Av Henrik Pryser Libell / Foto: Thomas Haugersveen
Jusstudenter på femte avdeling, Mudassar Amin og Farooq Ansari tar imot oss på Wikborg Reins kontorer i Oslo.
– Vi er blant de første som ser grundig på de rettslige aspektene av å skulle starte islamsk finansiering i Norge, sier Ansari til Juristkontakt.
De senere års utvikling av det islamske finansmarkedet har gjort dette til et attraktivt marked for forretningsadvokater i Europa. Det er anslått at verdien i islamske banker er på vel 1 % av verdens samlede bankbeholdninger.
I Norge finnes ingen finansinstitusjoner tilbyr islamsk finansiering. Det vil Wikborg Rein gjøre noe med.
Advokatfirmaet hadde for en tid tilbake et oppdrag for kunder i Midtøsten som gjaldt oppkjøp av et offshoreselskap i Nordsjøen. Kunden ønsket en ”islamsk finansieringsstruktur”, men de norske bankene trakk seg fra prosjektet med å skaffe dette fordi de manglet kompetanse på feltet. Det er dette Wikborg Rein nå vil være med på skaffe.
– Som det advokatfirmaet i Norge med størst utenlandsvirksomhet er det viktig for oss å være i forkant av utviklingen, for å kunne bistå norske bedrifter som konkurrer i markeder hvor man favoriserer finansiering i pakt med islam, sier advokat og partner i Wikborg Rein, Marius Gisvold, til studentbladet Pacta i forbindelse med utredningen.
I tillegg legger han vekt på en betydelig kundegruppe i Norge som ønsker å finansiere boliger og virksomhet i pakt med islam.
– Derfor mener vi muligheten må utredes og publiseres. Og prinsippene har interessante trekk som kan gjøre det attraktivt å velge uansett hvilken religiøs tilknytning en har, mener Gisvold.
De to jusstudentene jobbet først for et mindre advokatfirma, men prosjektet ble ifølge de to droppet fordi firmaet ikke ville forbindes med ordet sharia. Det var da Wikborg Rein kom inn i bildet.
– Til tross for at noen er skeptiske opplever vi nå at interessen for feltet er stigende og ikke alle rygger vekk bare fordi man hører ordet sharia, sier de to jusstudentene.
Forretningspotensialet, med vel 100 000 norske muslimer i hjemmemarkedet og mulighetene for oljekapital fra Midtøsten, er momenter som gjør islamsk finansiering interessant for næringslivet, tror de. DNB Nor har tidligere sett på islamsk boligfinansiering. I fjor arrangerte advokatfirmaet DLA Piper et seminar om islamsk finansiering i Norge.
De to jusstudentene har allerede fått spørsmål av medlemmer av Stortingets finanskomité om å legge frem sine funn for komiteen.
Prinsippene i islamsk finansiering er blant annet renteforbud. I pakt med Koranens forbud mot ”riba”: Å betale eller motta renter.
– Men renteforbudet er ikke ensbetydende med at det ikke er tillatt å tjene penger, forklarer Ansari og Amin.
– I stedet for at finansinstitusjonenes profitt skal bestå av renteinntekter, vil de i islamsk finansiering få en del av overskuddet, basert på en risikofordeling. Finansinstitusjonene vil på denne måten ta del i både overskudd og tap, sier de to.
De tror det demper institusjonens vilje til å låne ut penger til for stor risiko, når institusjonen selv må være med å bære eventuelle tap.
Amin og Ansari har sett på de rettslige aspektene ved å ta i bruk dette prinsippet i Norge i dag. Hva som ville skje om noen forsøkte å låne ut eller ta opp lån i pakt med islam var utgangspunktet for utredningen.
– Dette er et nytt rettsområde som skal utforskes. Vi har dratt oss mye i håret for å komme til bunns i oppgaven. Hva er for eksempel egenkapital og hva er gjeld? Det ene har nemlig fradragsrett, det andre har det ikke, sier Ansari.
De to jusstudentene konkluderer at det ikke er noe i veien, rent rettslig, med å drive utlån i pakt med islam i Norge i dag.
– Men islamske finansinstitusjoner er ikke konkurransedyktige i Norge dersom man ser på dette som et alternativ til boligfinansiering. Eksempelvis vil en boligkjøper som benytter seg av islamsk finansiering ikke ha rett til fradrag for gjeldsrenter etter skatteloven fordi kravet for fradragsrett er at det foreligger både renter og gjeld, sier Ansari.
Og i islamske lån er det hverken renter eller gjeld. Å drive en ren islamsk bank derimot, og ikke bare utlån, er det rettsligere vanskeligere med i Norge.
– En må skille mellom finansinstitusjoner og banker. Islamsk bankvirksomhet kan være mer problematisk enn man er vant til. Årsaken er at hvis bankens investeringer går med tap, vil heller ikke kontohavere ha krav på avkastning, kontoinnskuddene kan endog risikere å tapes, forklarer Ansari.
Det er ikke tillatt i norsk lovgivning.
De store advokatselskapene i verden, blant annet DLA Piper, Northon Rose, Clifford Chance, Simmons & Simmons og PriceWaterhouseCoopers har i dag avdelinger som alle driver islamsk finansiering.
Siden 2000 har nisjebankene som tilbyr lånefinansiering i pakt med islams lovkode, sharia, økt med minst 15 % i året, ifølge Det internasjonale valutafondet (IMF). Ledende land i denne utviklingen har vært Malaysia og Indonesia. I følge IMF har islamske banker tålt den globale finanskrisen bedre enn konvensjonelle banker, og i Storbritannia, Tyskland, Spania og Danmark, som allerede har hatt islamske finansinstitusjoner en stund, har disse fått også ikke-muslimske kunder, også fra næringslivet.
– Forretningsadvokatens rolle i islamsk finansiering kan være å rådgi og bistå selskaper blant annet ved oppkjøp og salg, strukturere transaksjonene, bistå ved opptak av lån eller utstedelse av verdipapirer og obligasjoner så de struktureres etter islamske prinsipper. En advokat med kunnskap om islamsk finansiering kan strukturere finansinstitusjoners og bankers finansieringsprodukter, sier Amin og Ansari til Juristkontakt.
Partner i Wikborg Rein, Marius Gisvold (t.h.), har fått jusstudentene Mudassar Amin og Faroq Ansari (t.v.) til å skrive en juridisk utredning om sharia-finans i Norge.