Av Morten E. Mathiesen / Foto: Stig M. Weston
Berit Reiss-Andersen er Advokatforeningens nye leder. Før hun ble advokat i 1987, hadde hun vært innom Statens utlendingsdirektorat som saksbehandler, Justisdepartementet som konsulent, og Oslo politikammer som fullmektig/adjutant.
– Det er mange ting jeg kunne blitt, men jeg har aldri angret på at jeg ble advokat. Jeg skjønte allerede fra dag én i retten at dette var riktig for meg. Alle advokater har ett område som de synes er spesielt inspirerende. Det morsomste jeg vet, er prosedyre. Det er min greie, og strafferett gir rik anledning til dette, sier Reiss-Andersen.
Hun sier den kommende rettshjelpsmeldingen blir en av de viktigste sakene for Advokatforeningen i tiden som kommer.
– Det hjelper ikke å ha rett, hvis man ikke får rett. Dette er en demokratisk rettighet man har krav på. Og den må gis av uavhengige advokater. Det er en forutsetning for at alle borgere skal få kvalitativ god rettshjelp. Det er greit at det offentlige dekker en del behov gjennom veiledning, men man kan ikke forvente at en offentlig saksbehandler skal informere om erstatningsmulighetene som finnes hvis den samme saksbehandleren har begått en feil.
En annen problemstilling hun trekker fram, er presset på advokatenes taushetsplikt.
– På straffeprosessens område er adgangen til å gå inn i taushetsbelagt materiale blitt utvidet, blant annet ved at Høyesterett har tillatt politiet å gi slike opplysninger videre til likningsvesenet. I Transocean-dommen ble siktedes samtykke strukket svært langt. Det er videre foreslått nye kontrollbestemmelser til skatte-, toll og avgiftslovgivningen, hvor forvaltningen kan gå inn å ta speilkopier av elektronisk lagrede opplysninger. Noe som også kan innbefatte korrespondansen med advokat.
Som et ferskt eksempel på at det foreslås tiltak i det godes tjeneste, men som kan true enkeltmenneskers rettssikkerhet, trekker hun fram et forslag fra barneombudet om at alle ansatte i frivillige organisasjoner som har med barn å gjøre, skal måtte legge fram politiattest. Denne attesten skal dessuten inneholde opplysninger om eventuelle henlagte saker.
– Så hvis jeg soler meg naken på verandaen, og naboen reagerer på dette ved å anmelde meg for blotting, vil dette hefte ved meg hvis jeg skulle søke jobb i en humanitær organisasjon, og selv om politiet selvfølgelig har henlagt saken. Dette er et eksempel på rystende forslag som man umulig kan ha tenkt gjennom konsekvensene av før det ble framsatt. Bare man definerer et godt formål, skal man altså gi avkall på helt sentrale rettssikkerhetsverdier. Barneombudets forslag innebærer å stemple folk på grunnlag av mistanke, og dette er metoder man kjenner igjen fra politistater, sier Reiss-Andersen.
Om juryordningen sier hun:
– Jeg har vaklet en del i synet på juryordningen, men er etter hvert kommet til at den bør beholdes. Sist Advokatforeningen uttalte seg om juryordningen, var foreningen delt. Jeg regner med at justisministeren i løpet av min periode som leder, kommer med forslag til endringer av juryordningen, og da skal vi ha en bred og prinsipiell debatt som jeg håper munner ut i et omforent standpunkt. Men det er ingen tvil om at dette er en krevende sak for foreningen. Uansett hva utfallet blir, håper jeg inderlig at man ikke bare flikker på loven ved å gjennomføre noen begrensede endringer, som å innskrenke adgangen til å bruke jury i visse saker, for eksempel i voldtektssaker.
Hele intervjuet med Berit Reiss-Andersen kan leses i papirutgaven av Juristkontakt (7-08)