Av Ole-Martin Gangnes
Det er Norges Juristforbund-Privat (NJ-P) som har fått utarbeidet veilederen som skal gi praktisk informasjon og råd til jurister som skal forhandle egne lønns- og arbeidsvilkår.
– Veilederen har fokus på hva som er viktig når man tilbys ulike former for resultatavhengig lønn. Den vil også være nyttig for dem som skal ansette andre i denne typen stillinger, sier Henry Tengelsen, leder av NJ-P.
NJ-P organiserer jurister og advokater som er ansatt eller tilknyttet privat sektor, inkludert advokatfullmektiger og fast ansatte advokater. Tidligere i år omtalte Juristkontakt en undersøkelse utført blant jurister i privat sektor som viste at det er vanlig med en form for resultatavhengig lønn i tillegg til grunnlønnen. NJ-P påpekte den gang blant annet at sykdom eller foreldrepermisjon vil kunne føre til at mange ikke får full lønnskompensasjon, fordi bonusen ikke regnes med.
– Dette kan få store økonomiske konsekvenser for mange, sa Tengelsen den gang.
Nå foreligger altså veilederen som skal gi de riktige rådene og føre til mer bevissthet om dette.
– Vi ønsker å få de ansatte til å skjønne at de kan påvirke arbeidsavtaler. Den kan også brukes ved reforhandlinger og som en veiledning man kan slå opp i ved behov, sier Henry Tengelsen.
Veilederen skal ligge som et medlemstilbud på Juristforbundets nettside i løpet av november. Den er også tilgjengelig ved henvendelse til Juristforbundets sekretariat, opplyses det fra forbundet.
At råd på dette området er viktig for mange, viser den tidligere undersøkelsen blant medlemmer av NJ-P. Undersøkelsen viser at en form for resultatbasert lønn er vanlig - og at det utgjør en betydelig del av den totale lønnen. Spørsmålet er hva som er beregningsgrunnlaget for lønn hvis arbeidstakeren blir sykmeldt over lang tid eller går ut i foreldre- eller omsorgspermisjon.
Eller når pensjonsgrunnlaget eller feriepengegrunnlaget skal beregnes. Skal det beregnes ut fra grunnlønn eller skal det beregnes ut fra faktisk inntekt – som altså inkluderer den resultatavhengige delen?
53 prosent av juristene som ble spurt, oppga at de har en arbeidskontrakt som sier at man skal ha såkalt ”full lønn” under for eksempel sykdom og permisjon og de fleste har avtaler som gjør at arbeidsgiver dekker lønn utover Folketrygdens 6G.
Men kun 12 prosent svarte at de får med seg den resultatbaserte delen av lønnen ved lang sykdom og 11 prosent det samme ved permisjoner.
Resten får det ikke, eller svarte at de ikke vet. Over 20 prosent svarte vet ikke på spørsmålet.
Ofte er det også lite informasjon om bonusavtaler i arbeidsavtalene. Også om selve målekriteriene. For hvordan beregnes bonusen?
I undersøkelsen oppga 55 prosent at det ikke er regulert kriterier for bonus i arbeidsavtalen. Mange har kontrakter der det kun vises til ”den til enhver tid gjeldende avtalen i virksomheten”.
I veilederen gis det en rekke råd, blant annet en sjekkliste på femten punktet som er viktige å avklare. Som for eksempel:
- Inngår resultatavhengig lønn i pensjonsgrunnlaget?
- Hvordan påvirker fravær beregningen av resultatavhengig lønn? Hva skjer ved sykdom, foreldrepermisjon mv?
- Har virksomheten gode faktureringsrutiner, rutiner for kredittsjekk av klienter og praksis for innkreving/inndriving av ubetalt salær?