Tekst: Henrik Pryser Libell og Ole-Martin Gangnes, Foto: Thomas Haugersveen
Juristkontakt møter leder av Oslopolitiets 22/7-enhet, John Roger Lund og politiadvokatene Hilde Hermansrud Strand, Christian Hatlo og Pål-Fredrik Hjort Kraby i kantinen ved politihuset på Grønland til en samtale om etterforskningen av det som omtales som etterkrigstidens største kriminalsak i Norge. Som et talende bakteppe under intervjuet letter et militærhelikopter fra plassen foran oss.
Da politiadvokat Christian Hatlo ankom tinghuset for det første fengslingsmøtet mandagen etter 22.juli, ble bilen han satt i angrepet av noen rasende tilskuere i den store folkemengden utenfor tinghuset.
– De trodde feilaktig at det var siktede som satt i bilen. Da husker jeg at jeg tenkte: "Hva gjør jeg her? Dette så jeg ikke akkurat for meg da jeg hadde ferie for noen dager siden", forteller han.
Over natten ble de involverte utsatt for et medietrykk og arbeidspress av dimensjoner.
Bare ved Oslo politidistrikt er det på det meste omkring 200 personer som jobber med saken. I tillegg kommer ressursene fra Kripos og ute i politidistriktene. Lund forteller at antallet som jobber med saken naturlig vil bli redusert etter hvert som etterforskningen skrider frem. Fra nyttår regner han med at 50 til 60 personer er tilknyttet gruppen.
– Det mest spesielle ved saken er åpenbart dens omfang. 77 mennesker er drept og det er rundt tusen fornærmede. Det er en nasjonal tragedie som også har vakt stor internasjonal interesse. Pågangen fra nasjonale og internasjonale medier har vært enorm, sier Kraby.
Startfasen var preget av at alle ønsket svar, samtidig.
– Den første uken ringte telefonen min så mye at den rett og slett kollapset. Jeg måtte bytte telefon, forteller Christian Hatlo.
I regi av informasjonsavdelingen ble det besluttet å holde hyppige pressekonferanser fra starten av.
– De første dagene dreide det seg om flere fjernsynsoverførte, direktesendte pressekonferanser daglig, etter hvert ble det en gang i uken, og i den senere tid, ved behov. Hver pressekonferanse tar gjerne en times tid. I tillegg kommer et par timer i etterkant med hvert enkelt medium, forteller Kraby.
Det skal ha vært 1200 journalister som dekket saken i den mest intense fasen.
– De første fire ukene gikk det mer eller mindre døgnet rundt. Det er fremdeles stor pågang fra media, selv om vi for eksempel ikke har direktesendinger på tv hele tiden, sier Kraby.
– Hva spør verdenspressen om?
– De utenlandske journalistene spør ofte om det samme som de norske, men i tillegg kommer det en del spørsmål av mer grunnleggende karakter, hvor vi rett og slett må forklare dem om norsk rettsvesen, blant annet at påtalemyndigheten er en del av politiet, noe som de færreste er vant til.
Den omfattende mediedekningen medfører også et behov for å orientere seg i hva som skrives før arbeidsdagens start, for å vite om det vil påvirke arbeidsdagen, eller ikke.
– Et oppslag kan til en viss grad styre arbeidsdagen, sier Kraby.
Han forteller om ”utfordringene knyttet til at en del av de store medieaktørene driver egne undersøkelser i saken, og sitter med informasjon som politiet av etterforskningsmessige hensyn ikke kan kommentere”.
– Dette er gjerne forhold knyttet opp mot faren for bevisforspillelse, eller det gjelder forhold der hensynet til de avdøde og pårørende tilsier at vi ikke går ut med informasjon.
Det har vært mange spørsmål fra media i forbindelse med fengslingsmøtene, ikke minst om hvorfor politiet har ønsket lukkede rettsmøter.
– Vi har begjært fengslingsmøtene lukket fra starten av fordi vi har fryktet at siktede skulle kunne kommunisere med noen utenfor rettssalen.
Forberedelsene til fengslingsmøtene innebærer at det blir tatt stilling til en rekke spørsmål.
– Allerede i forkant av det første fengslingsmøtet ble det avsagt tre kjennelser knyttet til siktedes adgang til å bruke uniform, om dørene skulle holdes åpne for alle, eller eventuelt bare for pressen, og om de fornærmede skulle få adgang til å være til stede.
Etterforskningen av terroranslagene forutsetter enorme sikkerhetsforanstaltninger, som feks ved avhøret på Utøya og ved fengslingsmøtene. Hatlo deltok i det første fengslingsmøtet.
– Fengslingsmøtet var spesielt. Beredskapstroppen fraktet Behring Breivik til møtet i håndjern og fotlenker og hadde et tett vakthold underveis. Selve rettsmøtet foregikk veldig rolig og sto i mange måter i kontrast til støyen pressekorpset utenfor utgjorde, sier han.
Les hele intervjuet med Christian Hatlo, Pål-Fredrik Hjort Kraby, Hilde Hermansrud Strand og John Roger Lund i papirutgaven av Juristkontakt 8/11, ute 2. november.