Av Terje Kjeldsen, kvalitetssjef ved kriminalteknisk avdeling i Kripos
Justisdepartementet og Politidirektoratet har imidlertid flere ganger utredet eksisterende ordning bl.a. med hensyn på organisering, uavhengighet og habilitet, senest i 2004 (Backe-Hansen utvalget) og i 2006 (Hareide utvalget).
Begge utvalgene anbefalte tiltak som langt på vei samsvarer med NASs konklusjoner.
Foreløpig har ikke disse anbefalingene blitt realisert.
Når man leser artikkelen er det viktig å være klar over at forholdene i Norge innen kriminalteknikk og forensisk vitenskap (forensisk = som angår rettergang, domstolene) er forskjellige fra dem vi kjenner fra USA. Vi har annerledes lovgivning og prosedyrer for etterforskning og bevisbedømmelse, og vi har en totalt forskjellig tradisjon og praksis hva gjelder rettsbehandlingen.
Bl.a. har man i USA et vell av offentlige og private laboratorier som kappes om å bistå på kommersiell basis, mens man i Norge har valgt å samle ekspertisen i institusjoner (Rettsmedisinsk Institutt, Folkehelseinstituttet, Kripos) som er underlagt offentlig styring og kontroll.
Vi har også domstoler med høy grad av integritet som synes å kunne vurdere realiteten i bevisene, og sondre mellom reell og hypotetisk tvil.
Kvaliteten
Dette er selvfølgelig ingen garanti for at alt som gjøres i Norge nødvendigvis er perfekt. Vi må aldri miste fokus på at kvaliteten på bevisene må være høy, og at alt vi foretar oss må være gjenstand for kontinuerlig forbedring.
Det blir allikevel noe upresist når den amerikanske rapporten hevder at all kriminalteknikk som ikke dreier seg om DNA trenger grunnleggende forskning for å vurdere premissene for metodene, finne ut hvilke begrensinger som ligger i dem og hvor omfattende feilkildene er. Dette er forhold man alltid har vært opptatt av både i Norge og i resten av Europa.
Det er imidlertid viktig å skille mellom vitenskapelig basert forskning og en praktisk tilnærming til tenkte problemstillinger. Grunnforskning, statistikk og sannsynlighetsvurderinger er viktig for en enkeltstående bevisgjenstand, men man må huske på at det sjelden er den vitenskapelige undersøkelsen alene som avgjør en sak.
En tiltale og eventuell dom bygger ofte på en totalvurdering av en rekke forhold hvorav de tekniske bevis utgjør et større eller mindre bidrag.
Rammene
Hvordan er så rammene for kriminalteknikk i Norge? En generell tendens er man med et snevert miljø i et lite land med begrensede ressurser og erfaringsgrunnlag, må sørge for å ha et relevant og velfungerende referansenettverk. Kripos har valgt å prioritere deltakelse i ENFSI (European Network of Forensic Science Institutes). ENFSI består i dag av 55 medlemslaboratorier i 33 land i Europa, har en offisiell posisjon som kriminalteknisk rådgiver overfor EU, og arbeider for at kvalitetsnivået hos medlemmene skal være på topp i verdensmålestokk. Vi deltar i 12 av 16 faglige arbeidsgrupper i ENFSI hvor fokus er på fagrelaterte utfordringer, kvalitet og Best Practice.
Samtidig som man har en faglig referanseramme er det også viktig at man har kontroll på alle funksjoner som kan påvirke resultatet av en undersøkelse. Dette er et av punktene den amerikanske rapporten fokuserer på. Kriminalteknisk avdeling ved Kripos er akkreditert i hht den internasjonale standarden ISO 17025, og jobber kontinuerlig for å utvide denne godkjennelsen, samt også å sertifisere de ansatte og eksterne arbeidsoperasjoner (åstedsundersøkelser).
Et annet moment for å opprettholde et akseptabelt nivå for tjenestene, er at man følger med i den teknologiske utviklingen. Investeringer både i relevant instrumentering og i datahjelpemidler vil sammen med målrettet forskning og et kontinuerlig fokus på kvalitetsforbedringer, formentlig kunne bidra til å forhindre en utvikling av tilstander tilsvarende dem man nå mener å ha i USA.