Av Henrik Pryser Libell
Da Utlendingsnemnda (UNE) ble opprettet, var det med 80 saksbehandlere. I dag er de 80 blitt ca 340, og rundt 70 prosent av dem er jurister.
Bare i år har UNE vokst med 100 ansatte, og regner med å vokse ytterligere noe i 2010. Også de fleste nye som ansettes er jurister.
UNE behandler klager over avslag gitt av førsteinstansen Utlendingsdirektoratet (UDI) etter utlendingsloven og statsborgerloven. I fjor avgjorde UNE drøyt 10 000 saker - hvorav halvparten var asylsaker. I år har UNE allerede mottatt 12 000 saker per medio oktober, hvorav 7500 er asylsaker.
– Hvorfor ansetter dere så mange jurister?
– UNE har utpregede juridiske spørsmål til vurdering. Klagene må veies opp mot både lov, forskrift og Norges menneskerettslige forpliktelser, gjennom blant annet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, Torturkonvensjonen og Flyktningkonvensjonen. Derfor trenger vi jurister med spesialkompetanse, sier UNE-direktør Terje Sjeggestad til Juristkontakt.
To tredeler av UNE-juristene er i alderen 25-40 år.
– Vi synes det er riktig og hensiktsmessig å rekruttere mange rett fra studiene. Men noen kommer med yrkesbakgrunn også, som advokater, dommerfullmektige, politijurister, noen har erfaring fra utenrikstjenesten eller fra FN. Vi har folk som i perioder er ute som valgobservatører, arbeider for Flyktninghjelpen eller for FN i asylsøkernes hjemland og naboland. Du kan vel si at UNE-juristen er mer internasjonalt og menneskerettslig engasjert enn gjennomsnittsjuristen, sier Sjeggestad.
De mer erfarne UNE-juristene må for tiden også drive opplæring av nyansatte.
– Det foregår en massiv opplæring i hele organisasjonen nå, forklarer Sjeggestad.
Nyansatte opplæres, samtidig som både nye og gamle skal få grundig opplæring i den nye utlendingsloven. Det er blant annet derfor 2009 er et krevende år for UNEs ledelse. Per i dag er det 8250 ubehandlede klagesaker i UNE.
– Det er en kjempebelastning at de erfarne juristene må drive med veileding av nyansatte mens vi samtidig skal sørge for ekstra stor saksavvikling, sier Sjeggestad.
I utgangspunktet skal UNEs avgjørelser overstyre UDIs, og etablere nye praksiser.
– Når UDI ser at det etableres en praksis hos oss, skal de følge den. Dersom departementet er misfornøyd med denne praksisen, kan de endre lov eller forskriften, så både UDI og UNE må legge om praksis, sier Sjeggestad
Han sier UNE forsøker å være i spissen på menneskerettigheter, og holde seg oppdatert på blant annet EMK og internasjonale konvensjoner.
– Hvorfor har kompleksiteten i sakene økt?
– Det er flere grunner. En av dem, er at det har kommet færre asylsøkere med såkalt grunnløse søknader. Det vil si at flere som kommer har kommet fra konfliktområder, eller steder i verden som ikke har funksjonelle regjeringer, som for eksempel Somalia. Da må vi sjekke saken nøyere med tanke på faktum. I tillegg har du identitetsproblemene, da særlig med de papirløse, som kom over grensen med dokumenter, men ikke har dem lenger når de søker asyl. I mange tilfeller finner man dokumentene fram igjen, hvis det viser seg å være eneste vei ut.
– Noen får beskjed av menneskesmuglere om at de trenger dokumenter for å komme gjennom Europa, men at det på norsk grense ikke lenger er så lurt å ha passet. Da er det ikke uvanlig at asylsøkere utgir seg for å komme fra land X når man egentlig er fra Y, fordi forholdene i det andre landet gjør det vanskelig å returnere folk dit. For eksempel er det lettere å få opphold hvis man er fra Somalia enn fra nabolandet Kenya.
– Skal dere gå ned i antall ansatte når intensivperioden er over?
– Det er ingen ting i dagens situasjon som tilsier at vi skal kutte i antallet ansatte. Vi har økt jevnt siden 2002, og jeg regner med at det vil være slik også utover i 2010, sier Sjeggestad.
UNE forventer også en økende grad av såkalte "følgesaker", som familiegjenforening, straffesaker som fører til utvisning og flere som vil besøke slektninger i Norge. Antallet som søke arbeidstillatelse eller studietillatelse i Norge øker også.
Menneskesmuglere følger med på asylsituasjonen i verden. Hvordan landene mottar asylsøkere, hvordan de behandler sakene, om det tar lang eller kort tid, hvilket utfall klager får og hvordan avslagstilfeller som returneres.
– Det er vel fristende å velge Norge også fordi alle vet at Norge er rikt, sier Sjeggestad.
– Men satt på spissen, er det paradoksalt nok slik at de signaler Frp sender ut om at asylpolitikken er "for liberal" er egnet til å trekke flere asylsøkere til Norge, mens SVs kritikk av den samme asylpolitikken som "for streng", antyder at det ikke er noe poeng å forsøke seg som asylsøker her, sier Sjeggestad.
Les mer om juristene i UNE i papirutgaven av Juristkontakt (9-09) som er ute nå.