Av Henrik Pryser Libell / Foto: Rune Timberlid
130 millioner kroner ble i 2008 tilbakeført til ulike stiftelsers formål takket være Stiftelsestilsynets kontrollsaker det året.
(Foto f.v.) Seniorrådgiver Øystein Fosstvedt (leder av forvaltningsteamet), avdelingsdirektør Finn Sørhus og seniorrådgiver Tom S. B. Plünnecke (leder tilsynsteamet) ber jurister og advokater som forvalter stiftelsesformuer være mer våkne.
Stiftelsestilsynet ble opprettet i 2005, samtidig med at ny stiftelseslov trådte i kraft, for å rydde opp i jungelen av norske stiftelser. Ideen var å lage et lite, sentralisert og effektivt tilsyn fylt av eksperter. 12 av de 14 ansatte i tilsynet er jurister.
Juristene i tilsynet skal overvåke at stiftelser forvaltes på en måte som best mulig tjener formålet.
– Mandatet vårt var å bli et sterkt, men ikke veldig stort fagtilsyn, med høy troverdighet og stor legitimitet bygget på juridisk ekspertise, sier seniorrådgiver Tom Plünnecke i Lotteri- og stiftelsestilsynet til Juristkontakt.
I 2008 alene dro tilsynet inn 130 millioner stiftelseskroner, tilbake til stiftelsenes formål.
– Det var penger som var falt utenfor formålet på ulike vis, sier Plünnecke.
– 130 millioner kroner er mye penger. Hvor var pengene forsvunnet?
– La oss bare si at de var på uvedkommende hender, sier Plünnecke.
Hverken teamleder Plünnecke eller tilsynets direktør, Finn Sørhus, ønsker uttale seg om enkeltsaker.
En tidligere medieomtalt tilsynssak, var bråket rundt Eckbo-legatene. Dagens Næringsliv skrev i 2007 skrev at forretningsføreren i Eckbos legater kostet legatet over åtte millioner i året i form av faktureringer, samt en pensjonsavtale til fire millioner og 307.000 kroner i styrehonorarer.
Til sammenlikning fikk legatets veldedige formål bare fire millioner kroner samme år. Etter press ble verdier i underselskaper overført til selve stiftelsen og utdelingene til formålene tidoblet, ifølge DN.
I de sakene Stiftelsestilsynet nå jobber med, mener tilsynet at minst 40-50 millioner kroner er underslått.
Fire stiftelser er anmeldt, fem til vil bli anmeldt snart opplyste tilsynet overfor Juristkontakt før jul.
Sørhus ønsker ikke gjengi noen navn.
I Norge er det over åtte tusen stiftelser med en samlet bokført kapital på 50-60 milliarder kroner. Den reelle verdien er antakelig på flere hundre milliarder, og det er forvaltningen av dette tilsynet skal følge opp.
Tilsynet har per i dag totalt rundt 500 åpne tilsynssaker.
– Vi er rimelig stolt over resultatene vi har produsert så langt, og det virker også som om vårt arbeid fører til at flere tør å opprett stiftelser, sier Plünnecke.
Før tilsynset var kjent, i regnskapsåret 2005, ble det nemlig etablert 50 stiftelser med en samlet kapital på 50 millioner kroner. Men etter tre år med flere profilerte tilsynssaker, ble det i regnskapsåret 2008 etablert 250 nye stiftelser, med tilførsel på 5 milliarder kroner. Fred Kavli-stiftelsen er av de største - med en milliard kroner i forvaltning.
Tilsynets jurister håper deres arbeid er med på å berede grunnen for mer bruk av
stiftelsesformen i Norge.
– Milliardformuene som de siste tjue årene er blitt bygget opp i Norge, har vært med på å øke ønsket og behovet for stiftelser, sier Sørhus.
Han tror samfunnsutviklingen har gitt en økende aksept for filantropi i det sosialdemokratisk orienterte Norge.
– Å gi penger til veldedige formål har en lengre tradisjoner i USA, Storbritannia, Sverige og Danmark. I de landene har man også hatt større formuer lenger enn Norge, påpeker Sørhus.
Derfor har ikke stiftelsesformen vært like fokusert i Norge. Tidligere lå oppfølgingen på fylkesmennenes jurister, men ofte manglet fylkesmennene ekspertise på feltet.
Bakgrunnen for et sterkere og sentralisert tilsyn var den tidligere mangelen på sterk eierskapskontroll. Sørhus og Plünnecke tror den nye kontrollen som ble innført med ny lov retter opp på dette, og får støtte av Kaci Kullmann Five, styreleder i Stiftelsesforeningen.
– Det er viktig at oppretterne og allmennheten ser at vi har et nasjonalt kontrollorgan som fungerer, sa Five til Aftenposten.
– Stiftelsene eier jo seg selv, så selve formålet er på en måte "eieren", sier Sørhus.
Uten et skikkelig tilsyn har ingen vært formålets "forsvarer" i stiftelsessystemet, til forsvar mot styremedlemmer som tar for ut for høy lønn eller forvaltere som ikke plasserer formuen der den gir nok avkastning.
– Vi er ikke et tilsyn på vegne av det offentlige, vi er der først og fremst av hensyn til stiftelsene selv. Det er ingenting som skal styres utenfra, for å si det sånn, men heller innenfra. Tilsynet skal gå inn i eierrollen og sikre formålsrealiseringen ved sin legalitetskontroll, sier Sørhus til Juristkontakt.
Tilsynet har hovedkontor i Førde. Juristene i tilsynet driver ikke bare kontroll, men behandler også søknader om å opprette nye stiftelser samt at de har etablert Norges første stiftelsesregister.
– Vi håper registeret vil ta bort litt av "losjemøte-mystikken" og lette reguleringen rundt stiftelsene, sier Sørhus,
Øystein Fosstvedt leder forvaltningsteamet, mens Tom Plünnecke leder tilsynsteamet. Teamleder Plünnecke kom til jobben fra stillingen som kontorsjef i Skattedirektoratet. Teamet hans teller fire erfarne advokater, blant dem en politiadvokat og en økonom.
– Samtlige har laud, skynder Plünnecke seg å tilføye.
Plünneckes kontrollteam har konsentrert oppmerksomheten spesielt rundt de tre tusen formuesforvaltende stiftelsene, og da særlig de som forvalter store pengesummer. Stiftelsene Cultiva, SINTEF og Fritt Ord er blant dem som forvalter betydelige summer.
– Den registrerte, bokførte egenkapitalen i stiftelsene er på til sammen 50-60 milliarder kroner. Jeg vil tippe at den reelle verdien i norske stiftelser samlet sett er på et par hundre milliarder kroner, sier Sørhus.
Arbeidet med avdekke misbruk i stiftelsesmilliardene er blitt enklere etter hvert som tilsynet er blitt mer synlig.
– Vi får mange flere tips nå enn i starten, sier Sørhus fornøyd.
I 2008 mottok tilsynet 140 nummererte revisorbrev. I 2009 ble det mottatt mer enn dobbelt så mange.
– Mange spiller på lag med oss, sier Sørhus.
Ansatte i stiftelsene, andre styremedlemmer, mediene og revisorene er blant de viktigste tipserne.
– Hvorfor er det så mye misbruk?
– Kanskje har en ukultur fått blomstre fordi stiftelsene har ligget lenge uten fokus fra omverdenen, svarer Sørhus.
Han viser til et eksempel, der en liten stiftelse med to styrerepresentanter på ett år tok ut styregodtgjørelser på flere millioner kroner.
– Samme år utgjorde styregodtgjørelsene til Statoil-styret, på åtte medlemmer, i alt kr 1,2 millioner. Da blir summene for styreverv i en liten stiftelse helt urimelig, sier han.
En tommelfingerregel er at det alltid er noe som ikke stemmer når utdelingene fra et fond er på nivå med styregodtgjørelsene.
– Tilsynets oppgave gjelder ikke bare å se på pengene som går ut, men også pengene som går inn, sier Sørhus, og påpeker at for passiv eller overdrevent forsiktig forvaltning også kan være et problem.
– Det er en del konservatisme der ute, sier Sørhus, og viser til et ekstremt tilfelle der en stiftelse lot formuen forrente seg ved å la pengene stå på en lokal sparebank med under 0, 1 % rente.
– Da er det ikke rimelig balanse mellom risiko og avkastning.
Kritikken for mangelfull eller konservativ forvaltning rammer mange jurister, for i stiftelsene, særlig de små, er det ofte advokater som er forretningsførere og forvaltere.
Et annet problem er manglende evne til økonomistyring. I et tilfelle tilsynet hadde, var det en kulturstiftelse med omsetning på 16 millioner. Stiftelsen trodde den gikk med millionoverskudd, men den endte med 8 millioner kroner i minus.
– Etter å ha lagt om til profesjonell kostnadsstyring kom de i overskudd på én million året etter, forteller Sørhus.
– Hva er den vanligste manglene i stiftelsene?
– Mangel på etablert forvaltningsprosedyre. Det vil si at de for eksempel ikke har gode interne kontroller med egen virksomhet. Ofte ligger feilen i at styremedlemmene ikke har erfaring fra større organisasjoner og bedrifter. De er ikke fortrolige med slike mekanismer som internkontroll. Ofte er det kanskje for mange "kulturfolk" i en kulturstiftelse og for få "økonomifolk", sier Sørhus.
Han tror stiftelsene har mye å lære av andre, mer profesjonelle organisasjoner.
– Vi tror vi gjør stiftelsene en stor tjeneste med å presse på for god formuesforvaltning. God forvaltning betyr mye. Ta forskjellen på Christian Michelsens stiftelse og Nobelstiftelsen. Begge ble etablert ved en gave på samme størrelse, men mens Christian Michelsens stiftelse i dag forvalter en kapital på 55 millioner norske kroner, har Nobelstiftelsen 1630 millioner svenske kroner, sier Sørhus.
Han ser tegn til at det økende antallet stiftelser ikke har gått advokatkontorene hus forbi.
– Jo mer vi blir synlig, og jo mer stiftelser som etableres, jo mer ser vi også at advokatfirmaene bygger opp kompetanse på dette, sier han.
Likevel tror han ikke utviklingen på sikt betyr mer og mer jobb for tilsynet. Nye stiftelser har ofte de rutinene som skal til for å unngå behov for tilsynssaker.
– Vi regner ikke med at det over tid vil være så mange saker å anmelde. Men nye stiftelser kommer til med ny kapital, så det vil være behov for forvaltning og rådgivning for disse, og alltid behov for å ta stikkprøvekontroller.