Av Ole-Martin Gangnes
Terrorbekjempelse og rettssikkerhet var tema på en konferanse i regi av Advokatforeningen nylig. Det er ingen grunn til ha overdreven tillit til norske myndigheter, mener høyesterettsdommer Ketil Lund (t.v.). I debatten deltok også advokat John Christian Elden, stortingsrepresentant Hilde Magnusson Lydvo (Ap) og advokat og Venstrepolitiker Abid Raja
På konferansen ble det presentert en holdningsundersøkelse om folks aksept av rettssikkerhetsmessige begrensninger. Undersøkelsen, som sammenlikner europeiske lands holdninger, er laget av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.
Tallene er fra en undersøkelse utført i 2006, og er gjennomført i 33 land – Norge inkludert.
”Tenk deg at myndighetene hadde mistanke om at et terrorangrep var nært forestående. Synes du myndighetene burde ha rett til å holde personer i forvaring så lenge de vil uten å stille dem for retten?”, lyder et av spørsmålene i undersøkelsen.
Nesten 53 prosent av Norges befolkning er positive til dette. Ingen andre nordiske lands befolkning svarer så positivt.
På topp i Europa ligger Storbritannia – der hele 68 prosent er positive til en slik praksis.
Man har også spurt om befolkningen, under samme forutsetning, synes man kan avlytte folks telefonsamtaler. 85,6 prosent i Norge er positive til det. Bare danskene er mer positive til dette i Europa.
Og videre: ”Tilfeldig stoppe og ransake folk på gaten?” 57,7 prosent i Norge er positive. I Danmark 80 prosent og Sverige 59 prosent.
I undersøkelsen fra 2006 spør man også om folk tror det vil komme et terrorangrep i Europa i løpet av de neste 12 måneder. 85 prosent i Norge svarte den gang at det var sannsynlig. Bare i Danmark og Storbritannia var denne frykten større.
På spørsmål om sannsynligheten for terror i eget land, svarte 25,8 prosent i Norge at de holdt det for sannsynlig.
Selv om undersøkelsen viser at nordmenn kan være villige til å gi avkall på personvern for å hindre terror, sier 89 prosent at det er verre å dømme en uskyldig person enn å la en skylig gå fri. Her ligger Norge på Europatoppen.
”Kan tortur forsvares, dersom det kan gi informasjon som kan hindre et terrorangrep?”, er et annet spørsmål. I Norge svarer 28,6 prosent av befolkningen at det i slike tilfeller kan forsvares. 71,4 prosent svarer at tortur aldri kan forsvares.
I Europa er Norge på tredjeplass når det gjelder antallet som mener tortur aldri kan forsvares – på topp ligger Sveits, fulgt av Finland. Deretter kommer Norge og Danmark.
Undersøkelsen tar også for seg folks syn på egne myndigheters håndtering av trusler, sammenliknet med motstand mot et inngrep som telefonavlytting.
– Her viser undersøkelsen at nordmenn har høy tillitt til egne myndigheter, sier Anne Katrine Mortensen fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.
Hun sier undersøkelsen tyder på at befolkningene i ”de nye demokratiene” i Europa er mest negative til inngrep fra myndighetene.
Men det er ingen grunn til ha overdreven tillit til norske myndigheter, mener høyesterettsdommer Ketil Lund. Han deltok på Advokatforeningens konferanse med blant annet advokat John Christian Elden og advokat og Venstrepolitiker Abid Q. Raja.
– Det viser granskingen vi hadde av de hemmelige tjenestene i Lund-kommisjonen. Domstolskontrollen sviktet også, og det var under en normaltilstand. Hva ville skjedd under andre omstendigheter, sier han.
Organisasjonen International Commision of Jurists (ICJ) presenterte også en rapport (”Assessing Damage Urging Action”) om terrorbekjempelse og rettssikkerhet på konferansen.
– Terrortrusselen blir sannsynligvis langvarig. Derfor er det nå nødvendig å møte det med solide langvarige rettssikkerhetstiltak, sier Gerald Staberock, som har koordinert det forskningsprosjektet som er grunnlaget for rapporten
– Alle er enig i at terror skal bekjempes, men man har ikke gitt menneskerettigheter stor nok plass i dette arbeidet. Vi er redd for de langvarige virkningene. Spesiallover og spesielle tiltak kan bli permanente. De påvirker også annen lovgivning, sier han.
I rapporten anbefaler man tiltak for å hindre at det skjer en normalisering av ekstraordinære lover – blant annet gjennom en jevnlig vurdering av dem.
– Vi er redd for de langvarige virkningene. Spesiallover og spesielle tiltak kan bli permanente, sier Gerald Staberock (t.v.) fra International Commision of Jurists (ICJ). På konferansen var også den britiske advokaten Mark Muller (t.h.), som snakket om hvordan bevegelser havner på ”terrorlister” og hvordan dette kan brukes som politisk handelsvare.