Av Morten E. Mathiesen / Foto: Stig M. Weston
Arbeidsretten, bestående av tre dommere og en sekretær, ledes av Jakob Wahl, som er konstituert leder av særdomstolen. Arbeidsretten behandler i utgangspunktet ikke saker som gjelder individuelle arbeidsforhold. Det vil si at arbeidstakere som mener seg urimelig behandlet eller usaklig oppsagt, må fremme saken sin gjennom det ordinære rettsapparatet, altså via tingretten, eventuelt lagmannsretten og Høyesterett.
Jakob Wahl har permisjon som dommer i Borgarting lagmannsrett mens han fungerer som leder av Arbeidsretten.
Konfliktnivået i norsk arbeidsliv er lavt sammenliknet med mange andre land i Europa, selv om Arbeidsretten behandler et 30-talls saker i løpet av et år.
– Sammenliknet med det glade 70-tallet der Alnabruarbeidere, vinmonopolansatte, sporveisansatte, heismontører og faglige arbeiderkomiteer (les AKP m-l) lagde liv og røre i arbeidslivet, må det da være ganske kjedelige dager i Arbeidsretten anno 2011?
– Slett ikke, bedyrer Wahl. – Vi hadde dessuten heismontørene her i retten i fjor i forbindelse med at ansatte i Rieber Schindler Heis as nektet å benytte seg av et elektronisk hjelpeverktøy som bedriften hadde gått til anskaffelse av. Her konkluderte Arbeidsretten med at dette var en ulovlig og tariffstridig aksjon.
– Dessuten, fortsetter Wahl, var ikke 70-tallet så turbulent som mange vil ha det til. Når en tar i betraktning alle de som var i arbeid, var konfliktnivået selv i 1970 årene ganske lavt.
Sier altså Jakob Wahl, som selv ble aktiv i politikken som 15-åring og innvalgt i kommunestyret i Røyken 20 år gammel.
Ordfører ble han en halv generasjon seinere. Dessuten ble han hentet inn som politisk rådgiver til Miljøverndepartementet under Sissel Rønbeck, før han begynte som advokat i Landsorganisasjonen (LO) i 1990. Der ble han i 14 år inntil altså Borgarting Lagmannsrett la beslag på hans evner og talenter.
Det er bare de overordnede partene i en tariffavtale som kan bringe en sak inn for Arbeidsretten. Hvis tariffavtalen er en del av et større avtaleverk, er det altså partene i den overordnede avtalen som må fremme saken for Arbeidsretten.
– Det er dessuten et ufravikelig krav at tvisten skal være forsøkt løst gjennom forhandlinger før den kan bringes inn for Arbeidsretten, sier Wahl.
– Hvem er det som utgjør Arbeidsretten?
– Arbeidsretten sammensettes av tre juridiske og fire dommere oppnevnt etter innstilling fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene – to fra hver av sidene. I tillegg til de faste dommerne i Arbeidsretten – leder, nestleder og kst. dommer – tjenestegjør bl.a. pensjonerte Høyesterettsdommere og lagdommere som juridiske dommere.
– Hva de fire lekdommerne lander på i de ulike sakene er kanskje forutsigbart?
– Nei, det er ikke gitt. De må avgi dommerløftet, og plikter å opptre uavhengig i retten. De kan ikke være aktive gjennom styreverv eller ansettelse i organisasjonene som har foreslått dem. De har bakgrunn fra sine respektive organisasjoner, og de besitter dermed spesiell kunnskap og innsikt om forholdene i arbeidslivet.
– Er det strengt talt nødvendig med en egen arbeidsrett - kan ikke det vanlige rettsapparatet håndtere disse sakene?
– Jeg mener det fortsatt er behov for Arbeidsretten. Ikke minst fordi den sikrer en rask avklaring ved at den dømmer både i første og siste instans. Avgjørelsene i arbeidsretten kan nemlig ikke ankes. Dessuten har arbeidsretten særlig kompetanse i de spørsmålene retten behandler, som man normalt ikke finner ved de vanlige domsstolene.
– Så hva slags saker er det arbeidsretten behandler?
– Virksomheten vår er regulert gjennom arbeidstvistloven og tjenestetvistlovens regler. De fleste sakene som tas opp til behandling dreier seg om forståelsen av tariffavtaler. Brudd på de lovbestemte fredspliktreglene, eller det man gjerne omtaler som ulovlige aksjoner, utgjør et lite mindretall av sakene. Arbeidsretten kan dessuten avgjøre saker om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidsstans, sier Wahl.
– Hvor viktig er arbeidsmiljøloven for sakene som havner i Arbeidsretten?
– Skal Arbeidsretten kunne avsi dom for brudd på regler som følger av lovbestemmelser må disse være inkorporert i tariffavtalen. Arbeidsretten kan i disse tilfelle avsi dom for at det foreligger brudd på en tariffavtalebestemmelse og ikke en lovbestemmelse.
– Hender det at partene ikke retter seg etter avgjørelsene i Arbeidsretten?
– Jeg kjenner ikke til noe eksempel på at partene ikke har fulgt avgjørelser fra Arbeidsretten. Dersom Arbeidsretten i en dom har fastslått en bestemt forståelse av en tariffavtale gjelder denne for enhver arbeidsavtale bygget på tariffavtalen. Arbeidsrettens tolkning av en tariffavtale vil også være bindende for de alminnelige domstolene dersom de behandler en individuell tvist om krav basert på en tariffavtale.
Bestemmelsene i EØS-avtalen kan få betydning for saker som behandles av Arbeidsretten, sier Wahl. I den såkalte KLP-saken fra 2002 ble det anført at bestemmelser om pensjon i tariffavtalen var i strid med EØS-avtalens konkurranseregler. Arbeidsretten anmodet derfor EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse til en rekke spørsmål som var reist i den forbindelse.
Han ser ikke bort fra at EUs innflytelse kan bli større etter hvert som nye direktiver og bestemmelser omfatter stadig flere felt innenfor arbeidslivet.
– Vi har for eksempel saker om aldersdiskriminering knyttet til aldersgrense. Når domstolene får denne type saker til behandling, må de vurderes i lys av EU-retten. I den grad disse spørsmålene er regulert i norske tariffavtaler, kan dette ble en aktuell problemstilling for Arbeidsretten også, sier Wahl.
På spørsmål om det er sektorer i arbeidslivet som peker seg ut med spesielt mange arbeidsrettssaker, svarer Wahl at det er en del tvister i kommunesektoren, men at dette ikke er unaturlig siden denne omfatter mange arbeidstakere.
– Vil spørsmålet om likelønn kunne være en sak for Arbeidsretten?
– Det vil i utgangspunktet være noe partene må forhandle om.
– Hvor lang tid tar det å få behandlet en sak i Arbeidsretten?
– Saksbehandlingstiden har gått ned, og i 2010 tok det i gjennomsnitt elleve måneder fra det var tatt ut stevning og til dommen forelå. Dette er jo ikke bare opp til oss, men også avhengig av partene i saken - når advokatene kan møte til hovedforhandling. Men det er selvfølgelig saker der behandlingstiden er betydelig kortere, sier Wahl.
Han viser til at Arbeidsretten i fjor fikk tre saker på bordet der retten måtte ta stilling til om en varslet streik var lovlig eller ikke.
– I en av sakene hadde de ansatte varslet streik for å få bedriften til å godta at det ble opprettet en tariffavtale. Stevningen ble levert Arbeidsretten på en fredag, retten ble satt påfølgende torsdag, og det ble avsagt dom dagen etter.
– Og dommen gikk i favør av hvem?
– Arbeidsretten mente det var adgang for fagforeningen til å gå til streik for å få bedriften til å inngå en tariffavtale, forteller Wahl.
– Når tvisten gjelder en tariffavtale som bare gjelder én arbeidsgiver, eller en arbeidsgiverforening som ikke har medlemmer i mer enn to fylker, er det tingretten som fungerer som arbeidsrett i første instans. En avgjørelse i den lokale arbeidsretten, det vil si tingretten, kan ankes inn for Arbeidsretten, sier Wahl.
Av 18 dommer i Arbeidsretten i fjor, gikk 11 i favør av arbeidsgiver, mens sju gikk i arbeidstakernes favør.
– Det har hendt at en streik er blitt avblåst ved at Stortinget har vedtatt tvungen lønnsnemnd. Stortingsvedtak kan vel ikke Arbeidsretten endre, men hvordan forholder retten seg til Rikslønnsnemndas kjennelser?
– Forståelsen av en kjennelse fra Rikslønnsnemnda kan bringes inn for Arbeidsretten. Vi hadde nylig en sak der en tvist om opprettelse av tariffavtale mellom NHO Service og Norsk Sykepleierforbund ble avgjort ved tvungen lønnsnemnd. Partene var uenige om hvordan Rikslønnsnemndas kjennelse skulle forstås med hensyn til hvilken periode tariffavtalen gjaldt for. Det var et spørsmål Arbeidsretten måtte ta stilling til.
På spørsmål om hvordan de øvrige land i Norden og Europa håndterer sine rettslige oppgjør i arbeidslivet, svarer Wahl at de fleste land har særskilte arbeidsrettsdomstoler. Prosessordningen varierer noe, og i noen land behandler arbeidsrettsdomstolene også individuelle arbeidsrettslige spørsmål. Jakob Wahl mener at den norske modellen fungerer bra, og at partene i arbeidslivet er samstemte om behovet for en særskilt domstol slik Arbeidsretten i dag fungerer.