Tekst: Morten E. Mathiesen / Foto: Stig M. Weston
Selv var Georg Fredrik Rieber-Mohn på ferie denne fredag ettermiddagen. Det kan han prise seg lykkelig over, for kontoret hans vendte ut mot Grubbegata, og ut fra bilder han har sett av den tidligere arbeidsplassen sin, er det begrenset hva som fortsatt kan brukes. Akkurat det siste tar han tilsynelatende lett på.
– Papirbaserte dokumenter og bøker har en viss affeksjonsverdi, men det er ikke noe jeg trenger for arbeidets del. Når det elektroniske systemet kommer opp og står igjen, vil arbeidet kunne utføres som vanlig, sier han.
Da Juristkontakt møter Rieber-Mohn i slutten av august, er arbeidsforholdene fortsatt høyst uvanlige. Lovavdelingen i Justisdepartementet har midlertidig flyttet til et klasserom på Politihøgskolen, men dette betyr bare at medarbeiderne har et fast sted der alle kan samles. Ellers er de ansatte spredd på hjemmekontorer eller i lånte lokaler andre steder i Oslo.
Men det var altså Fritt Ord som var utgangspunktet for intervjuet. Institusjonen deler årlig ut mellom 80 og 90 millioner kroner, noe som utgjør tre prosent av stiftelseskapitalen på ca 2,8 milliarder kroner. Ikke akkurat noe Oljefond, men bevares, Fritt Ord har satt spor. Stiftelsen bruker jo tross alt pengene.
Og fra og med 17. juni i år er det Georg Fredrik Rieber-Mohn som sitter med tømmene, etter å ha vært nestleder i en årrekke, først under Preben Munthe, så Francis Sejersted. Kan vi så forvente noe paradigmeskifte med den nye lederen? Neppe, hvis vi skal feste lit til hans eget utsagn.
– Tidligere kunne det også gis støtte og tilskudd til verneverdige bygninger, maleriutstillinger og mer generelle kulturuttrykk. Gjennom de siste ti årene har det imidlertid skjedd en spissing av profilen på støtten, der vi er blitt mer opptatt av debatt og annen bruk av ordet. At en bygning er verneverdig, er ikke noe kriterium for å få støtte fra oss i dag, men jeg ser ikke for meg en ytterligere innsnevring av formålet, sier Rieber-Mohn.
Han trekker likevel fram Litteraturhuset i Oslo som et prosjekt Fritt Ord har initiert og støtter med betydelige bidrag.
– Men dette er på grunn av innholdet i huset, ikke huset i seg selv. Vi støtter også opprettelsen av litteraturhus i andre byer, sier Rieber-Mohn
– For noen år siden ga dere Fritt Ord-prisen til professor og filosof Nina Karin Monsen mens dere i fjor havnet på journalist Anders Sømme Hammer for hans dekning av Afghanistan. Hvor er tråden i tildelingene?
– Det er den uredde bruken av det frie ord.
– Og avgjørelsene var enstemmige?
– Vi kommenterer ikke interne avstemninger, men det er en høy grad av enighet om prisutdelingene.
– Men hva er kriteriene for å få støtte fra Fritt Ord?
– Det er at man bruker det frie ordet. Vi støtter bokprosjekter som ikke er kommersielle, vi gir stipend, for eksempel til journalistfaget for å utøve kritisk journalistikk, og vi gir støtte til blader og tidsskrifter, teater og film som oppmuntrer til debatt, sier Rieber-Mohn og får det til å lyde som en generell oppfordring til å søke om tilskudd fra stiftelsen.
Så bedyrer han da også at gode og velbegrunnede søknader alltid er velkomne.
– Jeg vet knapt om noe som er viktigere enn å verne om det frie ord. Ytringsfriheten er forutsetningen for alle andre tiltak som skal beskytte og bygge opp om demokratiet. Det er bare gjennom ytringsfrihet at vi kan avdekke brudd på de andre menneskerettighetene. Derfor er det viktig at vi ikke legger for store begrensninger på oss etter 22. juli.
– Frykter du konsekvensene for ytringsfriheten?
– Jeg vet ikke hva ettervirkningene av 22. juli blir, men Fritt Ord har i hvert fall bevilget 15 millioner kroner til informasjonsarbeid, til samtaler med barn og unge - ikke minst i skolesammenheng, sier Rieber-Mohn.
LES RESTEN AV INTERVJUET I JURISTKONTAKT 7/11 - UTE 28.SEPTEMBER