Juristforbundets halvårlige undersøkelser blant nyutdannede jurister viser det i 1992 var 76,3 prosent av de ferske juristene som gikk til offentlig sektor. Andelen har sunket nesten uavbrutt siden, og høsten 2007 valgte 35,6 prosent offentlig sektor som sin første arbeidsplass. Andelen som har gått til privat sektor, har økt tilsvarende.
– Studentene prioriterer en sikker og stabil arbeidsgiver som gir mulighet for balanse mellom privatliv og jobb når de velger sin første arbeidsgiver. I tillegg legger de vekt på intellektuelle og faglige utfordringer, sier utredningssjef Gry Hellberg Munthe (bildet) i Norges Juristforbund.
– Staten som arbeidsgiver hevder at den fortsatt er attraktiv, men strømmen av ung, akademisk arbeidskraft viser noe annet, sier hun.
Hun forteller at de unge juristene ikke oppgir lønn som avgjørende ved valg av arbeidsgiver. Det til tross for at en gjennomsnittlig jurist tjener 100-150 000 kroner mer i en privat stilling enn i en offentlig. For nyutdannede er lønnsforskjellen 40-50 000 kroner, ifølge Juristforbundet.
– Det totale lønnsbegrepet kan likevel være utslagsgivende. Realgoder som arbeidsgiveren tilbyr for å lette hverdagen for sine ansatte og gi fleksibilitet, er verdt vel så mye som lønn i snever forstand og ser ut til å spille en avgjørende rolle, sier Hellberg Munthe.
Hun sier at alt tyder på at arbeidsgivere i privat sektor er flinkere enn offentlige arbeidsgivere til å tilby tilleggsgoder som gjør det lettere å kombinere jobb og fritid.
– Mange private arbeidsgivere tilrettelegger for hjemmekontor, fleksibel arbeidstid, barnepass, husvask og bilordninger. Dette kan være utslagsgivende når dagens nye arbeidstakere velger hvor de vil jobbe. De tenker ikke nødvendigvis bare på hvor mye de tjener, men hva de tjener totalt sett, mener Hellberg Munthe.
Arbeidstid er i følge Juristforbundets lønnsundersøkelse heller ikke avgjørende for valg av arbeidsgiver.
Tall fra en lønnsundersøkelse i 2007, viser at hele 15,6 prosent av juristene i privat sektor jobber mer enn 50 timer per uke, mens i stat og kommune er tilsvarende tall henholdsvis 3,7 prosent og 2,3 prosent.
– Det er trolig ikke utslagsgivende hvor mye du jobber, men hvordan og hvor. Det ser ut til at mange foretrekker en søndag kveld på hjemmekontoret fremfor et etatskontor med fastere arbeidstidsrammer.
Hun mener tallene viser at offentlig sektor har et problem.
– Det er et problem for en regjering som lover verdens beste offentlig sektor og ikke minst et problem for alle som er brukere av offentlig sektor. Offentlig ansatte skal og bør være blant de beste, sier hun.