Av Morten E. Mathiesen / Foto: Thomas Haugersveen
Mimi Kristine Berdal var partner i advokatfirmaet Arntzen de Besche, da hun i 2005 bestemte seg for å satse på egen praksis.
– Jeg var rett og slett begynt å gå lei. Etter 17 år i samme firma - jeg ble ansatt der før jeg var ferdig med studiene - hadde jeg de siste par årene mistet litt av det personlige engasjementet for jobben. Som partner er man mer en prosjektleder som kontrollerer at fullmektigene gjør en god jobb og at oppdragsgiver får god service, enn at man selv går dypt inn i et spesielt problem, forteller Berdal.
– Jeg hadde ingen klar plan for hva jeg skulle gjøre, bare at jeg var lei av hele rollen, og at jeg så for meg at det måtte la seg gjøre å skape et marked for det jeg var mest opptatt av, nemlig strategisk kommersiell virksomhet, omstillinger og selskapsendringer.
– Isteden ble det fotball og gulost?
– Hvis du med det mener styreverv, så er det riktig at jeg har dette som fulltidsjobb for øyeblikket, men det er ikke gitt at det kommer til å være slik også i fremtiden.
– For å ta fotballen først. Toneangivende krefter i Stabæk, med Ingebrigt Jensen som det tydeligste instrumentet, har alltid vært kritisk til Drillo. Var det Egil Olsens comeback som landslagssjef som gjorde at du trakk deg fra styret? Var dette en form for protest siden du tross alt var midt i perioden?
– Slett ikke, men som styreleder brukte jeg vannvittig mye tid på klubben. Jeg tror det gikk med opp mot 1000 timer i 2008, og det ble i overkant krevende som fritidsaktivitet. Dessuten ville jeg ha mer tid til eget privatliv.
– Og takket nei til hvor mange hundre tusen kroner i honorar?
– Ingen i styret i Stabæk Fotball får et rødt øre.
– Så hvorfor da gå inn i noe så macho-infisert som fotball? Ingen kvinne hadde vært valgt til styreleder i en eliteserieklubb før du ble det i 2006. Da hadde du dessuten sittet en toårsperiode som vanlig styremedlem.
– Jeg hadde fulgt med i Stabæk Fotball noen år, og da jeg ble spurt, svarte jeg ja, sier Berdal, kort og konsist.
I hennes tid som styreleder ble Stabæk seriemester (2008), og det er ikke mange ukene siden Nadderud ble skiftet ut med Fornebu Arena, som ikke lengre heter det, men Telenor Arena. Det nye stadionet har plass til 23.000 tilskuere, og Telenor har forpliktet seg til å betale flerfoldige millioner kroner i året over en tiårsperiode for å få anlegget oppkalt etter seg. Nøyaktig hvor mange millioner kroner dette kostet Telenor, vil hun ikke røpe, men man kan til en viss grad skjønne at Berdal følte hun hadde gjort sitt for klubben.
Sin egen karriere som aktiv spiller i Stabæk, foregikk på en langt mindre bane. Hun spilte håndball til etter at hun var ferdig med artium. Håndball ble det også det knappe året hun studerte i Frankrike. Men så var det slutt.
– Det var et veivalg jeg gjorde. Skulle det blitt til noe, måtte jeg trent med resten av laget to ganger om dagen. Jeg valgte i stedet å konsentrere meg om jusstudiene. Talentet var heller ikke påtrengende stort, så verken håndballen eller jeg gikk glipp av så mye med den avgjørelsen.
– Jeg merket meg at du ikke protesterte på påstanden om macho-kultur i fotballen. Hvordan fungerer denne kulturen i styresammenheng der du er eneste kvinne?
– Nå varierer det hvem som sitter i et slikt styre, og rekrutteringen er annerledes enn til et styre for et ASA-selskap. Innen fotballen er det stort fokus på å ha det hyggelig sammen, sier Berdal, og kaster seg ut i en redegjørelse om fotballens natur.
– Mens det tidligere nok var en stor overvekt av menn på tribunene, så går både barn og koner, mødre og svigermødre på fotballkamp i dag. Fotball vekker enormt med følelser. Som lagspill kan tilskuerne identifisere seg med laget og spillet på en ganske annen måte enn når det gjelder individuelle øvelser. Dessuten framstår spillet som så gjenkjennelig at det også av den grunn skaper en identitet, og fotballklubbene har naturlig appell til lokalpatriotisme.
– Så hvordan vurderer du som profesjonell styrerepresentant kulturen i et fotballstyre?
Mimi Berdal smiler elskverdig, eller kanskje er det heller bittersøtt?
– Det ligger litt i det jeg nettopp har sagt, nemlig at det ikke alltid opptrer fullt ut profesjonelt. Det er liten kultur i fotballen for å diskutere utfordringene. Alt blir så fort emosjonelt, så derfor kan det oppfattes som tungt å ta opp enkelte problemstillinger, som det er helt naturlig å ta opp i andre styresammenhenger.
– Som når Stabæk-tillitsvalgte kritiserer Egil ”Drillo” Olsen for å satse på møkkafotball, og så går mannen bort og leder landslaget til seier over Tyskland – i Tyskland – og det med et reservespekket mannskap?
Berdal smil blir bredere, i hvert fall mer tvetydig:
– Det var en god kamp, og en flott prestasjon og Drillo har nok fått ufortjent mye kritikk for holdninger og meninger han kanskje ikke står for. Men Drillos resept for landslagsfotballen med ekstrem gjennombruddsevne, gjerne med lange baller over halve banen, og fokuset på ”ferdigheter uten ball”, er en farlig filosofi for talentutvikling. Det er sannsynligvis en medvirkende årsak til at vi har færre gode fotballspillere i dag enn da Drillo overtok landslaget første gang. Dessuten er det ikke veldig vakkert å se på.
– Det viktigste må vel da være å vinne, uansett hvordan det skjer?
– Ikke for enhver pris. Hvis laget spiller underholdende og god fotball, kan man forsvare et tap i ny og ne, sier Berdal.
Mon tro om ikke Mimi Berdal ville fått det til å kladde i styrerommene hvis hun som postulat til røde regnskapstall hadde slått fast at det er greit å tape penger bare det skjer med stil? Men det mener hun selvfølgelig ikke. I fotball er det følelser involvert.
– …Eller?
– Heller ikke i næringslivet må man vinne alle kamper for en hver pris. Men det er viktig å legge en langsiktig strategi for virksomheten. Og hvis det viser seg at man må gå på akkord med selskapets verdier for å hale i land en kontrakt, så får man heller la den gå.
– I følge landets største avis skal du ha noen-og-nitti styreverv. Det er ganske mange det?
– Alt for mange, men så er da også 80 av dem et resultat av styrevervet i DNB Eiendomsfond alene. Selskapet forvalter verdier for mange milliarder kroner og hvert enkelt eiendomsprosjekt som hører inn under fondet, er organisert som et eget aksjeselskap. Dette forsøkte jeg å gjøre VG-journalisten oppmerksom på, men det var visst ikke så interessant. Hva det koker ned til er at jeg sitter i 11 forholdsvis tunge verv.
– Hva vet du om gulost?
– Etter hvert en hel del, gliser Berdal. Hun har sittet i styret i Synnøve Finden ASA siden 2006. – Men nå trenger ikke alle i et styre være bransjeinnsidere. Det er snakk om å sette sammen et godt lag der man har komplementære ferdigheter, for å sitere tidligere Rosenborgtrener, Nils Arne Eggen.
Les hele intervjuet med Berdal i papirutgaven av Juristkontakt (3/09)