Av Henrik Pryser Libell
Midt i februar 1979 ble "Listesaken" innledet mot fire journalister som hadde samlet etterretning om etterretningstjenesten.
30 år etter sier Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold til Juristkontakt at saken førte til mer bevissthet om betydningen av rettsikkerhet.
– Sett i perspektiv 30 år etter tror jeg at Listesaken, med razzia mot redaksjoner og politiets tvilsomme behandling av anholdte, førte til større bevissthet i pressen om rettssikkerhetens fundamentale betydning: Kort sagt, at frie og uavhengige medier, på samme måte som frie og uavhengige advokater, må påse at vi i forsvaret av vår sikkerhet ikke undergraver de verdier vi ønsker å sikre, sier Kokkvold til Juristkontakt.
Saken som startet i Oslo byrett 14. februar 1979, og som siden er kjent som "Liste-saken", varte til 9. mars. Dommen ble siden anket til Lagmannsrett og Høyesterett, og var en av de mest medieomtalte rettssakene i samtiden.
I Høyesterett ble de fire journalistene forsvart av forsvarsadvokatene Alf Nordhus, Ole Jakob Bae og Olav Hestenes.
Flere av sakens over tretti vitner inkluderte tungvektere i norsk politikk, herunder tidligere statsminister Per Borten, tidligere justisminister Jens Haugland og tidligere formann i justiskomiteen på Stortinget, Bjørn Unneberg.
Saken handlet om en liste over ansatte i de hemmelige tjenestene, som SV-eren Ivar Johansen hadde samlet inn. Han hadde brukte åpne kilder og notert bilnumrene på alle som jobbet i etterretningstjenesten.
Ivar Johansen tilbød materialet til avisen Ny Tid, slik at det kunne danne grunnlaget for en serie om de hemmelige tjenestene i Norge. Han hadde også uttalt seg om listene i Arbeiderbladet.
I august 1977 gikk politiet til razzia mot Ny Tids lokaler og en rekke av avisens medarbeidere. Før politiet rakk frem til redaksjonslokalene ble listene flyttet, men politiet fant senere listene og beslagla dem.
Saken endte med at Ivar Johansen ble dømt til delvis betinget fengsel i ett år, hvorav han sonte 60 dager. Journalistene Ingolf Håkon Teigene og Jan Otto Hauge, samt informasjonssekretæren i Club-7, Trond Jensen, som alle oppbevarte kopier av de innsamlede listene, fikk betingede dommer.
Tidligere leder av Advokatforeningen Anders Ryssdal karakteriserte listesaken som lite ærerikt for Advokatforeningen under sin tale i anledning Advokatforeningens 100-års jubileum i fjor.
– Tiltale etter spionbestemmelsene ble tatt ut under den gamle landssvikerrettergangsloven, som fratok siktede rettergangsgarantier. Advokatforeningen reagerte ikke, men 16 forsvarere samlet seg om en protestpressemelding. Forsvarergruppen av 1977 ble født, sa Ryssdal.