Av Ole-Martin Gangnes
Kunne man tenke seg at de selv etterforsker sakene ferdig, og at etatenes jurister får anledning til å føre sakene for retten?
Det er et av forslagene som drøftes i et samarbeidsprosjekt i regi av Juristforbundet. Det er Politijuristene, Skatteetatens juristforening, juristene i Arbeids- og Velferdsetaten og Tollvesenets juristforening som deltar i prosjektet.
– Formålet er å utrede muligheter og begrensninger i hvordan det norske samfunn bekjemper korrupsjon og økonomisk kriminalitet, sier leder for Politijuristene, Curt A. Lier.
Utvalget skal også diskutere om det er mulig med et utvidet samarbeid mellom politiet, skatteetaten, NAV og toll.
Dessuten ønsker man å se på om det er mulig å utvide hospiteringsordninger, der jurister fra de ulike etatene kan hospitere hos hverandre for å øke kompetansen.
Men det mest radikale er forslaget om at jurister fra andre etater enn politiet skal kunne sluttføre saker – også i retten.
– Det er viktig å understreke at vi ikke har drøftet dette spørsmålet ferdig enda. Det finnes en rekke motforestillinger, mot et så radikalt forslag. Likevel syntes jeg på vegne av Politijuristene at vi må tørre å utfordre etablerte sannheter. Om kontrolletatene selv skal kunne fremme sakene, vil man måtte foreta ganske store endringer i forhold til dagens system. Videre må arbeidet selvfølgelig være påtalemessig styrt, og det må sikres at ikke rollene som forvaltningsorgan og straffesaksbehandlende organ blandes, eller at det er for stor nærhet mellom disse. Dessuten må det sikres tilstrekkelig opplæring, i blant annet etterforskningskunnskap. Kanskje kan Politihøgskolen tilby undervisning til flere enn de gjør i dag, sier Curt A. Lier.
Han mener kunnskap om etterforskning kan tilegnes forholdsvis raskt.
– Vi skal ikke undervurdere den kompetansen juristene i de ulike etatene allerede sitter med i dag. Men det må skikkelig opplæring til så det ikke blir et A- og B lag på dette. Når det gjelder etterforskningskunnskap, skal man ikke overdrive den opplæringen politiet får om dette i dag. Jurister eller grupper med bakgrunn fra enheter som f.eks. Skattekrimenheten bør kunne tilegne seg dette gjennom et halvt års tid opplæring, sier han.
– Hvorfor er dette nødvendig?
– Vi ser at skatteetaten, tollvesenet og NAV øker engasjementet for å komme korrupsjon og økonomisk kriminalitet til livs. Det er etablert skattekrimenheter, NAV kontroll og tollvesenet har trappet opp etterretningsvirksomheten. Men slik det er i dag, er politiet en trakt alt dette skal gjennom. Kapasiteten er ikke stor nok til å ta unna det som kommer inn, og resultatet er at mye blir henlagt. Det er også mye som aldri når frem til politiet fordi det ikke blir anmeldt. Etatene foretar da gjerne det som kalles forvaltningsmessige tiltakt. Det er forresten noe som aldri kommer opp på kriminalitetsstatistikken.
- Vi er faktisk kjent med at det noen steder foreligger interne instrukser om at man skal være tilbakeholden med å anmelde straffbare forhold. Da er det på tide å se på praktiske løsninger. Vi må organisere dette annerledes.
– Men det er vel snakk om ressurser og penger?
– Skulle politiet klare alle disse oppgavene snakker vi antakelig om en mangedobling av budsjettene. Det er ikke særlig realistisk. Det er mange som hele tiden roper etter mer penger, men jeg tror vi nå må se på mer praktiske løsninger. Det er det dette prosjektet dreier seg om.
Han mener kontrolletatene må samarbeide mye bedre enn i dag, hvis man skal klare å komme korrupsjon å økonomisk kriminalitet til livs.
– Økonomisk kriminalitet er et enormt problem. Alt henger sammen. Dessuten er det flere av de samme aktørene som dukker opp i sakene til flere etater.
– Hva med personvernet? Blir ikke dette et enormt "storebror ser deg" samfunn?
– Det er noe vi skal se på spesielt. Her er det mange problemstillinger og det må foretas avveininger. Det bør foretas en helhetlig tilnærming til dette spørsmålet. Hvis jeg skal uttale meg på vegne av Politijuristene, mener jeg at man kanskje er i overkant strenge i dag. Prosjektet vil se på om det foreligger unødige begrensninger i taushetspliktsbestemmelsene for utveksling av informasjon forvaltningsetatene imellom.
– Hvorfor engasjerer Juristforbundet seg i dette?
– Fordi Juristforbundet må heve blikket og se på hva økonomisk kriminalitet og korrupsjon gjør med moralen i et samfunn. Konsekvensene er enorme. Særlig når det får ringvirkninger inni det legale næringslivet. Vi jurister kan bidra med forebygging og ved utviklingen av regelverket. Vi har en viktig rolle å spille her, og det må vi ta innover oss. Skal vi lykkes, må vi ha et tverrfaglig samarbeid mellom juristgruppene. Dette er første gang det skjer et samarbeid på denne måten i regi av Juristforbudet. Arbeidet skal være ferdig i november neste år. Da skal vi ha meislet ut et politisk budskap, sier Curt A. Lier.
Utvalget (bildet) som skal drøfte samarbeid mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet, består av f.v. Jan Olav Frantsvold (politijurist), Aud Vestmoen Hemnes (skattejurist), Sverre Bromander (politijurist), Anne Therese Tuft Lie (skattejurist), Jon Eriksrud (tolljurist), Curt A. Lier (politijurist), Ole B. Medvatne (politijurist) og Liv Grethe Kolberg (NAV-jurist).