøre noe, og ble møtt med forståelse her på arbeidsplassen.
– Hvordan har det vært å fortelle om det på jobben?
– Jeg har vært åpen overfor alle det har vært naturlig å være åpen med. Jeg føler at arbeidsgiver har tatt vare på meg, kanskje særlig i den siste perioden. Men det er klart det er vanskelig, jeg måtte gjennom to nedfaser før jeg skjønte dybden i det jeg slet med. Jeg er fornøyd med den oppfølgingen jeg har fått. Det er viktig at man tar et ansvar selv ved å ikke påta seg for mye jobb i en slik situasjon. Jeg har som de fleste et ønske om å prestere, man tar seg gjerne sammen og går på, selv om man ikke skulle gjort det. Det har antakelig forlenget tiden det tar å bli frisk igjen.
– Hva er ditt råd til andre som opplever dette?
– Vær ærlig med deg selv. Erkjenn problemet i stedet for å bare bite tennene sammen. Man må lytte til kroppes signaler, som når man aldri får sove skikkelig, eller mister konsentrasjon og hukommelse. En må også si ifra til de rundt seg. Å skjule problemet vil bare utsette mulighetene til å finne en løsning. Hvis man ikke sier noe til omgivelsene blir det vanskelig for dem rundt en å bidra til å hjelpe. De kan jo ikke vite hvordan du har det. Snakk med ektefelle eller samboer. Bruk venner og bekjente til fortrolige samtaler. På arbeidsplassen må man være åpen overfor sine foresatte, de må få vite hva som er problemet. Jeg har gode erfaringer med å snakke med tillitsvalgte om hvordan det sto til.
– Hva er ditt råd til arbeidsgivere som opplever en medarbeider som får problemer?
– Vær imøtekommende, støttende og positiv. Fokuser på løsninger. Ikke la medarbeideren få føle at hans eller hennes problemer er en belastning for arbeidsgiver, selv om så er tilfelle. Det er nok arbeidstakeren klar over selv allerede. Tenk langsiktig. Å få bukt med problemene tar ofte lenger tid enn både arbeidsgiver og en selv ønsker.
– Hvorfor velger du å stå frem med dine problemer?
– Det er vel den gamle tillitsmannen som stikker frem igjen. Som sagt så tror jeg at åpenhet er viktig for å få hjelp til å hanskes med psykiske problemer. Selv om mye er annerledes enn før, er fortsatt denne form for problemer noe tabubelagt. Ved å stå åpent frem med min historie, håper jeg at andre som er i samme situasjon kan se at man ikke er alene om dette.
– Er det typisk for mange jurister å være så pliktoppfyllende at det kan gå utover helse?
– Jurister er nok mer pliktoppfyllende enn de fleste og mange vil strekke seg langt før de sier i fra. Man skal liksom ikke klage. Det ligger kanskje i den juridiske væremåten.
– Vær ærlig med deg selv. Erkjenn problemet i stedet for å bare bite tennene sammen, er statsadvokat Erik Førdes råd.
Les hele saken om arbeidspress og depresjoner, samt et større intervju med statsadvokat Erik Førde, i Juristkontakt nummer 9