Av Henrik Pryser Libell
Hun måtte lete med lys og lykte etter dommer der konfliktsrådmekling var et særvilkår ved betinget straff. Jusstudent Karoline Dystebakken (bildet) fant 11 slike saker i 2009, og 7 i første halvår av 2010, ut av et totalt antall på vel 8300 saker med betinget dom.
Dette til tross for at domstolene har hatt muligheten for særvilkåret eksplisitt i lovteksten siden 2002. Norge har hele 22 konfliktråd over hele landet og lovgiver oppfordrer til økt bruk. Dystebakken leverer disse tallene i en masteroppgave levert Universitetet i Oslo før jul. Tallene kommer fra Lovdata og statistikk fra landets 22 konfliktråd.
Dystebakken hørte for første gang hørte om domstolens mulighet til å ilegge mekling som vilkår under sitt praksisopphold i Sarpsborg tingrett i 2009. Praksisen inkluderte én dag på Konfliktrådet i Østfold.
– Jeg ble nysgjerrig på å finne ut hvorfor denne ordningen brukes så lite, og begynte å tenke på hvilke muligheter som ligger i disse to systemene hvis de brukes mer sammen, forteller jusstudenten fra Sarpsborg til Juristkontakt.
– Jeg ser tre viktige årsaker til at konfliktmekling brukes så sjelden, sier hun og peker på en kombinasjon av juristenes lave kjennskap til ordningen, forsvarers fokus på frifinnelse og mangelen på Høyesterettsdommer å ta etter.
– Det er nok generelt lav kunnskap blant juristene om mulighetene ved ordningen. Og uten at hverken aktor eller forsvarer kjenner til ordningen og muligheten, er det liten sjanse for at den tiltalte vil kjenne til det og velge det, sier Dystebakken og minner om bruken av konfliktråd som domsvilkår forutsetter samtykke fra alle parter.
Dette samtykket må i praksis foreligge i selve hovedforhandlingen.
– Derfor blir det i praksis ikke mulighet for dommerne å foreslå mekling under selve saken uten å sette rettens nøytralitet i fare, sier hun.
Dermed er det opp til aktor og forsvarer å ta inn ideen om mekling som et mulig særvilkår i dommen.
– Forsvarer vil som regel kjempe for full frifinnelse, og da blir det følgelig ulogisk å på forhånd gå inn for konfliktrådsmekling. Det blir jo som å innrømme skyld på forhånd. Dessuten er det på en måte "ulogisk" at den tiltalte selv skal "be" om straff. Samtykking til straff er et fremmed fenomen i straffeprosessen, sier Dystebakken, som konkluderer med at det faktum at skyld og straffutmåling behandles samtidig, istedet for hver for seg, bidrar til å holde bruken av mekling lav.
– Selv om det er mulig å dele en hovedforhandling i en del for skyld og en annen for straffeutmåling, ifølge straffeprosessloven § 288, er det praksis vanskelig og også dyrt økonomisk. I praksis brukes denne muligheten svært sjeldent, sier hun.
Dystebakken peker dessuten på at partene er bundet av rettspraksis.
– De sakene som løses med konfliktrådsmekling går nødvendigvis ikke videre i rettsnivåene nettopp fordi de er meklet, og derfor havner de ikke i Høyesterett. Følgen blir at Høyesterett ikke har behandlet noen dommer med konfliktråd som særvilkår, som igjen fører til at dommerne i tingretten ikke har noen høyesterettsdommer å se til når det skal foreta straffeutmåling, sier Dystebakken.
Dystebakkens konklusjoner kommer samtidig med at Justisdepartementet har nedsatt et utvalg som skal foreslå lovendringer som kan øke bruken av mekling i rettsapparatet.
– Jeg tror ikke lovendring alene vil hjelpe. Det har vært en lovendring allerede, og konkurransen mellom strafferetten og konfliktrådene forsvant ikke av den grunn, sier hun til Juristkontakt;
– Det som mangler er kunnskap og ønske om bruk, og dette er opp til juristene som skal anvende vilkåret, mener hun.
Hun foreslår, hvis man ønsker å øke bruken av særvilkåret, i tillegg til mulige lovendringer også å pålegge en plikt for forsvarere og bistandsadvokater å informere partene om muligheten for mekling.
– Samtlige forsvarere ville på den måten måtte sette seg inn i muligheten og flere tiltalte vil kunne få et reelt valg, sier hun.
Foreslår ny konfliktrådslov
Justisminister Knut Storberget vil ha mer konfliktråd og mindre fengsel og har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på hvordan. Arbeidsgruppeleder Kaia Strandjord sier til Juristkontakt at gruppen vil foreslå en helt ny konfliktrådslov.
– Vi vil sannsynligvis foreslå en totalrevisjon av Konfliktrådsloven. Siktemålet er å gjøre denne så enkel og anvendbar som mulig, sier jurist og assisterende regiondirektør i Kriminalomsorgen region nord, Kaia Strandjord til Juristkontakt.
Strandjord er leder for Justisdepartementets arbeidsgruppe for økt bruk av konfliktråd, som ble nedsatt i september. Gruppen leverer sin rapport til justisministeren 1. juli i år.
– Det er på høy tid at man må tenkte annerledes rundt straff, særlig for ungdom, sier Strandjord, som har permisjon fra rollen som statsadvokat i Trondheim.
– Vi vet at bøter ikke er en heldig reaksjonsform. Likevel ble bøter i 2008 og 2009 brukt som straffeavgjørelse i 80 % av sakene for ungdommer under 18 år. Dette er en gruppe uten egen inntekt. Det blir mor og far som betaler, og de minst priveligerte havner i fengsel, sier hun og bruker et eksempel.
– I mitt område var det i fjor en tenåring som nær på ble sendt i fengsel for besittelse av ett gram hasj. Han hadde fått en bot på ti tusen kroner han ikke kunne betale, og boten ble sendt kriminalomsorgen for soning i fengsel av de 21 dagene som var subsidiær straff for bota, sier Strandjord oppgitt.
Kriminalomsorgen fikk fengslingen stanset under henvisning til barnekonvensjonen.
Nå leder kriminalomsorgslederen en arbeidsgruppe som består av tingrettsdommer Kjetil Gjøen, bomiljøarbeider Reza Rezaee, statsadvokat i Trondheim Eirik Lereim, assisterende avdelingsleder på Politihøgskolen i Bodø Johnny Steinbakk og advokat Siv Hallgren.
"Det er et mål at mekling, tilrettelagte møter og stormøter skal gjøres tilgjengelig for alle berørte, i alle saker og på alle nivåer i straffesakskjeden, uavhengig av hvor lang tid som har gått siden lovovertredelsen og uavhengig av hvem de berørte er", skriver Justisdepartementet på sin hjemmeside om formålet med å nedsette arbeidsgruppen.
Blant tiltakene gruppen skal vurdere er nye regler for samtykkeinnhentingen og om mekling kan brukes i flere sakstyper.
– En del av arbeidet til arbeidsgruppa vil gå på å gjøre det lettere for påtalemyndigheten å benytte konfliktrådsbehandling, slik at en har et godt alternativ til bøter, spesielt når det gjelder unge lovbrytere, sier Strandjord.
Gruppen er foreløpig på informasjonsinnhentingsstadiet, har vært på studietur til New Zealand, snakket med informanter, gjennomgått gjeldende rett og foretatt en spørreundersøkelse blant alle landets konfliktråd, påtaleledere i alle politidistriktene og alle tingrettene i Norge.
– Hovedinntrykket er at domstolene i svært liten grad bruker konfliktrådene som reaksjon, sier Strandjord, og bekrefter dermed funnene i en masteroppgave som nylig ble levert ved UiO.
– Dere mener mekling som særvilkår bør brukes oftere av retten?
– Mitt inntrykk er at i mange saker hadde offeret og gjerningspersonen kunne hatt stor glede av å møte hverandre og snakke sammen. Dette gjelder særlig der de står i en eller annen relasjon til hverandre, enten fordi de er i slekt, de kommer fra samme sted eller tilhører samme miljø, svarer Strandjord, som sier hun er like opptatt av offerets interesser som domfeltes.
– Mange ofre er redd for at de skal møte på gjerningspersonen. Det har vist seg at konfliktrådene kan være en fin arena for å legge til rette for trygge og konstruktive møter der de involverte kan få snakket ut om det som har skjedd og forholde seg til hverandre i fremtiden, sier hun.
– Norge sitter i førersetet når det gjelder anvendelsen av ”restorative justice”, og det er mange som følger arbeidet vårt, ikke bare hjemme i Norge, sier hun.
– Fornærmedes rettigheter må komme først
– Det bør som et minimum aldri være mekling før den fornærmede ønsker det, og fornærmede må spørres først. Avviser fornærmede det, skal ikke den domfelte spørres, sier Ada Sofie Austegard i Stine Sofies stiftelse til Juristkontakt.
Austergard vant Juristforbundets rettsikkerhetspris i 2009 for sitt arbeid for fornærmedes rettigheter.
– Mekling skal være basert på at den domfelte erkjenner det faktiske forhold og ber om unnskyldning. Det er det ingen tradisjon for i Norge i dag. I dag har vi, ikke minst blandt rettssalens jurister, en kultur der nesten ingen er skyldige noen gang i noe som helst lovbrudd, selv ikke etter domfellelsen, sier hun, og håper Justisdepartementets arbeidsgruppe vil fokusere på ofrene.
– Samtykket til mekling må alltid først komme fra den fornærmede part, sier hun.
– Men når det er sagt; i praksis vil det nok være få saker vi jobber med som vil være betinget.
– Frykter du ønsket om økt bruk av konfliktrådsmekling kan føre til et system som lager et indirekte press på fornærmede til å samtykke til meklinger?
– Jeg tror ikke det, men det er derfor jeg er opptatt av at fornærmedes rettigheter ivaretaes og ikke bare domfeltes rettigheter. Konfliktmekling kan være et alternativ eller supplement, særlig i familiesaker.
– Restorative justice bør bli egen straffeform
Dommer og sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors i Indre Finnmark tingrett ivrer for mer bruk av konfliktmekling og mener lav bruk i domstolvesenet i dag skyldes juristenes mangel på fokus.
– Juristene er ikke vant til å se på mekling som en mulighet, sier sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors i en kommentar til den nye masteroppgaven som dokumenterer lav bruk av mekling som reaksjonsform i domstolene.
Han mener det er synd.
– Restorative Justice-prosesser bør bli en egen straffeform, slik blant annet sorenskriver Helge Bjørnestad har foreslått.
– I mellomtiden bør domstolene bruke muligheten om mekling som særvilkår. For å få dette til i flere saker bør man ta temaet opp på samarbeidsmøtene i straffesakskjeden - slik at både påtalemyndighet og forsvarerne er mer aktive pådrivere. Det er dessuten viktig at spørsmålet bringes på bane tidlige i etterforskningen. Dersom dommeren først under hovedforhandlingen blir oppmerksom på mekling så kan man jo rett og slett utsette saken eller dele forhandlingene, sier han.
Selfors mener det er vanskelig for dommerne å ta initiativet når verken aktor eller forsvarer har tatt dette opp få forhånd - og ikke er forberedt på at dommeren tar dette opp under hovedforhandlingen.
– Skal man få til en god prosess i konfliktrådet vil det ofte forutsette et visst forarbeid der både tiltalte og fornærmede har fått tid til å vurdere mekling, sier Selfors til Juristkontakt.
– Når dette ikke er forberedt vil nok mange dommere ha tvil om en behandling i konfliktrådet vil være en straff som virker. Derfor er det en mangel at dommeren ikke får noen tilbakemelding fra konfliktrådene om hva som ble resultatet av meklingen, sier han.
Bruken er personavhengig
En håndfull jurister som brenner for konfliktrådsmekling som reaksjonsform står ofte bak dommene der mekling er særvilkår.
Jusstudent Karoline Dystebakken noterer i sin masteroppgave om konfliktrådsmekling at det finnes en slags kjerne av "ildsjels-jurister" som kjenner godt til ordningen.
– De samme navnene fra dommene går ofte igjen på konferanser og seminarer om restorative justice, sier hun.
– Dette er typisk. Jurister med kjenneskap til dagens konfliktrådsmekling er få. Det skyldes nok ikke minst at ordningen har sin bakgrunn fra en tradisjon som er motstandere av fengselsstraff. Selv om ordningen i dag blitt en del av strafferetten er det liten kontakt mellom "konfliktrådverdenen" og "domstolverdenen".
– Det er få jurister i konfliktrådene, og få i domstolene med bakgrunn fra konfliktrådene, observerer Dystebakken.
Hun får støtte av assisterende regiondirektør i Kriminalomsorgen region nord, Kaia Strandjord.
– Vi ser at virkemiddelet konfliktmekling er såpass ferskt i rettssystemet at det er opp til enkeltpersoner hvor, når og hvor ofte det tas i bruk.