Av Henrik Pryser Libell / Foto: Thomas Haugersveen
Hverken Universitetet i Oslo eller Bergen ønsket å tilby bachelor grader i jus. Så gjorde Høgskolen i Lillehammer det i stedet.
– Universitetene ser med interesse på prosjektet vårt, nå som de ser at en bachelor i jus er mulig å organisere, sier rektor på Høgskolen i Lillehammer, Bente Ohnstad (bildet).
Ohnstad er selv jurist og har blant annet bakgrunn fra Sosial- og helsedepartementet.
Jusstudiet på Lillehammer varer tre år og gir muligheter for å søke i Bergen for å fullføre de siste to årene som vil gi mastergraden i rettsvitenskap.
– Vi har en avtale med Bergen for de som vil gå videre på master, og er i dialog med Oslo om mulig mastersamarbeid der studentene også kan ta de to siste årene her. Dette håper vi å få i gang allerede neste år, sier Ohnstad til Juristkontakt.
Intensjonen med Oslosamarbeidet er å la Lillehammerstudentene ta hele masterstudiet på Høgskolen i Lillehammer - med muligheter for å spesialisere seg i opphavsrett - i regi av juridisk fakultetet i Oslo.
– Lillehammers flaggskip er jo film- og fjernsynsutdanningene. Derfor ønsker vi å utdanne jurister som er spesialisert innen dette feltet, forklarer Ohnstad.
Dagens studenter er ikke spesialisert på høyere nivå, men studerer altså de første tre årene av juspensumet på Lillehammer, i hovedsak med vekt på samme fag som de tre første årene ved universitetene. Til å undervise er det tre førsteamanuenser, en førstelektor, en høgskolelektor, en professor II i 20 % stilling og en timelærer. Om to år vil Ohnstad også undervise igjen, etter at hun er ferdig som rektor.
– Det er lett å tiltrekke seg gode søkere til stillingene våre og vi rekrutterer derfor gode fagfolk. Etter hvert regner vi med at det vil kreves en doktorgrad eller tilsvarende for å undervise i jus her, sier rektoren.
Søkere er også lett å trekke til seg. Studiet er ett av Høgskolens mest populære og inntaksgrensen i høst var derfor 50 poeng. (I Oslo var den 54 poeng). Det ble opptatt 80 studenter.
– Hvor kan de søke jobb etterpå?
– De har muligheter til å jobbe innen store deler av forvaltningen. Etter et treårig studium har de kompetanse innen arv - og familierett, forvaltningsrett og privatrett, selv om de mangler de to siste årene med strafferett og prosess, sier Ohnstad.
Studentene tar eksamen i juridisk metode, rettskildelære, ex-phil og ex-fac første året, samt kontraktsrett og forvaltningsrett. Andre året har de videregående kontraktsrett, tingsrett, pengekravsrett, arbeidsrett og erstatningsrett. På det tredje året har de så videregående forvaltningsrett, norske og internasjonale rettslige institusjoner, rettskildelære, menneskerettigheter og sammenliknende rett og rettshistorie.
Ohnstad håper mange av de første bachelorjuristene vil være en kilde til arbeidskraft i lokalområdet, blant annet for forvaltningsorganene og reiselivsnæringen i Oppland.
– Men de vil være svært anvendelige både i kommunale, fylkeskommunale og statlige etater, i bank og forsikring, ja selv i advokatnæringen. Naturligvis uten at de kan bli advokater selv.
Selv har hun møtt mange i offentlig forvaltning som jobber med juridiske spørsmål og saksbehandling uten at de har jusutdanning.
– En del har bakgrunn fra for eksempel BI eller det som tidligere var kommunalhøyskoler. En bachelor i jus vil kunne gi mye mer substans og ikke minst forståelse for regelanvendelsen. De vil kunne være saksbehandlere som kan forvaltningsretten, ikke bare saksbehandlingsreglene, sier hun.
Hun mener det skorter en del på grunnleggende kunnskaper i forvaltnings rett blant saksbehandlere, ikke minst i lokal og kommunal forvaltning.
– Har du opplevd at noen føler seg utfordret av at studenter med bare halve jusstudiet kanskje kan ta jobber fra andre jurister?
– Jeg har ikke møtt noen som føler at juristene er truet. Det vi har opplevd er stor interesse fra universitetene fordi vi har gjort det Utdanningsdepartementet, på grunnlag av Bolognaerklæringen, ønsket skulle gjøres: Å lage en bachelorgrad i jus.
De første 35 studentene på vei til bachelorgraden tar i disse dager sine andreårseksamener. Neste år tar de sin siste eksamen.
– Har Peder Ås blitt med fra embetsstudiet til eksamenstekstene også i bachelorgraden?
– Naturligvis er Peder Ås med. Peder Ås og Lars Holm er med hele veien. Det skulle bare mangle, sier Bente Ohnstad.
En kollokviegruppe sitter med en juridisk oppgave på Høgskolen på Lillehammer under tilsyn av sin lærer, advokat Mari Holte Hirst.