Av Ole-Martin Gangnes
Som tidligere meldt, trekker Jon Ole Whist seg fra hovedstyret i Juristforbundet. Ifølge Juristforbundets leder Curt A. Lier var ikke dette varslet i forkant og kom som en overraskelse.
– Jeg beklager sterkt at Whist velger å trekke seg. Hovedstyret er forbundets høyeste organ mellom representantskapsmøtene. Hovedstyrets medlemmer har påtatt seg et felles ansvar for forbundets drift og utvikling som dets høyest betrodde tillitsvalgte. Hovedstyret kan bare ta Whists beslutning til etterretning, sier Lier.
I forbindelse med at han trekker seg, angir Whist grunnene for beslutningen. Lier kommenterer punktene slik:
”Jeg kjenner meg ikke igjen i den fremstillingen som gis av det organisasjonspolitiske arbeidet i forbundet. Som Whist er godt kjent med er det etablert rutiner der både seksjonene og hovedstyret medvirker i det samlede organisasjonspolitiske arbeidet. Juristforbundet har en kompleks struktur. Noen saker håndteres på seksjons- eller foreningsnivå, mens andre saker får hovedstyrets oppmerksomhet. Jeg har registrert at et samlet hovedstyre ønsker å styrke styrets engasjement i de profesjonspolitiske sakene. Dette har også vært en ambisjon for meg som styreleder. Det er derfor vanskelig å se at det skal foreligge noen reell uenighet på dette området”, sier Lier i en skriftlig kommentar.
Om sekretariatets rolle, skriver han:
”Sekretariatet utfører de oppgaver det pålegges enten dette er utredning, formulering av forslag til vedtak eller annet. Det er viktig at vi har et kompetent sekretariat som også kan gi politiske råd. Men det har aldri vært tvil om at hovedstyret har det organisasjonspolitiske ansvaret, og at det er styret som fatter beslutningene.”
Whist viser i sin protest til hovedstyrets behandling av innstillingsretten.
”Som organisasjon med innstillingsrett kan forbundet inngå avtaler der gjeldende regler for arbeidstidsordninger tillates å avvike fra arbeidsmiljølovens utgangspunkt. Hovedstyrets oppgave var å utforme kjørereglene. Saken ble grundig diskutert av styret i flere etterfølgende møter. Det ble lagt betydelig vekt på å balansere hensynet til enkeltmedlemmers ønske om fleksibilitet opp mot behovet for beskyttelse mot mulig helseskadelige ordninger. Saken var og er både krevende og kompleks. Jeg registrerer at Whist ikke kan leve med den konklusjonen som et samlet styre arbeidet seg frem til i denne saken”, skriver Lier
Whist viser også til Juristforbundets høringssvar om datalagringsdirektivet.
”Det var det foregående styret som behandlet denne saken, altså ikke det styret som Whist nå har sittet i og der undertegnede har vært forbundsleder. Datalagringsdirektivet ble en vanskelig sak for Juristforbundet. På samme måten som den også ble det for andre organisasjoner, og ikke minst for de politiske partiene. I ettertid kan man selvfølgelig kritisere vedtaket eller prosessen som første frem til det. Men politisk abdikasjon var det i alle fall ikke uttrykk for. Jeg syns uansett det er merkelig at Whist grunngir sin fratreden med henvisning til vedtak gjort før han selv fikk styreansvar.”
Lier mener også det ikke noe grunnlag for Whists kritikk av Juristforbundets overordnede lønnspolitiske strategi.
”Forbundet har konsekvent stått for en linje der lønnsutviklingen i privat sektor har vært stimulert. Det har vært et uttrykt mål at det lønnspolitiske arbeidet som gjøres innen statlig og kommunal sektor ikke skal svekke den frie lønnsdannelsen i privat sektor. Vi har, som Whist anbefaler, brukt lønnsutviklingen i privat sektor som en driver for de andre tariffområdene. Undertegnede har selv hatt operativt forhandlingsansvar i Juristforbundet og Akademikerne. Jeg kan ikke erindre at det noen gang har vært gjort unntak fra denne strategien”, skriver Lier.
Juristforbundet er inne i en omstillingsfase, og for tiden utredes forbundets oppbygging, driftsform og langsiktige strategi av et organisasjonsutvalg.
”Fra sommeren og utover høsten vil spørsmål knyttet til organisering, arbeidsform og ambisjoner bli diskutert i organisasjonen. Et viktig tema vil blant annet være hvordan forbundets retts- og samfunnspolitiske arbeid kan forsterkes og videreutvikles. Jeg registrerer at Whist har hatt synspunkter og meninger om disse spørsmålene. Jeg hadde sett frem til interessante diskusjoner der vi kunne dra veksler på den samlede kompetansen styret representerer. Det er vanskelig å forstå at Whist velger å trekke seg før disse fremtidsrettede og viktige diskusjonene i det hele tatt er påbegynt”, skriver Curt A. Lier.