Av Ole-Martin Gangnes / Foto: Stig M. Weston
Lange Nielsen (bildet) uttaler seg i forbindelse med et innlegg den danske psykologen Niels Petter Rygaard har i Tidsskrift for norsk psykologforening.
Den danske psykologen sier han er svært bekymret for norsk rettssikkerhet og mener han som sakkyndig i retten var vitne til justismord.
– Psykologforeningen og Juristforbundet bør snakke sammen om hva som skal være prinsippene for sakkyndigarbeid i norske rettssaler, sier Rygaard til tidsskriftet.
Den danske psykologen har drevet mye med rådgivning til adoptivforeldre og har skrevet en bok om emnet som er oversatt til flere språk.
Han var i Norge for å undervise adoptivforeldre, da han ble bedt om å være vitne i en rettssak der en adoptivdatter anklaget faren for overgrep.
– Da jeg kom inn i saken og fikk lese papirene, så jeg en historie dukke opp som overhodet ikke var tatt med i den psykologiske undersøkelsen av jenta, eller omtalt i sakkyndigrapporten, sier han.
Han setter spørsmålstegn ved psykologenes rolle og den psykologundersøkelsen jenta gjennomgikk før rettssaken.
– Rent faglig synes jeg den var tendensiøs. Psykologene stilte ledende spørsmål, sier Rygaard.
– Det som går igjen i denne saken, er at vitneutsagnene ikke er blitt etterforsket.
– En kan få inntrykk av at det finnes en skole i norsk psykologipraksis, som mener at saksøkere i incestsaker alltid snakker sant, skriver han, og spør om det er akseptabelt at påstander fremsatt i psykologundersøkelser ikke politietterforskes.
Rygaard sier han synes det et svært vanskelig med slike saker, fordi det skjer reelle overgrep.
– Blant barn som har opplevd omsorgssvikt, som er den gruppen jeg jobber med til daglig, er det mange som har opplevd misbruk som det er umulig å bevise, sier han til tidsskriftet for Psykologforeningen.
Han er likevel klar på at alminnelige juridiske krav til rettergang må følges.
– Det er prisverdig at Rygaard har tatt arbeidet med å forsøke å forbedre vår rettssikkerhet på dette området, mener Trygve Lange Nielsen.
Han har engasjert seg i en rekke incest-saker og fått en rekke frikjennelser av tidligere dømte. I fjor fikk han Juristforbundets rettssikkerhetspris for arbeidet sitt.
Han har også bidratt i boken ”Justismord og rettssikkerhet”, som kom tidligere i år og som er redigert av Anders Bratholm og Ståle Eskeland.
I boken gjennomgår han 28 incest-saker med domfellelse i årene 1988-1997. Han konkluderer med at psykologer og psykiatere sviktet.
Lange-Nielsen understreker at behandlere ikke skal uttale seg om skyldspørsmålet, men at mange gjerne vil gjøre det likevel.
– Psykologene får oppdrag av retten som de er uskikket til og mandatene er ikke nøytrale.
– Dommerne skjønner ikke at skadede ungdommer og unge kvinner, som i tillegg er rasende på sin far, ikke er pålitelige vitner. De kan fortelle lange og detaljerte forklaringer om ting som ikke har hendt. Kravet til fellende bevis ligger lett for lavt i denne type saker, sier han til Juristkontakt.
Fagsjef i Psykologforeningen, Anders Skuterud, sier til Tidsskrift for den norske psykologforening at mange psykologer har en ideologisk slagside og at han ikke er overasket over det Rygaard forteller.
– På slutten av 1970-tallet ble det veldig stor oppmerksomhet rundt slike overgrep. Dette falt sammen med feministbevegelsen og oppvurderingen av barns verdi og rettigheter i samfunnet. For psykologer og andre som tok del i denne utviklingen, ble det å tro på barna like mye en ideologisk posisjon som en faglig, sier han.
– Er du i en behandlingssituasjon, må du være uhyre forsiktig med å gå over i en sakkyndigposisjon, råder han sine psykologkollegaer om dagens forhold.
Men han er opptatt av at det er juristene som til syvende og sist skal styre hva som skjer i retten.
– Når retten slipper tak i sitt eget ansvar, gir de for stort ansvar til de sakkyndige. Det er avgjørende at retten har en høy bevissthet om rollen sin, sier Skuterud til tidsskriftet.
– En får heller dømme noen uskyldige
– En får heller dømme noen uskyldige enn at alle disse sakene blir henlagt, sier Merethe Risan, leder for Buskerudregionens incestsenter (BRiS) i Drammen.
Det er til Drammens tidende hun kommenterer tall som viser at seks av ti anmeldelser for seksuelle overgrep ble henlagt i Søndre Buskerud politidistrikt fra 1.1 i 2007 og fram til oktober i år.
For seksuell omgang mot barn under ti år er hele 13 av 17 saker henlagt fra 1.1 i fjor til 24. oktober i år. Det er en henleggelsesprosent på over 75.
– Det er ofte ord mot ord, men en bør være flinkere til å bruke observasjoner fra fagpersoner, og da tror jeg flere av sakene ville stått mye sterkere, sier hun til avisen.
På spørsmål om det vil bety at flere uskyldige blir dømt, sier hun:
– Nei, det tror jeg ikke. Men den sjansen bør vi ta. En får heller dømme noen uskyldige enn at alle disse sakene blir henlagt.
Buskerudregionens incestsenter (BRiS) er et offentlig senter i Drammen og er et prosjekt under Drammen kommune for innbyggerne i Buskerud. Sentret er et av 16 i Norge.
Harald Strand, førstestatsadvokat hos Riksadvokaten, sier til Drammens Tidende:
– Vi tar sterkt avstand fra å dømme noen uskyldige heller enn å henlegge saker, sier han.