Av Henrik Pryser Libell
Justisdepartementet har i vinter kurset advokater med erfaringer fra internasjonale barnebortføringssaker og ønsker å koordinere arbeidet.
Ifølge en masteroppgave skrevet av jusstudent Kjersti Berg Sand, ble det fra 2004-2008 anmeldt 648 barnebortføringer, men hele 82 prosent av sakene ble henlagt.
Skah-saken var en dramatisk barnebortføringssak. To norske barn ble først bortført av barnefar ved å bli holdt igjen i Marokko etter en reise dit i 2006. Barna flyktet tre år senere til den norske ambassaden i Rabat, og ble så smuglet hjem til Norge med båt over Gibraltarstredet med hjelp av tidligere marinejegere. Avsløringene om den dramatiske mot-bortføringen fulgte avisforsidene i dagevis. Barnefaren anklager Norge for bortføring, selv om han allerede selv var anklaget for bortføring.
En slik barnebortføring havner på UDs bord og i avisene, men de langt fleste sakene foregår i det stille, enten hos UD eller Justisdepartementet. Norske myndigheter håndterer i snitt 40-50 barnebortføringsaker i året. I 2009 ble, ifølge Justisdepartementet, 28 barn bortført fra Norge, og 17 barn bortført til Norge. Siden år 2000 har 315 barn er blitt bortført fra Norge og 147 er blitt bortført til Norge.
Ifølge en masteroppgave skrevet av jusstudent Kjersti Berg Sand, ble det fra 2004-2008 anmeldt 648 barnebortføringer, men hele 82 prosent av sakene ble henlagt. 533 av 648 forhold ble avgjort på denne måten.
På grunn av grensekryssingen er det mye juridisk mat i internasjonale barnebortføringsaker, som fort kan dra ut i langdrag i rettinstansene. Fordi det er få saker, er det også få spesialister på feltet. De siste årene har Justisdepartementet derfor forsøkt å koordinere dommere, politijurister og advokater som jobber med denne typen saker.
I 2007 ble det oppnevnt to kontaktdommere og en kontaktperson i påtalemyndigheten som skal bistå med veiledning i håndteringen av barnebortføringssaker ved domstolene og påtalemyndigheten. Samme år ble det bestemt at søknader om rettshjelp i denne typen saker ble samlet hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
I vinter var turen kommet til advokatene. Sivilavdelingen i Justisdepartementet holdt, på bakgrunn av søknader fra advokatene selv, et felleskurs for 24 advokater med erfaring fra barnebortføringsaker. På bakgrunn av kurset, la departementet så ut en offisiell liste med kontaktinformasjon på de 24 advokatene, som sitter spredt over hele landet.
– Vår nye liste med advokater som er kompetente til å håndtere saker om barnebortføring, er et viktig bidrag for å gi mulighet til raskere løsning av slike vanskelige saker. Den vil gjøre det lettere for foreldre å finne en kompetent advokat, sa justisminister Knut Storberget da listen ble presentert.
Justisdepartementet oppgir at listen vil bli formidlet til foreldre eller pårørende til foreldre som har fått et barn bortført fra Norge eller til Norge fra andre land. I tillegg har departementet opprettet en egen nettside med informasjon og veiledning til foreldre til bortførte barn; barnebortforing.no. Nettsiden er også myntet på advokater, dommere og saksbehandlere som jobber med barnebortføring.
En av dem som var med å lage barnebortforing.no, er jusstudent Kjersti Berg Sand (bildet). Hun skrev sin master om omsorgsunndragelse og barnebortføringer i Norge, og har arbeidet med temaet både i praksis og jobb ved sivilavdelingen i Justisdepartementet. Nå spesialiserer hun seg ytterligere på feltet ved Oregon University i USA, der hun fordyper seg i barnebortføring ved ”vold i nære relasjoner”, det vil si saker der en forelder har bortført et barn på grunn av vold, som regel mor fordi far slår.
Vold i nære relasjoner - domestic violence- er et eget fag på juridiske fakulteter i USA, noe det ikke er i Norge.
– Bortføreren, som er overgriper i forhold til bortføringen, kan likevel også være et offer i forhold til vold, sier Berg Sand.
– Hvor mange barnebortføringsaker er knyttet til vold?
– Jeg kjenner ikke til at dette er kartlagt i Norge, men det er ingen uvanlig problemstilling. En undersøkelse fra USA viste at 54 % av de som sto bak en bortføring internt i USA hevdet at de flyktet fra en voldelig partner, sier Berg Sand.
USA har lang erfaring med jus rundt barnebortføring fordi barn juridisk sett kan regnes som bortført over delstatsgrenser og fordi USA gitt sin størrelse har mange barnebortføringssaker i året, særlig til Canada og Mexico. I 2008 skjedde det 1608 barnebortføringer til eller fra USA, mot cirka 50 i Norge.
Et avgjørende moment for hva norske jurister kan gjøre i en barnebortføring, er om landet barna bortføres til eller fra har undertegnet Haag-konvensjonen av 1980 eller ikke. Hvis det er et konvensjonsland, er det en Justisdepartement-sak. Hvis ikke, er det en UD-sak. Fordi Marokko ikke er et konvensjonsland, havnet Skah-saken hos UD.
– Er Skah-saken en representativ barnebortføringssak?
– Jeg kjenner ikke denne saken annet enn fra media, men et fellestrekk for mange saker er nettopp at foreldrene har tilknytning til to land eller har bodd sammen i et annet land før bortføringen. I de tilfellene der barn bortføres til Norge, er det som regel mor som bortfører. I saker der det bortføres fra Norge, er det som regel 50-50. Dette kommer an på hva man teller som en sak, om det er Haag-saker, norske saker eller rene straffesaker. Barna pleier å være i småbarnsalderen, men formelt sett gjelder konvensjonen til de er 16 år.
Hvis barnet er bortført fra Norge til et annet land, er det UD eller Justisdepartementet som bistår med å sende klagen til rettsvesenet i et annet land, via den instans som håndterer slike saker der. Alle land har en instans i sentralmyndigheten som skal ta seg av kontakt om barnebortføringer. De fleste sakene fra Norge er bortføringer til Europa og USA, og det største landet for bortføringer er Sverige.
– Prosessen rundt en slik sak kan ta fra seks måneder til fire, fem år, sier Berg Sand.
Erfaringsmessig løses bortføringssaker innen EU relativt fort, mens saker utenfor Haag-konvensjonsområdet tar lengst tid.
Den eldste barnbortføringsaken som fortsatt saksbehandles hos Justisdepartementet er en klage om bortføring til Mexico i 1999.