Av Henrik Pryser Libell
Gambling. Spill. Bedrageri. Utpressing. Avgiftsvindel. Prostitusjon.
Alt dette er stikkord på hva som ofte forbindes med den organiserte kriminaliteten utenlands. Men ikke i Norge, skal vi tro forskningen på emnet, og politiets rapporter.
– Men at man ikke finner noe betyr ikke nødvendigvis at det ikke finnes. Det kan i like stor grad være en indikator på prioriteringer og fraværende politisk oppmerksomhet, hevder Paul Larsson i en ny bok om organisert kriminalitet.
Larsson hevder at kriminalpolitikken er for mye bygget på myter, og for lite på fakta. Og tror ikke politiet leter etter organisert kriminalitet alle steder de burde.
– Det er interessant å se på hva politiet prioriterer og dokumenterer, skriver han i sin gjennomgang av hva organisert kriminalitet er i Norge - hvor stor den er, hvor den foregår, og hvem som driver den.
– Men det er vel så interessant å se hva de ikke prioriterer, skriver han i boka.
– Mange har viet livet sitt i politiet til for eksempel MC - gjenger, men få har viet livet sitt til russertorsk, for å sette det på spissen, sier han til Juristkontakt.
Det betyr ikke at organisert piratfiske av russertorsk - og kjøp på norsk side - ikke er en del av den organiserte kriminaliteten, bare at den ikke blir skrevet like mye om.
I EU er subsidie- og avgiftsvindel som en stor ”sektor” innen den organiserte krimverdenen, skriver han. Norge har også hatt svindelkomplekser, men på grunn av politiets kategorier kategoriseres det som økonomisk kriminalitet, ikke organisert.
Dette er ikke bare en teoretisk diskusjon eller en strid om definisjoner, mener Larsson: Mytene om ”mafia” og ”bakmennstyrte kriminelle nettverk” er med å forme rådende policy og tiltakene som settes inn.
– Det kan synes som om kriminalpolitikken på feltet hviler på ”hva alle vet”, og et lite knippe representative saker, men ikke avveide fakta, skriver han i boka.
– Skyter vi spurv med kanoner, er noe av det jeg håper å spørre om ved å publisere denne boken, sier Larsson, som er kriminolog av utdanning.
– Fra min egen tid i Politidirektoratet husker jeg at vi i politiet nærmest fikk kastet midler etter oss hvis vi jobbet med organisert kriminalitet. Men kanskje skulle mer av pengene vært brukt på, ja, for eksempel på bekjempe familievold, som er minst like stort, kanskje større problem?, sier han.
Kriminologen ønsker også en debatt om de juridiske virkemidlene.
– Det tunge skyts for å bekjempe organisert kriminalitet, selv om begrepet ikke er utførlig definert eller fenomenet tilstrekkelig dokumentert, har ført til at andre viktige rettsprinsipper som personvern og rettsikkerhet har kommet i skvis, mener Larsson.