Av Ole-Martin Gangnes
Arbeidstilsynet i Oslo har hatt tilsyn av totalt seks advokatfirmaer. Det var firmaene Simonsen, Schjødt, Wikborg Rein, Staff, Thommessen og Kluge som fikk besøk av tilsynets folk i fjor.
– Vi har sett på firmaer med ulik profil og størrelse og forsøkt å dekke så bredt som mulig, forteller fungerende avdelingsleder Hege Kristin Moløkken og rådgiver Werner Dagsland (bildet) ved Arbeidstilsynet i Oslo til Juristkontakt.
– Hvis dere skal oppsummere tilsynene: Hva fant dere?
– Manglende registrering av arbeidstid var gjennomgående. Firmaene har ikke forholdt seg til arbeidstid på den måten arbeidsmiljøloven krever. Arbeidstid, som er den tid arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon, ble ikke registrert, sier de to juristene.
– Når det ikke registreres arbeidstid har ikke arbeidsgiver noen forutsetning for å følge opp og kontrollere eventuell arbeidsbelastning for den enkelte. Arbeidsgiver skal se til at de ansatte jobber innenfor en lovlig og forsvarlig ramme. Da er man nødt til å ha kontroll på totalbelastningen på de ansatte. Dette av både helsemessige og sosiale årsaker, sier de.
– Vi har gitt pålegg om å etablere rutiner for å registrere arbeidstiden og pålegg om klare ansvarslinjer for oppfølging av dette.
Arbeidstilsynet så også på advokatfirmaenes praktisering av hva som går inn under betegnelsen ”særlig uavhengig stilling” – og som dermed kan unntas de generelle arbeidstidsbestemmelsene, herunder overtid.
– Vi har sett spesielt på advokatfullmektiger i den forbindelse. Vi fant at det ikke var gjort en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle slik loven krever.
– Hvilke pålegg har dere gitt her?
– Pålegg om individuell vurdering av alle som skal gå inn under uavhengig stilling og dermed være unntatt de generelle arbeidstidsbestemmelsene.
– Det har vært mye diskusjoner om hvorvidt advokatfullmektiger skulle anses å ha en særlig uavhengig stilling. Hva er konklusjonen?
– Vi har ikke vært enig i den praksisen firmaene har hatt her. Det må altså foretas individuell vurdering etter relevante kriterier, enten man kaller det advokatfullmektig, ansatt advokat eller annet. Det er stillingens reelle innhold som teller. Vi har fått gehør for at en typisk advokatfullmektig ikke har en særlig uavhengig stilling. Ingen av påleggene vi har gitt har blitt påklagd. Det tror vi blant annet har sammenheng med at det ble gitt mye veiledning i forbindelse med påleggene, sier de.
– Det ligger mye fleksibilitet innenfor rammene i arbeidstidskapitlet. Det kan inngås både kollektive og individuelle avtaler, samt søke Arbeidstilsynet om dispensasjon. Det er ofte snakk om organisering, kunnskap om regelverket og vilje til å få det til, mener de.
– Fant dere noe som var spesielt for denne bransjen?
– Det er som i kunnskapsbedrifter generelt mange ambisiøse og velutdannede personer i bransjen. Nå har jo vi tatt for oss kun arbeidstid denne gang, og sett spesielt på fullmektigene. Blant dem er det mange unge arbeidstakere som er i begynnelsen av karrieren. Arbeidsgiver må være bevisst på sitt ansvar, og at mange ikke klarer å sette grenser selv. Det vil jo også være et ulikt styrkeforhold her. Det må vi kunne forvente bevissthet om fra arbeidsgiverne. Det er et arbeidsgiveransvar å kontrollere og følge opp uheldige belastninger. Arbeidstid er en av de viktigste arbeidsbetingelse vi har. En tankegang om at akkurat det temaet er mest interessant i forbindelse med industri og typisk skiftarbeid blir feil. Balansen mellom arbeidstid og hvile og fritid er svært viktig i alle bransjer.
– Fikk dere inntrykk av at arbeidspresset er svært høyt?
– Det varierer hvor mye det jobbes, men i noen firmaer er det mye. Når det heller ikke finnes gode nok tall, på grunn av mangelfull registrering, viser det manglende bevissthet om det. Vi kan nok likevel si at i noen firmaer jobbes det for mye. Vi tenker ikke på toppene i forbindelse med rettssaker osv, men på den generelle belastningen. Det er ikke så mye grunn til at denne bransjen spesielt ikke skal klare å holde seg innenfor normalarbeidstid.
– Har det blitt bedre etter tilsynet?
– Vi håper det, for det er rapportert inn til oss at det endres praksis. Det er etablert systemer for bedre oppgavefordeling og registrering av arbeidstid, systemer som fungerte bedre for alle parter. Når man ser at det er slike sammenfallende interesser, gir det grunn til å håpe på varig bedring. Vi har fått satt fokus på denne problemstillingen, og vi har fått inntrykk av at det er økt kunnskap om arbeidstidsbestemmelsene. Nå er det opp til arbeidsgiver, men også arbeidstaker, og fortsatt være bevisst på arbeidstidsbestemmelsenes muligheter og grenser. Arbeidstakere må også selv ta tak i utfordringene på egen arbeidsplass. Derfor er det viktig at det sikres medvirkning ved hjelp av blant annet verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Vi har derfor gitt en del pålegg som gjaldt verneombudets oppgave og funksjon. Medvirkning er også til gagn for arbeidsgiveren, fordi arbeidsgiver blant annet får et bredere grunnlag å treffe beslutninger på.
– Hvordan ble dere mottatt?
– Vi ble mottatt på en profesjonell og imøtekommende måte og virksomhetene har vært løsningsorienterte i forhold til våre krav.
Arbeidstilsynet mener likevel at det fortsatt er ”utfordringer i bransjen”.
– En forutsetning for oversikt og kontroll med arbeidsbelastninger knyttet til arbeidstid, er at arbeidsgivere og arbeidstakerne skaper en felles forståelse for hvorfor arbeidstidsregistrering er nødvendig. Partene må også etablere en omforent praksis for hvordan dette gjennomføres og følges opp. Det er arbeidsgivers plikt å ha oversikt og følge med på arbeidstiden, men mange arbeidstakere ser nok heller ikke poenget med arbeidstidsreguleringen. Vi har for eksempel observert at en del firmaer har hatt avspaseringsmuligheter, men det har vært helt uformelle ordninger som heller ikke alle en gang har vært kjent med. En slik uformell tilnærming er ikke det samme som at det er stor fleksibilitet på en arbeidsplass. Man kan spørre: fleksibilitet for hvem? Slike ordninger bør ned på papiret i stedet for å baseres på ren goodwill fra arbeidsgiver.
– Sakene er i ferd med å avsluttes. Slipper dere tak i bransjen nå?
– Arbeidstid er generelt et prioritert tema for Arbeidstilsynet. Nasjonalt skal det i gang et forprosjekt med sikte på å sette i gang et større prosjekt om temaet, for å kartlegge dette bredt. Når det gjelder Arbeidstilsynet i Oslo, vil vi uansett vurdere å følge opp advokatbransjen. Hvor, når osv er noe vi vurderer fortløpende.
– Vi har fått noen signaler om at stillinger omdefineres. Det har ikke vært vår hensikt å skape et slikt skille mellom fullmektiger og andre titler. Det at vi så på fullmektiger var bare for å begynne et sted. Det er det reelle innholdet i stillingen vi interesser oss for, ikke tittel på stillingen, sier de to.
– Mange i advokatbransjen mente dere tok feil når det gjaldt vurdering av hvem som kan anses å ha en uavhengig stilling. Hva tenker dere om det nå?
– Det er bare sunt med diskusjon. Lovgiver sier at bestemmelsen om unntak skal praktiseres restriktivt, og etter hvert ble vel utspillene mer en diskusjon om lovbestemmelsene skal være slik. Det er en annen diskusjon som må tas på et politisk plan.
– Hva er tanken bak krav om en streng praksis på dette området?
– I tillegg til det helsemessige er det også noen verdier som blir ivaretatt. Holdningen om å være på jobb nær sagt døgnet rundt er ikke bare ofte i strid med loven, men også ganske utdatert. I dag ønsker de fleste å ha både karriere og fritid og familieliv. Det skal ikke være slik at bare en liten gruppe mennesker har muligheter for å jobbe i en bransje. Vi har vært borte i mange ulike bransjer her i tilsynet og ser at det heller ikke er heldig for rekruttering. Generelt kan man si at sammensetningen av arbeidsstokken forteller mye om en bransje, sier Hege Kristin Moløkken og Werner Dagsland.