Avviser Advokatforeningens konklusjon

Advokatforeningens troverdighet er vel nok en gang borte! Hvordan kan man tillate at et hovedstyre som så og si utelukkende består av eiere av advokatvirksomhet, med betydelig økonomisk egeninteresse i utfallet, alene tar stilling til dette spørsmålet? Det er patetisk at en forening som også representerer advokatfullmektigene ikke kan få til en seriøs behandling av spørsmålet. Det kan nesten synes som om Advokatforeningen kun er en representant for eierne av advokatvirksomhet! (Men et er vel ikke første gang, og heller ikke siste gang, vi ser at Advokatforeningen er relativt ensporet). Det er vel ingen hemmelighet at det både i de største advokatfirmaene, og minst like mye i de mindre (spesielt innen strafferettens område), drives en kynisk utnyttelse av advokatfullmektiger. En arbeidsdag på 12 timer eller mer, ofte med et tilsvarende antall timer i helgene, hører med til hovedregelen. Grådighetskulturen kjenner ingen grense, og tvangsmidlene er alt fra forfremmelse, lønnsforhøyelse og bonus til i de verste tilfellene kun provisjonsbasert lønn. Seksuell trakassering er heller ikke noe man går av veien for. Slaveriet er på papiret avskaffet, men her, som i relasjon til det meste annet, henger en ikke ubetydelig del av advokatbransjen etter. (Men vi skal ikke glemme at det heldigvis også finnes seriøse aktører selv i denne bransjen – og at det finnes enkelte andre bransjer som er like ille eller verre, uten at dette unnskylder noe – dog synes det som om Høyesterett heldigvis er i ferd med å ”grisebanke” disse). Skulle konklusjonen vedrørende det aktuelle spørsmålet bli en annen, kan man vel være 100% sikker på at det kommer interne, hemmelige rutiner som resulterer i at det kun er fakturerbar tid som kan registreres, og at denne eventuelt også skal fordeles passende i løpet av perioden – så er man for alle praktiske formål kvitt ”problemet”! Og, skulle noen ha ”baller” nok til å si ifra – vet vi alle at det dels ville medføre bevisproblemer (ingen ville turt å bekrefte vedkommendes historie) og dels ville være karrieremessig selvmord (vi kjenner alle til ”jungeltelegrafen” som er i advokatmiljøet). Et tiltak som kanskje kan vise seg effektivt er at kjøpere av advokattjenester, og som ønsker og fremstå som seriøse, og eventuelt også har etiske retningslinjer, krever en sertifisering av det/de advokatfirmaene man benytter mht overholdelse av norsk lov, herunder arbeidsmiljøloven. Prinsipielt sett burde f eks Telenor fått like mye ”pepper” ved bruk av underleverandører i Norge, i form av advokatfirmaer, som bryter arbeidsmiljøloven, som ved bruk av utenlandske underleverandører som gjør det samme! En slik sertifisering kunne blant annet innebære uanmeldte ”stikkprøver” på kontorene, gjennomgåelse av den enkeltes timelister (ja, jeg vet at taushetsplikten i utgangspunktet er et hinder, men dette kan enkelt ordnes med at det kun er klient- og jobbnummer samt antall timer som fremkommer) mv, utført av en troverdig organisasjon (som Advokatforeningen p.t. dessverre ikke kvalifiserer som), og krav om at fakturaene spesifiseres med navn, antall timer per dag, etc. Et forhold som kjøpere av advokattjenester burde ha et mer bevisst forhold til er at slitne og overarbeidede mennesker ofte prestere dårlig. Dette burde også være et forhold som det fokuseres mer på ifm søksmål mot advokater – både domstoler og forsikringsselskaper burde ha større fokus på dette, og et høyt antall timer burde tale i advokatenes/advokatfirmaenes disfavør!

Blant fullmektigene er det vanskelig å finne noen som ikke reelt sett er i vesentlig grad underordnet i sin stilling. Det synes pussig at Advokatforeningen har tatt stilling til saken på den måten som følger av uttalelsen den 5. februar. Hvilken interne prosess har foranlediget dette? Har medlemmene blitt spurt? Er det en rettslig tolkning eller et politisk innspill? Et sentralt spørsmål er hvordan Advokatforeningen bør opptre i en sak hvor medlemmene kan bli delt i to leire; Dette kan jo fort bli en konflikt mellom eierne/partnere som formodentlig ønsker at arbeidstidsreglene skal tillate at de ansatte advokat(fullmektig)ene skal kunne jobbe fritt/mange timer, og de ansatte som kanskje ser seg best tjent med en klarere regulering av arbeidstid/overtid.

Blant fullmektigene er det vanskelig å finne noen som ikke reelt sett er i vesentlig grad underordnet i sin stilling. Det synes pussig at Advokatforeningen har tatt stilling til saken på den måten som følger av uttalelsen den 5. februar. Hvilken interne prosess har foranlediget dette? Har medlemmene blitt spurt? Er det en rettslig tolkning eller et politisk innspill? Et sentralt spørsmål er hvordan Advokatforeningen bør opptre i en sak hvor medlemmene kan bli delt i to leire; Dette kan jo fort bli en konflikt mellom eierne/partnere som formodentlig ønsker at arbeidstidsreglene skal tillate at de ansatte advokat(fullmektig)ene skal kunne jobbe fritt/mange timer, og de ansatte som kanskje ser seg best tjent med en klarere regulering av arbeidstid/overtid.

Advokatforeningens konklusjon gir et dårlig signal overfor nyutdannete som har krav på et bedre og tryggere ansettelsesforhold enn hva som har vært tilfelle i mange år!

Veldig bra at Juristforbundet så raskt engasjerer seg og markerer seg mht dette.

og hvorfor er Advokatforeningen medlem av Juristforbundet....?

E.m.m. vil dette i stor grad være avhengig av lønnssystemet - en advokatfullmektig med provisjonslønn som får betalt pr. fakturert time vil nødvendigvis tjene mer nå han fakturerer mer, og da er stillingen særlig selvstendig. Om imidlertid fullmektigen får fastlønn, evt. med noen høytsvevende bonusordninger, er det jo klart at firmaet vil tjene mer om han også fakturerer utover normalarbeidsdagen, og da bør han antagelig ha betalt for dette i form av overtid. Og gjelder "fullmektig"-begrepet også for ansatte advokater uten egen bevilling, eller er det klart at de har særlig selvstendig stilling?

Konklusjonen til advokatforeningen er en ting, men innholdet var vel ikke utpreget konkret. De viser til en at det blir en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Jeg kan ikke se at de store firmaene, der fullmektiger gjennomsnittlig jobber mest, får mye nyttig støtte fra den uttalelsen.

Blir flåsete å påstå at fullmektiger har en "særlig uavhengig stilling". Det ligger tvert om implisitt i konstellasjonen prinsipal - fullmektig, at fullmektigen snarere har en særlig avhengig stilling. Stakkars de arme og ellers så solidariske partnerne som nå risikerer å bli avspist med årlige utbytter på under 10 millioner kroner....