Hagen støtter mer jusforskning

Politikerne vet ikke nok om hvordan jus styrer samfunnet, sier Carl I. Hagen, og støtter Juristforbundets krav om mer satsning på juridisk forskning.


Av Henrik Pryser Libell

– Vi politikere tror ofte at når det er vedtatt, så vil det bli slik. Men vi ser jo at det ikke skjer. Det viser jo eksempelet med fritt sykehusvalg, sier Carl I. Hagen.

Den tidligere lederen av Fremskrittspartiet var onsdag invitert til debatt om "lovene politikerne vedtar virker etter hensikten" på Norges Juristforbunds årskonferanse.

Hagen mente at det gjorde de ikke alltid, og nevnte eksempler som NAV og dagpenge-reform og den lovfestede retten til barnehager.

– Vi kan som politikere juble over vedtak, men vi kjenner ikke alltid konsekvensene, sa Hagen, eller "nullkonsekvensen", - at loven ikke virker.

– Vi har lover og regler som går greit. Og lover som vi vedtar fordi vi ikke har nok kunnskap, for syns skyld for våre oppdragsgivere, som er velgerne, sa Hagen.

Hagen støttet Gry Hellberg Munthe, utredningsleder i Juristforbundet, som sier det satses altfor lite på juridisk forskning. Politikerne vet ikke nok om lover som styringsverktøy, hevdet Hellberg. 

– Det brukes millionbeløp på maritim forskning, men nesten ingenting på juridisk forskning. Det er jo ingen bransjer som "taper penger på at det ikke forskes på jus", sa Hellberg Munthe.

– Arbeidsmiljøloven er jo allerede oppe til sin femte revisjon, enda det er en ung lov. Trygde-og forvaltningsapparatet har hatt en full runde med alle slags lovteknikker, men vi får ikke ned sykefraværet. Vi har forbud i arbeidslivet mot diskriminering, og likevel kommer ikke Ali på jobbintervju før han skifter navn til Vegard.

– Jus, i motsetning til mange andre fag, har en sivilisasjonsbyggende virkning, sa Hellberg og forsikret at Juristforbundet kom til å ligge hardt på politikerne for å kreve mer midler til juridisk forskning.

– Uten midler til juridisk forskning har vi et demokratisk problem, sa hun.

Hagen bekreftet at det kan vær et demokratisk problem.

– De aller fleste lovene kommer til Stortinget i form av odelstingsproposisjoner. Politikernes jobb er å komme med hva vi ønsker loven skal gjøre, men til å formulere paragrafene stoler vi på embetsverket. Vi går ikke inn i paragrafenes ordlyd, det må juristene gjøre, sa Hagen, og sa at selv om man kan skille fag og politikk, så er fag likevel en form for politikk.

 

 

 


18.03.09

Si din mening her!
  
  
CAPTCHA code image
Speak the codeChange the code
 
Tast inn koden over
Papirutgaven Les papirutgaven
Les siste papirutgave av JURIST kontakt