Av Henrik Pryser Libell / Foto Thomas Haugersveen
Støle har permisjon fra Høyesterett for å dømme i Haag, der han har sittet i én sak fra Kosovo og én fra Bosnia. Han ankom i juli 2006 og skal etter planen bli i Haag minst til neste sommer.
– Jeg ble utnevnt av FN til å delta i behandlingen av en sak med tilknytning til Srebrenica-komplekset, forklarer Støle til Juristkontakt.
Det er veldig sjelden han kan eller ønsker å uttale seg til pressen om sin jobb, av hensyn til sin nøytralitet i saken.
Saken kalles Popovic-saken. Tiltalen gjelder syv tiltalte, og omfatter alle alvorlige kategorier av krigsforbrytelser, blant annet folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
Støle ble bedt om å dømme en annen sak også, som gjaldt påståtte overgrep mot sivilbefolkningen i Kosovo begått av kosovalbanere. Han endte dermed som dobbeltarbeidende en lang periode. I vel et år vekslet han daglig mellom de to sakene. Han satt da som dommer både på morgenskiftet i rettssalene, fra kvart på ni til kvart på to, og på ettermiddagsskiftet, fra kvart over to til syv.
– Etter hvert fikk jeg fri på fredager, sier han. For å studere mengden skriftlig materiale som skal leses i hver sak.
Det hendte at Støle måtte lese seg opp på dokumenter i den ene saken mens han satt i retten i den andre.
– Det var hektisk, men jeg påtok meg begge sakene frivillig fordi det var en interessant utfordring. Generelt håper jeg flere norske dommere påtar seg denne typen engasjementer.
Det er ennå to ettersøkte på frifot av de 161 militære og politiske ledere fra det tidligere Jugoslavia som ICTY har ettersøkt for krigsforbrytelser. Av disse er Karadzics general Mladic den viktigste.
Støle tror det blir umulig å legge ned domstolen så lenge Karadciz-saken fortsetter.
– Man har konsekvent fastholdt at Sikkerhetsrådets oppdrag ikke kan anses sluttført før samtlige tiltalte har fatt sine saker prøvd. Etter det siste vedtaket i FN, er mandatet for samtlige dommere som arbeider i ”Trial Chambers” forlenget ut 2009 og samtlige dommere som arbeider i ”Appeals Chamber” ut 2010. Men dette kan knapt være siste ord fra det internasjonale samfunnet. Det ville være uakseptabelt at verserende saker ikke skulle bli sluttført, inklusive saken mot Karadzic, samt Mladic når han måtte bli pågrepet og utlevert, sier Støle.
Men han ser at ICTY muligens vil bli noe krympet i antall ansatte ved en eventuell forlengelse. I dag er det 16 permanente dommere og 14 ad litem, ekstra dommere ved behov. Det er FNs generalforsamling som formelt utnevner og ansetter dommerne. Dommergjerningen i ICTY anses nemlig å gjøres på "vegne av" hele verdsamfunnet.
Støle er dommer ad litem. Han meldte seg som interessert for ICTY i 2005, og ble da satt i en "pool" av tilgjengelige dommere. Noen måneder senere ble han kontaktet og bedt om å stille. Behovet kan oppstå svært plutselig.
– Jeg fikk 24 timer på avgjørelsen. Og sa ja.
– I din sak gjelder "drapsanklagen" så mye som syv tusen mennesker i én straffesak. Blir dimensjonen overveldende?
– Jo, det kan du si. I forhold til min tid som dommer i drapssaker i Gulating, er jo dette et overveldende faktum. Det er en virkelighet som heldigvis ligger milevis fra straffesaker i Norge i fredstid. Selve perspektivet blir noe forskjellig, i og med at tiltalen gjelder forbrytelser som etter sitt innhold er forskjellig fra den norske straffelovs bestemmelser om drap. Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten har en annen dimensjon og tyngdepunkt, og faktum og bevisførsel bestemmes av de objektive og subjektive rettslige vilkår som gjelder for denne typen krigsforbrytelser. Men de samme grunnleggende prinsippene gjelder fullt ut: Påtalemyndigheten har bevisbyrden, den anklagede er uskyldig inntil det motsatte er bevist og dom avsies på grunnlag av bevisførsel, sier Støle.
Les hele intervjuet med Ole Bjørn Støle i Juristkontakt nummer 9 – ute 8. desember.