Av Henrik Pryser Libell
– Rettsikkerheten er i fare når slektninger og familiemedlemmer brukes som tolk i tunge familiesaker, sier hun
Rasa Ziburkute er forlagsredaktør i NRK Forlag - og litauisk tolk. De fleste tolker kombinerer på denne måten - tolking som en bigeskjeft ved siden av en annen fast jobb. Hun er tolkeutdannet på Høyskolen i Oslo. Selv er hun opprinnelig litauer, men studerte norsk i St Petersburg mens det ennå var Sovjetunionen. Hun kom opprinnelig til Norge i 1989 for å studere nordisk. Siden er hun blitt, først for jobb, så for familie. Nå kombinerer hun jobben i forlaget med tolkeoppdrag innimellom.
Ziburkute har lang erfaring med å tolke både for tollvesenet, politiet, advokater og i retten. Nå tolker hun mye for jurister, før var det mer for forskere og politikere.
– Tidligere, på 1990-tallet, tolket jeg mest for delegasjoner til Stortinget, fagforeninger eller næringslivet. Nå er det dessverre mest tolkning i forbindelse med kriminalitet, sier Ziburkute.
– Nå er jeg mer på avdeling B i Oslo kretsfengsel enn på Stortinget, og opplever utviklingen som trist i forhold til Litauens image i Norge.
Hun tolker ofte for advokater på fengslingsbesøk, under hovedforhandlingene i retten, i politiavhør, avhør hos tollvesenet, hos UDI og ved formidling av kjennelser. Dessuten ved lege- og psykiaterbesøk.
Psykiaterbesøk er noe av det vanskeligste, forteller hun.
– Når pasienten snakker usammenhengende, må jeg oversette alt usammenhengende, selv om det ikke gir mening, for det er nødvendig for at legen skal kunne sette diagnosen, sier hun.
Det er nemlig tolkenes instruks; å oversette alt. Og det er viktig, ikke minst i rettsforhandlinger og i avhør.
– Hvis jeg i et avhør forklarer det jeg selv tror avhøreren mener, og ikke følger de naturlige pausene, ødelegger jeg for avhørsteknikk. Her er det dessverre mange tolker som gjør feil, sier Ziburkute.
– Avhøreren spør for eksempel "var det du som la den bagen i bagasjerommet i bilen?" og den avhørte svarer "nei, jeg aner ikke hvor bagen kom fra". Da gjentar avhøreren kanskje spørsmålet ved å si "du aner ikke hvor den bagen kom fra. Fikk du den fra en annen?". Hvis jeg da hopper over gjentakelsen, forstyrrer jeg det avhørstekniske. Det samme hvis jeg legger inn eget prat i pauser, der den som avhøres kanskje vil begynne å snakke av seg selv.
På samme måte er hun som tolk forpliktet til å oversette alt som skjer i rettssalen, ikke bare det hun selv mener er viktigst.
– Også kraftfullt språk. Da er tolkens jobb å gjengi hva som sies og hvordan. Hvis for eksempel en dommer blir kalt "hestekuk" av tiltalte, eller hvis tiltalte kaller trafficingofre for "horer".
– Presis gjengivelse hele tiden må kreve et enormt ordforråd?
– Tolker må ha et stort ordforråd og være presise i definisjonen.
– Jeg tror rettsikkerheten er i fare når slektninger og familiemedlemmer brukt som tolk, selv i tunge familiesaker. I mange saker er de som tolker helt inhabile, som når en ektemanns fetter skal tolke for en kvinne som har rømt fra sin mann, sier hun
Det kan være mange farer med tolker som oversetter omtrentlig i stedet for nøyaktig.
– I retten kan man ende opp med at det gjøres uforholdsmessige inngrep, sier hun.
Selve ordene er ikke alltid er det vanskeligste å oversette, men betydningen av en juridisk term kan være verre.
– Skal jeg oversette for termen direkte eller skal jeg forklare hva det betyr? Tolkereglene sier at jeg må oversette ordene direkte. Så må jeg må heller formidle at den det tolkes for spør hva noe betyr. Jeg skal intet tillegge eller fratrekke selv, sier Ziburkute.
Hun sier hun strekker seg så langt hun kan for å oppfylle tolkerollen, men hun har likevel en klar melding til politifolk, advokater og dommere om at også de må gjøre det samme.
– Husk at utlendingens rettsikkerhet ubevisst kan påvirkes av en tolks gebrokne norsk, aksent og dårlige ordforråd. Det er ikke alltid den tiltalte som er "dum", det kan være tolken som ikke er presis nok.
Og, legger hun til, med dårlige erfaringer i tankene, tolken er ikke kriminell fordi om hun kommer fra samme land som den tiltalte eller domfelte.
– Derfor er det også viktig å skaffe best mulig tolk, undersøke tolkens kvalifikasjoner og utdanninger og ikke bruke tilfeldige tolkebyråer, sier Ziburkute.
Mens hun snakker med Juristkontakt ringer telefonen. Det er en advokat. ”Kan hun møte i arresten i morgen kl 13?” ”Hun har bare en knapp time”, sier hun. Advokaten sier det ikke er nok, og går videre på sin ringeliste.
– Det er sjelden jeg tar telefontolkning på sparket. Men tolkning i hovedforhandlinger i retten er så interessant at det hender jeg søker om ulønnet permisjon fra forlagsjobben for å stille. Det er ekstremt viktig for tolkningen at tolken er i noen rettssaker i blant. Hvis ikke forvitrer begrepsapparatet, sier hun.
I heldagsforhandlinger er det som regel to tolker, som tolker 20-30 minutter av gangen, mens den andre følger med på at tolkningen er korrekt. Under rettsforhandlinger er det ikke lov å beholde notatene. De må makuleres før tolken forlater stedet. Det gjelder både på offentlige kontorer, i en rettssal og andre steder. I hovedforhandlinger mottar tolken sakspapirer på forhånd, men har plikt til å makulere dem så snart de er over.
– Regelen er jo viktig, men det er naturligvis frustrerende fordi man gjerne skulle lest seg opp på ordene som går igjen fra en dag til en annen, sier hun.
I stedet bruker hun standardiserte lister.
Juristenes fagspråk er noe av det mer kompliserte man kan oversette.
– Det inneholder gjerne lovformuleringer og lange setninger uten rom for feiltolkning. Jeg må oversette tunge fagtermer direkte til litauisk, men juristspråket kan jo virke kaudervelsk for en vanlig nordmann, og da selvfølgelig også for en vanlig litauer. Det er imidlertid opptil den det tolkes for å eventuelt spørre om hva termer betyr.
– Hva er mest vanskelig å forklare?
– Rettsystemet med tingrett, lagmannsrett, aktor, forsvarer, dommer, meddommer og prosessen i juryutvelgelsen. Selv lærer jeg mest når jeg møter de tiltalte sammen med en norsk advokat.
Det er forskjeller juristene imellom opplever hun.
– I politiavhør er det få paragrafer som kommer opp. Politiet er opptatt av faktum. De har tid og skal til bunns i faktum. Advokatene har ofte dårlig tid. Ofte har de bare en halv times fengselsbesøk der de både skal forklare om saken, spørre om faktum og kanskje også formidle beskjeder fra og til familie og mer. Da må man noen ganger lempe på kravene på grunn av tidspress. Det er en utfordring for tolken, sier hun.
– Når man sitter på et lite rom i fengsel med en advokat, tror advokaten ofte at hun vet hva den innsatte skal si eller har sagt. Ofte opplever jeg at advokaten tolker videre før hun har hørt oversettelsen, og dermed avbryter tolken. I så fall er det advokatens valg, men jeg skulle ønske advokatene la inn bedre tid til tolk enn det de ofte gjør.
Det samme gjelder i retten, der hun opplever at tolkene iblant glemmes. Særlig når aktor, forsvarer og dommer ikke er enig seg i mellom.
– Da begynner å snakke seg imellom og da gjør de tolkens oppgave helt umulig og de snakker over hodet på den tiltalte.
– Prøver den som er i avhør eller er tiltalt å vinne tolken over på sin side?
– Ja. Det er vanlig at de prøver å spille på at man er landsmann. De spør for eksempel "hva er lurt for meg å svare". Men da oversetter jeg det også, sier Ziburkute.
Det samme gjelder juristene.
– De henvender seg og sier "kan ikke du si til han at.. ". På den måten setter de meg språklig på sitt parti. Det skal også unngås, jeg skal bare tolke, det er ikke opp til meg å velge formuleringene. Av alle juristene er dommerne de flinkeste til å tenke på dette, sier hun.
Tolkene ønsker at tolkebrukerne, også juristene, skal kurses i bruk av tolk.
– De bør lære å sette av bedre tid med tolk enn ved et vanlig møte, snakke i korte sekvenser og lære av UDIs metoder for bruken av tolk i asylsøker-intervjutkenikk, sier Ziburkute.
– Vanskelig å finne gode tolker i sosialsaker
Helse - og sosialtolkning lønnes langt lavere enn rettstolkning
Rettstolkning og tolking ved politiavhøret er klart best betalt for tolkene. Tolking i helse- og sosialsaker gir langt lavere betaling.
– Konsekvensen av dette er at de beste tolkene ofte ikke tar sosialoppdrag. Det skaper fare for både feildiagnoser og at det gjøres feil innenfor barnevernet, sier Rasa Ziburkute.