Av Henrik Pryser Libell / Foto: Thomas Haugersveen
Etaten var en fortsettelse av Patentkommisjonen og er en del av rammeverket for mange av de norske industrieventyrene, fra kunstgjødsel til olje.
– Uten Patentstyret ville Norge vært en sinke på innovasjon, sier Hedvig Bengtson, jurist i design- og varemerkeavdelingen i Patentstyret og en av 35 jurister i et kontor med vel 260 ansatte, hvorav ingeniører er en annen stor gruppe i tillegg til juristene.
– Industrielle rettigheter er viktige for at de som bruker tid og ressurser på å fremskaffe noe nytt har en mulighet til å høste frukter av sin innsats, og et insentiv til å dermed fremme innovasjon og utvikling, sier hun til Juristkontakt.
Hun mener det er viktig at disse oppfinnerne og innovatørene har et system de kan stole på som bidrar til å forhindre snylting og piratkopiering av ideene. I dette systemet er juristene sentrale.
– Det er ganske naturlig at det trengs mange jurister når Patentstyrets oppgave er å tildele juridiske rettigheter til oppfinnelser, utseende av produkter eller varemerker til de som søker, sier Bengston.
”Styret for det industrielle rettsvern ”ble da også stiftet av en jurist. Styrets første direktør var Christian Henry Hansson, som var både utdannet jurist og jernbaneingeniør. Hansson ble direktør etter å ha ledet Patentkommisjonen i 14 år. Hansson og hans kolleger i kommisjonen var blant de røstene som under industrialiseringen på 1800-tallet argumenterte for at moderne næringsliv trengte samfunnsordninger som beskytter den eller de som kommer med en oppfinnelse. Dette ble opphavet til dagens patentsystem og patentlovgivning.
Patentsystemet er en byttehandel mellom oppfinneren og samfunnet. Slik beskriver avdelingsdirektør ved patentavdeling i Patentstyret, Bjarne Kvam prinsippet for patentordningen i Patentstyrets 100-årsjubileumsbok. Oppfinneren får enerett på sin idé ”i bytte mot" at ideen blir offentliggjort. Resultatet skal etter oppskriften bli mer fremskritt.
Denne byttehandelen har sørget for at kjente oppfinnelser som kunstgjødselproduksjon, sprayboksen, ostehøvelen, hullkortene, røntgenkontrastvæske, Rottefellabindingen, klistersmøring, TrippTrapp-stolen, kjettinger på bilhjul, overbygninger på livbåter og blåsyre har oppnådd patentbeskyttelse hos Patentstyret.
I dagens næringsliv dreier det seg ofte om meget avansert teknologi.
– Det dreier seg ofte om oppfinnelser innenfor olje- og skipsindustrien; utstyr til leting, boring, produksjon og utvinning av olje og gass, måleinstrumenter, flytende offshore plattformer, metoder for CO2-rensing og CO2-lagring, borreskip, utforming av skrog til skip for å gi skipet spesielle egenskaper, for eksempel effektiv drift, sier Patentstyretjurist Ulrikke Asbøll;
– Nordsjøen er i dag verdens største laboratorium. En vesentlig del av patentsøknadene våre gjelder olje og skip og kommer fra søkere nasjonalt og internasjonalt, sier hun.
Hun nevner også eksempler fra fiskeoppdrettsbransjen.
– Det gjelder for eksempel innovasjoner innenfor mærer, det som fiskene ”bor” i, eller utstyr til disse mærene, fiskefor som har spesielle sammensetninger for ulike formål som for eksempel å øke rødfargen på laks eller hindre sykdommer og lignende, forklarer juristene, som mener eksemplene er så mange og forkjellige at det er vanskelig å peke ut noe typisk.
Patentavdelingen får også søknader som kan gjelde probiotiske bakterier i yoghurt på bordet, samt fremgangsmåter for å sekvensere DNA, medisiner som Viagra og ellers en lang rekke andre oppfinnelser innenfor både elektronikk, fysikk, emballasje, bygningsteknikk, treforedling, energi, mekanisk industri og kjemisk industri.
Mange av disse oppfinnelsene er sikkert ukjent for folk flest, ikke minst metoden for å grave ned telefonkabler uten å måtte grave i bakken. Men den mest kjente norske ”hverdagsoppfinnelsen” er antakelig sprayboksen. Det er i alle fall den det er solgt mest av i verden. Metoden med drivgass ble oppfunnet av Erik Rotheim, og fikk patent i 1929.
Den oppfinnelsen som ble kåret til tidenes norske oppfinnelse på en publikumsundersøkelse på NRK i fjor høst var imidlertid patent nummer 12961; ”Fremgansmaade til at fremstille elektriske Lysbuer af størst mulig Overflader, særlig til Brug ved Kemisk Binding eller Spaltning av Gasblandinger eller Gasarter”. Metoden er grunnlaget for verdens første produksjon av kunstgjødsel og var med på å skape industrieventyret Norsk Hydro.
Andre kandidater til ”tidenes oppfinnelser” var også tidligere nevnte kjente oppfinnelser, samt H-vinduet, den norske bindersen, gassturbinen, Troll A-plattformen, påhengsmotoren, panteautomaten og Ivo Caprino-dukkene.
På kandidatlista var også de i dag mer glemte Krag-geværet, granatharpunen og ”Ugelstad-kulene”. Granatharpunen, oppfunnet av Svend Foyn i 1870, skapte grunnlaget for Norges rolle som ledende hvalfangstnasjon på slutten av 1800-tallet. ”Ugelstadkulene”, som er beskyttet som ”Fremgangsmåte for fremstilling av findelte emulusjoner i et litt vannløselig materiale”, er plastkuler som fremstilles på en måte som gjør at de er helt like. De har hatt stor betydning for medisinsk forskning og professor Ugelstad var en av favorittene til Nobels kjemipris for kulene sine.
Bengston poengterer at regelverkene om industrielt rettsvern ikke bare omfatter oppfinnelser, men også varemerker og design. Av kjente norske varemerker er blant annet Solo, Kvikk Lunsj, Moods of Norway, Smørbukk og Grandiosa.
Ett av de mindre kjente er varemerket til butikken Topshop i Bergen. Topshop er en liten butikk i Bergen, - og en enorm kleskjede i England. Takket være at Bergensbutikken sikret seg varemerkebeskyttelse på navnet tidlig, har klesgiganten fra England ikke fått innvilget adgang til å selge klærne sine i Norge under navnet Topshop.
Men å ”sikre” seg store selskapers navn er ikke noe man kan spekulere i.
– Varemerkeloven har regler som skal forhindre at folk registrerer alle slags navn og ”sitter på” dem til andre vil ha dem. Skal du registrere et varemerke må du ta det i bruk innen fem år. Dersom du ikke gjør dette kan merket kreves slettet fra registeret, forklarer Bengtson til Juristkontakt.
Hvis varemerket tas i bruk kan det i prinsippet vare ”evig”, ved at det fornyes hvert tiende år. Det er annerledes med varemerke enn med de to andre beskyttelsesformene patent og design. Patent har man enerett til i 20 år fra du sender inn søknaden – så lenge årsavgifter betales, og designregistreringer gjelder i maks 25 år.
– For å få patent på en oppfinnelse må den være ny og skille seg vesentlig fra kjent teknikk. Enerett til utseende av et produkt gjennom designregistrering krever at utseendet representerer noe nytt og skiller seg tydelig fra tidligere kjente design, forklarer Bengtson og Asbøll.
Hovedregelen for å få enerett til et varemerke er at det er særpreget og ikke er i strid med andres tidligere rettigheter
– Et varemerke kan bare registreres dersom det ivaretar den såkalte garantifunksjonen, nemlig at det skal sette forbrukeren i stand til å gjenkjenne en vares opphav, forklarer Pål Lefsaker.
Formålet er at forbrukeren skal kunne kjøpe varer han liker, og unngå varer han misliker.
– Følgen av regelen om varemerke er at merker som ”Oslo rørleggerservice" neppe vil kunne varemerkebeskyttes fordi alle som jobber med rørleggertjenester må kunne si at det er slik virksomhet de driver med, og at de hører til i Oslo, forklarer Lefsaker;
– Varemerket Swix, derimot, er fantasipreget og sier ikke noe om skismøring. Det er særpreget etter varemerkeloven og kan registreres.
Andre kjente varemerker det har blitt strid om er fossilet Ida og Kvikk Lunsj. Ida-fossilet ble oppdaget av en norsk forsker ved Universitetet i Oslo og ble kjent i pressen som ”the missing link”. Fossilet ble tatt i bruk av et postordrefirma til å profilere blant annet kofferter, men universitetet klaget til Patentstyret og mente de ”eide” varemerket Ida gjennom publiseringen av funnet. Patentstyret fant ikke at publiseringen kunne regnes som varemerkebruk og ga universitetet avslag. I Kvikk Lunsj-saken, som fremdeles verserer i rettssystemet, har Freia-eieren Kraft Foods stevnet forlaget Juritzen for å ha brukt fargene på sjokoladen på omslaget til en novellesamling. Kraft Foods mener fargene er innarbeidet som varemerke.
Arbeidshverdagen til juristene i design- og varemerkeavdelingen består i stor grad av å utøve det lovskjønn som reglene om varemerke og design gir anvisning på.
– De skjønnsmessige vurderingene er utfordrende og morsomme å foreta, og praksis fra Patentstyret, domstolene i Norge og i EU er interessante rettskilder i denne forbindelse, forklarer Lefsaker.
– Arbeidet preges av mange spennende faglige diskusjoner, både med kollegaer internt og med utenforstående. I det ene øyeblikket kan vi ha en gründerspire på tråden som lurer på hvordan han skal gå frem for å beskytte sine produkter best mulig. I det andre øyeblikket ringer en advokat som på vegne av en stor bedrift har detaljerte spørsmål om internasjonale søknadsordninger.
Patentstyrets jurister driver foruten saksbehandling av søknader også med internjuridisk bistand innenfor en rekke rettsområder, som arbeidsrett, kontraktsrett og anskaffelser. I tillegg arbeides det mye med revisjon av lov og forskrifter, i samarbeid med departementene. Jurister deltar også i forhandlinger på IPR- området i frihandelsavtaler Norge inngår, er med i EØS-arbeidet gjennom deltagelse i EFTAs arbeidsgruppe for immaterialrett og jobber tett opp mot FNs organisasjon for immaterialrett, i Geneve, WIPO.
Asbøll jobber for tiden i juridisk og internasjonal stab, ved siden av patentjuridisk seksjon i patentavdelingen.
– Arbeidshverdagen i begge avdelingene er veldig variert over et spekter fra ekstern og intern rådgivning til internasjonalt arbeid og deltagelse på internasjonale møter, foredrag og juridiske utredninger, forklarer hun.
Blant dem hun er satt til å rådgi er de 80 saksbehandlere med teknisk utdannelse i patentavdelingen, som undersøker om oppfinnelsene oppfyller vilkårene til å få patent, det vil si om de er nye og om de har såkalt oppfinnelseshøyde.
– Oppfinnelseshøyde vil si at en oppfinnelse i vesentlig grad skiller seg fra kjent teknikk, forklarer Asbøll.
– Mange av oppfinnelsene som det søkes patent på er ofte en videreutvikling av eksisterende oppfinnelser
– Hvordan finner man ut om noe har vært oppfunnet før?
– Det er noe av kunsten. I gamle dager lette man i papirarkiver. I dag søkes det blant annet i store databaser som inneholder patenter fra hele verden og i tidsskrifter. Saksbehandlerne i Patentstyret er veldig flinke til å holde seg oppdaterte på sine fagfelt, blant annet ved å lese aktuelle tidsskrifter, delta på nasjonale og internasjonale konferanser og holde seg oppdatert på annet vis, sier rådgiveren.
Søkerne er ofte større bedrifter og ikke så mange individuelle ”Petter Smart-typer” som man ofte forbinder med ordet oppfinner.
– Patentstyret yter en ekstra innsats for å få ut informasjon om industrielle rettigheter spesielt til små og mellomstore bedrifter, presiserer jurist Maria Duna, som er stabsdirektør i juridisk og internasjonal stab.
Budskapet er at det lønner seg å sikre seg konkurransefortrinn og beskytte seg mot ulovlig konkurranse og kopiering ved å søke om beskyttelse både for patent, varemerke og design.
– Det er i mange tilfeller de immaterielle rettighetene som utgjør de største verdiene i et selskap og ikke de fysiske objektene som inventar og kjøretøy. Det er goodwillen du har opparbeidet omkring et varemerke som ofte er den egentlige verdien i et selskap, sier Duna.
I år skal patentloven i Norge til revidering i Stortinget, men Duna og etatjurstene sier de ikke venter noen større endringer.
– En god ordning for beskyttelse av immaterielle rettigheter sørger for at virksomhetene har insentiv for å skyte inn nok ressurser i innovasjon, sier hun og mener at det var slik beskyttelse av immaterielle rettigheter la mye av grunnlaget for moderne industri- og teknologiutvikling.
– Det ligger en oppfinnelse bak de fleste store industrieventyr, sier Duna.