To av tre norske kommuner har i dag ikke ansatt en jurist. I store deler av kommunal forvaltning er det ikke juridisk kompetanse tilgjengelig overhodet, skriver Egil Hustad Jakobsen.
Av Trond Egil Hustad Jakobsen, organisasjonsrådgiver i Norges Juristforbund
Norges Juristforbund setter derfor spørsmålstegn ved hvordan kommunene skal forvalte ressurser, rettigheter og plikter for innbyggerne og for kommunen selv uten å ha slik kompetanse i organisasjonen.
Jurister er rettssikkerhetsgarantister. Juridisk kompetanse bidrar til økt rettssikkerhet for borgerne i samfunnet. I en fersk undersøkelse gjort av Norges Juristforbund sier 62 % av landets rådmenn at rettssikkerheten for innbyggerne ville økt hvis en ansatte flere jurister.
Herunder sier rådmennene at rettssikkerheten for innbyggerne sammen med behovet for økt juridisk kompetanse er de viktigste grunnene til å ansette jurister. Både juristene og rådmennene viser til viktige saksområder der kommunene mangler juridisk kompetanse.
Innenfor barnevern, plan- og byggsaker og ekspropriasjon er det mangel på juridisk kompetanse i kommunene. Et nytt felt der vi ser et økt behov er fra skolesektoren. Gjennom økt bevisstgjøring og endringer i lovverket har klagene fra foreldre og elever økt betraktelig de siste årene.
Juristforbundets undersøkelser viser videre gledelige tall hva gjelder juristenes trivsel. 76 % sier at de trives ”godt” eller ”meget godt” med å jobbe i kommunal sektor. En hovedfaktor trekker ned. Juristene savner en juristkollega. En å prate med, en å diskutere med og en å spille på lag med. Men tilbake til det positive. En av hovedgrunnene til at jurister trives i kommunal sektor er at de får jobbe tverrfaglig. Ved å jobbe tverrfaglig må en tenke større enn et typisk spesialistperspektiv. Da må en i større grad finne gode løsninger ut fra større perspektiv enn utelukkende juridiske, samfunnsvitenskapelige eller byggfaglige standpunkt. I tverrfaglige miljøer skapes sikrere standarder for bedre samordning, bedre planer og bedre prosesser. Hvis da juridiske synsvinkler mangler, mister kommunen også viktige kritiske innvendinger.
Etikk, omdømme og samfunnsansvar er arbeidsfelt som flere og flere jurister tar del i. Våre tall viser deriblant at 1 av 3 jurister oppgir etikk som et arbeidsområde som de bruker tid på i jobben sin.
Norges Juristforbund merker selv dette trykket når vi arrangerer debattmøter og konferanser. Stadig oftere kommer det innspill på viktigheten av at jurister diskuterer og får faglig påfyll om etiske problemstillinger. Jurister brukes tradisjonelt sett mye til klagesaksbehandling og fagekspertise. Det er viktig, men en glemmer ofte at juristen også besitter annen viktig kompetanse for hele samfunnet. Glem derfor ikke at jurister er samfunnsengasjerte mennesker med høy kompetanse på lovverket og samfunnet for øvrig. Jurister har en bred og allsidig utdannelse som legger til rette for det.
”Å bygge landet nedenfra” har i norsk historie vært en læresetning for norske velferds og distriktspolitikere. Kanskje burde norske myndigheter på lokalt og nasjonalt nivå gå sammen om en felles dugnad for å rette opp rettssikkerhetsutfordringene i kommunene. En slik dugnadsinnsats må ha som premiss at innbyggerne har krav på rett saksbehandling, likebehandling og at samfunnets samlede ressurser brukes på en demokratisk forsvarlig måte. Norges Juristforbund utfordrer dermed myndighetene til en dugnadsinnsats for folks rettssikkerhet. Vi har ingen tid å miste.