Av Henrik Pryser Libell
– Vi vet mange etater, kontorer og jurister sitter på verdifulle gjenstander som vi gjerne skulle visst om. Helst vil vi overta gjenstandene, men det er også helt i orden om de bare blir deponert til oss, sier museumsdirektør Johan Helberg i Norsk rettsmuseum i Trondheim til Juristkontakt.
Helberg presiserer at det aller viktigste er at gjenstandene blir registrert ordentlig, slik at de både inngår i den samlede oversikt over hva som er bevart fra justissektoren og at det blir nedtegnet hvilken funksjon de har hatt. Først da blir en gjenstand verdifull for ettertiden.
– Men oppbevaringsforholdene er også viktige, sier han og presiserer at museet har et klimakontrollert, atombombesikkert fjellmagasin "med plass nok".
– I magasinet blir gjenstander bevart for ettertiden, mens det som ligger i kjellere og bøttekott rundt om lett går tapt. Mange etater har også samlinger i form av små utstillinger og tenker lett "Nei nå kommer et stort, sentralt museum og vil ta gjenstandene våre fra oss". Det er på ingen måte slik. Om de står her eller på etaten eller hos advokaten de kom fra spiller ingen rolle, bare oppbevaringsforholdene er gode nok og gjenstandene er registrert av oss, sier museumdirektøren.
– La oss bedømme om det er interessant eller ei, send heller inn for mye enn for lite, sier direktør Helberg og kan lokke donorene med "bytter"
– Vi kan kanskje til gjengjeld låne ut gjenstander fra magasinet vårt som takk, muligens til og med lage en liten temautstilling, sier han.
Til nå har både Domstoladministrasjonen i Trondheim og Justisetatenes øvingssenter i Stavern slike utstillinger.
– Juristene er generelt litt underrepresentert i samlingen i forhold til deres antall og betydning i justissektoren. Politiet er overrepresentert, innrømmer han.
Han sier det skyldes at politiet har mange flere gjenstander som kun politiet bruker i yrket sitt. Juristene har få fysiske gjenstander som bare jurister bruker i yrket.
– Juristene har i langt større grad enn politiet brukt alminnelige kontorgjenstander i sitt virke. Mange besøkende har i dag lett for å oppfatte utstillingen vår som et politimuseum, men det skyldes at vi overtok et politimuseum med ferdige utstillinger. Vi legger imidlertid vekt på å bygge ut utstillinger som viser virksomheten i hele i justissektoren, både offentlige etater under Justisdepartementet og frittstående juridiske enheter - som advokatene, sier Helberg.
En spesiell samling med gjenstander fra juristhistorien er samlingen som er donert av advokat Thorvald Løchen. Han var i sitt yrkesaktive liv spesialist på merkevarejus, og har samlet et betydelig antall eksempler på produkter som lå for nært opp til en beskyttet merkevare i måten de var utformet på.
– Den samlingen var vi svært glad for å få, den tingliggjør på en utmerket måte denne delen av jusen. Det er et generelt problem at jusen er immateriell og at vi som et museum i stor grad skal bruke gjenstander til å fortelle med.
Per i dag har museet to rettssalinnredninger i sine samlinger, den ene er montert i urbygningen i det gamle universitetsanlegget på Karl Johan i Oslo og brukes som øvingsrettssal av jusstudentene. Den andre står nå i den gamle lagmannsrettsbygningen i Trondheim og brukes både av museet og som reserverettssal for Trondheim tinghus
Alt som kommer inn er taushetsbelagt. Museet mottar mye som ikke kan - eller som giveren ikke ønsker - skal offentliggjøres.
– Vi har utrolig mye her som aldri kan bli offentliggjort, for eksempel åstedsfotografier som er for grusomme eller personopplysninger som er for sensitive, sier Rikke Bjørk ved museet.
Én advarsel har likevel museumsdirektøren til dem som ønsker å gi gaver.
– Forvent ikke at det du leverer inn har like stor interesse for andre som det kanskje har for deg selv. Noen kommer hit med bestefars uniform, og tenker at den blir utstillingens prydgjenstand. Vi vil gjerne ha den, til magasin og for forskning, men kanskje har vi allerede et eksemplar eller den passer ikke i historiefortellingen. Noe har vi allerede nok av, som for eksempel Polititidende eller Rettstidene, men overlat til oss å bedømme om det er interessant eller ei. Vi blir bare glad for forespørsler, selv om vi må takke nei til en gave.
– Dessuten vil vi gjerne ha ting mens de er ferske. De trenger ikke være 50 år gamle før de er interessante å samle inn. Prøv å få tak i en melkekartong fra 1978 eller 1998 i dag. Nesten umulig. Derfor håper vi etter hvert at utstyrsleverandørene som skaffer etatsspesifikt utstyr - altså ikke kontorstoler og datamaskiner som i alle andre kontorer, men for eksempel skuddsikker vest eller dommerkappe - skal levere noen kopier hos oss, slik at vi ikke trenger å lete dem opp når de går ut av bruk.
Skarpretterrommet på Norsk rettsmuseum viser henrettelsesmetoder - og et resultat: Hodeskalle fra 1700-tallet.
Hva er utstilt?
Dette er noe av det som er utstilt på Rettsmuseet:
• Frityrgryta som startet storbrannen i Trondheim,
• "Alta-øksen", øksen som henrettet dem som stod bak Kautekaino-opprøret
• Enigma-maskin fra krigen
• Celle 11 - som skal være hjemsøkt
• Henry Oliver Rinnans torturutstyr
• Anthraxbeholderen til baron Von Rosen, tysk spionagent
• Kamuflasjeuniform fra Kompani Linge
• Hodeskalle fra henrettet unggutt
• Håndtegnede falske norske sedler
• Uthulte vedkubber med spritflasker
• Avansert utstyr for illegal spritproduksjon
• Sikkerhetsbur fra rettssaken mot Rinnan
Det var mindre selvsensur og anonymitet i kriminaljournalistikken i gamle dager. Her har Trondheim politikammer tatt var på avisutklippene fra en drapssak.